Kommentar

Samerådet og Final Fantasy XIV

Det er viktig å avklare hva som fritt kan brukes, og hva som eies av andre

Det er noen juridiske problemstillinger rundt Samerådets klage på Final Fantasy XIV-kostyme.

Det har stormet rundt Square Enix og Samerådet i det siste.
Square Enix, Schjødt, montasje Gamer.no
Vis mer

Oscar Røseth Lindbäck, advokatfullmektig hos Schjødt
Eirin Tinnesand, advokatfullmektig hos Schjødt og
Johanne Førde, advokat hos Schjødt


Den 16. februar 2023 publiserte Samerådet et krav til Square Enix, et japansk spillselskap, om å fjerne et sett med digitale klesplagg fra spillet Final Fantasy XIV. Bakgrunnen for klagen er at klesplaggene vekker assosiasjoner til samefolkets folkedrakter, som ifølge Samerådet innebærer en uautorisert bruk av samefolkets kulturelle identitet.

LES BAKGRUNNEN: Samerådet krever at Final Fantasy XIV-kostyme blir fjernet »

Saken reiser interessante juridiske problemstillinger, uten klare svar. Et innledende spørsmål er om samene juridisk sett eier de immaterielle rettighetene til den samiske folkedrakten. Den norske sameloven § 1-1 fastslår at den samiske folkegruppe i Norge har en rett til å sikre og utvikle sin kultur i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter. Dette betyr at samefolket har en rett til å bevare, ha kontroll med, beskytte og utvikle immaterielle rettigheter til sin egen kultur, samt håndheve slike rettigheter, i tråd med FNs konvensjon om urfolks rettigheter artikkel 31:

Urfolk har rett til å bevare, ha kontroll med, verne og utvikle sin kulturarv og sin tradisjonelle kunnskap og sine kulturuttrykk, og også utrykkene for deres egen vitenskap, teknologi og kultur, herunder menneskelige og genetiske ressurser, frø, medisiner, kunnskap om dyr og planters egenskaper, muntlige overleveringer, litteratur, mønstre, sportslige aktiviteter og tradisjonelle leker, bildende og utøvende kunst. De har også rett til å bevare, ha kontroll med, beskytte og utvikle immaterielle rettigheter til slik kulturarv og tradisjonell kunnskap, og slike kulturuttrykk. (Vår understrekning)

Immaterielle rettigheter er på sin side ofte tidsbegrensede og kan nødvendiggjøre en rekke registreringsordninger og andre hindre før de kan håndheves. Opphavsretten gir en enerett til å disponere over originale verk en selv har skapt, men passer dårlig på kulturuttrykk som hører til kulturelle fellesskap og som har utviklet seg over lang tid. Urfolk kan også søke vern om tradisjonell kunnskap og kulturarv gjennom for eksempel fellesmerker, ansvarsmerker og Matmerks beskyttelsesordninger. Det er ikke helt lett å si om, eller til hvilken grad, samene har immaterielle rettigheter til de samiske folkedrakter.

Om samefolkets folkedrakter har en rettslig beskyttelse som kan håndheves, oppstår et oppfølgingsspørsmål om hvor langt vernet rekker, og hva som skal til før det blir tale om et ulovlig inngrep.

Mange spill tar utgangspunkt i en epoke, et område eller andre konsepter fra den virkelige verden. Slike rammer setter stemningen og bidrar til å gjøre spillet attraktivt og interessant. Om det kun er snakk om et klesplagg, et våpen, en virtuell by eller annet, så er elementene stort sett inspirert av eller hentet fra noe som andre i sin tid har skapt. I mange kontekster kan også involvering av reelle elementer være god reklame for konseptene som inkluderes. Hvor går grensen for slik bruk? Det er ikke et ukjent fenomen at man bruker kulturelle uttrykk i spill, og det er ingen grunn til å tro at bruken vil reduseres i tiden fremover.

Hvis det skal foretas en vurdering av om antrekket «Far Nothern Attire» i Final Fantasy XIV kan sies å være en ulovlig etterlikning av tradisjonelle, samiske plagg, bør det derfor gjøres en avveiing mellom samefolkets behov for å kontrollere egne kulturuttrykk på den ene siden, og spillindustriens kunstneriske frihet på den andre siden.

For en bransje i enorm vekst blir det viktig å avklare hva som fritt kan brukes og gjenskapes, og hva som eies av noen andre. Uklarhet om dette kan både gå utover spillindustriens kreative frihet, samtidig som det kan stå i veien for andres mulighet til å beskytte sine interesser. Regelverket kan dermed fremstå dårlig egnet til å beskytte de involverte partenes interesser.

Uten klare spilleregler, risikerer vi at det gjøres feil, enten på samefolkets eller spillindustriens – eller på begges – bekostning.


Dette er et leserinnlegg, og gir uttrykk for skribentenes mening. Har du lyst til å få din mening på Gamer.no? Dersom du føler du har noe som faller innenfor interesseområdene våre, send oss et debattinnlegg på e-post til editor@gamer.no.

Kommentarer (44)

Logg inn for å delta i diskusjonen.
Tråd
Malactica
2 år siden

Liker at dere tar i bruk fagfolk på slike saker, det kan gi meg ny innsikt og en annen vinkel en jeg har fått før. håper dere kan bruke fagfolk sånn som advokater i andre saker om spill.

Crazning
2 år siden

hvorfor skal samene sette seg selv i dårlig lys? mye bedre å møte de og be de inkludere samene i spillet som en kulturel del av skins. hele verden kunne jo blitt mer informert om samekulturen i Norge, hvis det da er denne drakten de prøver å etterligne...

BeThomas
2 år siden

Problemene her står i kø.

Hvem spesifikt skal "holde" denne rettigheten? Skal ett lite råd med samer bestemme for alle?

Hva er grensen for noe de skal kunne diktere bruken av? Spesifikke drakter? Noe som ligner? Hva er noe som ligner, hvor går grensen der? Å diktere lover og regler for ett enormt gråområde fungerer dårlig. Det er en grunn til at fartsgrensa er f.eks. 80 km/t. Ikke ca. 80 km/t.

Hele denne saken er dust.

Erlink
2 år siden

Savner kanskje en eller annen tydeliggjøring rundt skillet mellom å bruke disse mønstrene i en skildring, f.eks. som et ledd i historiefortelling i et kommersielt produkt, og at mønstrene ER produktet som selges. Vil tro det er relevant for en slik avveining.

knutinh
2 år siden

Er dette den såkalte ILO-konvensjonen som var ganske kontroversiell? Jeg mener at andre land ikke ble med fordi det fremstod som litt vilkårlig hva man egentlig forpliktet seg til?

«Konvensjonen fastslår en rekke særrettigheter til grupper av mennesker fordi de er urfolk. Den forplikter stater til å konsultere med urfolk i alle saker som berører deres kulturelle arv og livsform.

Per 8. desember 2022 har 24 land ratifisertavtalen.

Norge ratifiserte konvensjonen i 1990 og er det eneste landet med samisk befolkning som har ratifisert konvensjonen. Russland, Sverige og Finland har altså ikke sluttet seg til avtalen.….

Det finnes ingen offisiell, internasjonal definisjon av urfolk«

https://www.fn.no/om-fn/avtaler/urfolk/ilo-konvensjonen-om-urfolks-rettigheter

Siste fra forsiden