Det er lettere enn noensinne å sverge til PC-en som spillmaskin. Sett bort fra enkelte store konsollsatsinger slippes det meste på den svært så levedyktige plattformen, og stadig flere tidligere konsolleksklusive spill strømmer også på. Det har rett og slett aldri vært et så bredt utvalg av spill på plattformen med nå.
At det likevel er noen skår på veien er ikke til å stikke under stol. En PC er fremdeles ikke like enkelt som en konsoll, og kommer neppe til å bli det med det første heller. Men med noen justeringer er det mulig å sette opp PC-en slik at det meste får så sømløst som mulig. Vi gir deg en hel del tips til hvordan du klan koble sammen PC-en din og TV-en din for å få en så god sofaopplevelse som mulig.
TV og kabler er viktig
Ytterst få – ja, nesten ingen – grafikkort som er aktuelle i dag mangler HDMI-utgang. Dette har gjort det superenkelt for forbrukere å sende både video og flerkanalslyd ut fra PC-en sin, i motsetning til tidligere da man måtte sende video via én kabel og lyd via en annen. Selvfølgelig er det også smart å ha sett på hva som gjør en TV særlig egnet til spilling før et innkjøp av TV.
Selv om det kanskje ikke høres ut som all verdens styr, er det mye lettere å ha én kilde å forholde seg til når man plugger kabelen inn i recieverannlegget. Husk også at det ikke nødvendigvis er slik at dyrere HDMI-kabler er bedre, selv om du som regel får bedre byggekvalitet med mer dyre kabler. Det eneste du må passe på er at kabelen drar nytte av den HDMI-standarden grafikkortet ditt og TV-en din støtter.
Skulle du ikke ha HDMI-utgang fra grafikkortet kan du antageligvis bruke en VGA-kabel eller en DVI-kabel for å overføre video, og mest sannsynlig en mini-jack-kabel for å overføre lyd. Merk at du her vil få best videoresultat med en DVI-kabel, ettersom VGA kun overfører analoge videosignal og dermed lettere kan forringe bildet.
Er du blant de med både en ny TV og et nytt grafikkort kan det hende du kan nå høyere oppløsninger enn 1920x1080, men da kun med HDMI. Både DVI og VGA runder av på 1920x1200, mens man med nyere HDMI-standarder kan få til såkalt 4K-oppløsning, altså 4096x2160. Mest sannsynlig holder TV-en seg til 3840x2160 på grunn av sideforholdene. Dette fordrer selvfølgelig at TV-en din støtter oppløsninger over 1920x1080, og at HDMI-kabelen støtter en standard som er nyere enn HDMI 1.4, og helst HDMI 2.0.
Et annet aspekt man må ta høyde for er nemlig bildefrekvensen. De fleste nymotens TV-er klarer minst 1920x1080 i 60hz. Dette betyr at TV-aparatet kan tegne 60 bilder i sekundet, noe som igjen betyr at man kan få utbytte av spill med en bildefrekvens på opp til 60 bilder i sekundet. For 4K-formatet må man ha HDMI 2-0-kompatible kabler og enheter for å få til 60hz, og ettersom et er relativt ferskt er det ikke sikkert at TV-en din takler det. HDMI 1.4 takler kun 4K i 30hz, noe som begrenser deg til 30 bilder i sekundet.
Selv om HDMI er enkelt, er det er likevel noen justeringer som kan gjøres for å perfeksjonere bildet. Den vanlige kalibreringen av TV-en er selvfølgelig grei å gjøre for å få best bilde. Her kommer man likevel som regel til en korsvei der man må velge mellom hva som er viktigst: lite etterslep eller bedre bildekvalitet.
De fleste nymotens TV-er har en instilling som kalles «Game mode» eller tilsvarende. Det «Game mode» i praksis gjør er å luke ut enkelte ting som krever ressurser, slik som fargebehandling, hertz eller støyredusering, til fordel for et kortere inputetterslep. For deg som spiller vil du merke dette i at det tar kortere tid fra du trykker på kontrolleren til handlingen utføres på skjermen. Selv om det kan være snakk om milisekunder, er det merkbart – særlig i spill som krever kjappe reflekser.
Merk at hver TV er forskjellig. Noen er bedre på inputetterslep enn andre, så det er ikke gitt at Game mode på magisk vis gjør TV-en din bedre. Her er det nok lurt å prøve seg frem for å finne ut hva som gavner spillopplevelsen, og hva man selv foretrekker. Spiller man for eksempel mest turbaserte spill kan det være en fordel å styre unna Game mode.
Big Picture Mode er et flott TV-grensesnitt
På PC-markedet nå eksisterer det en hel del ulike klienter for PC-spill. Den mest kjente av disse er Steam fra Valve, og det er også den eneste som til dags dato har fokusert særlig på brukeropplevelsen når man kobler en PC til en TV.
Høsten 2012 slapp Valve Big Picture Mode til Steam. Dette var et eget brukergrensesnitt særlig tilpasset større skjermer og bruk av kontrollere. Mens Steams vanlige grensesnitt vektlegger mus og tastatur, er Big Picture Mode mye lettere å navigere med en kontroller.
Det er et par ting å tenke over her. Ønsker du å bruke PC-en din til annet enn spilling, og ønsker du å bruke mus og tastatur? I så fall er nok ikke Big Picture Mode det beste valget for deg. Ønsker du derimot å spille spill stort sett med en kontroller, og ønsker å la PC-en fungere som en dedikert spillkonsoll, kan du i praksis gå så langt som å sette opp grensesnittet slik at maskinen åpner Big Picture Mode med en gang operativsystemet starter.
Dette gjør du ved å huke av for to ting i Steams instillinger: Under «Interface» velger du «Start Steam in Big Picture Mode», og «Run Steam when my computer starts». Har du i tillegg huket av for at Steam skal huske passordet ditt på innloggingsskjermen, går alt av seg selv, og du kommer deg inn i modusen bare ved å skru på maskinen.
Ønsker du å ha mer kontroll over situasjonen, kan du starte Big Picture Mode på to andre måter: ved å trykke på kontrollerikonet øverst til høyre i Steam, eller holde inne Xbox-knappen på Xbox 360- eller Xbox One-kontrolleren.
I Big Picture Mode er det lett å se hvilke spill som støtter kontrollere og ikke. Dette signaliseres med to ikoner. Ionet med en kontroller som er delt i to på skrå forteller at spillet støtter kontrollere, men at enkelte partier av spillet helst bør – eller må – navigeres med mus og tastatur. Ikonet som viser en hel kontroller vitner på sin side om at alt i spillet kan justeres med en kontroller.
