Spillåret 2019 - Øyvind Steinkopf Sund

Katana Zero

Sjanger: Plattformspill

System: PC

Utvikler: Askiisoft

Kommer: Mars, 2019

Her kommer en todimensjonalt pikselert platformspill med stor selvtillit og masse herlig action. I Katana Zero spiller du hva som ser ut til å være en leiemorder i et herlig neo-noir-by. Du er derimot ikke en typisk leiemorder med pistol og lang sort frakk, men en vaskeekte samurai med kjortel og katana-sverd.

Dette mens både skurker og politi forsøker og stoppe deg. Basert på den heseblesende gameplay-traileren ser det ut som vi får kose oss med både superkrefter og manipulering av tid, og hvis musikken i traileren er en indikasjon, blir all denne galskapen tonesatt til mørk men fengende synthmusikk.

Samtidig ser det ut som om det ligger en dypere historie under blodbadet. Utvikler Askiisoft lover oss en «utradisjonell historie fortalt gjennom filmatiske mellomsekvenser sydd inn i spillingen, med tvister og vrier frem til en overraskende slutt». Hvis Askiisoft klarer å levere på dette punktet, kan dette, sammen med den fantastiske gameplayet de har vist frem, fort bli en av årets definerende indiespill.

I fjor imponerte Iconoclasts med sin blanding av vanntett plattformspilling og dyp historiefortelling, og året før var Hollow Knight den ubestridte mesteren av akkurat denne kombinasjonen. Jeg er mer enn klar for et nytt spill med samme kvaliteter, og jeg satser på at Katana Zero blir nettopp et slikt spill.

The Outer Worlds

Sjanger: Action- og rollespill

System: PC, PlayStation 4 og Xbox One

Utvikler: Obsidian Entertainment

Kommer: En gang i 2019

I takt med at Bethesda Softworks har mistet moment og velvilje med sine mildt sagt entusiastiske tilhengere, kommer det utfordrere frem for å konkurrere med Bethesda om å lage enda bedre utgaver av den nå velprøvde retroapokalypse-formelen.

Obsidian, som nylig avduket detkommende action-rollespillet The Outer Worlds, er ingen jyplinger. Obsidian ble i sin tid grunnlagt av sentrale ansatte fra studioet Black Isle, som var utviklerne bak de to første Fallout-spillene, før Bethesda kjøpte opp rettighetene til serien og gav ut Fallout 3. I mellom Bethesdas Fallout 3 og 4 lagde Obsidian det kanskje beste spillet i serien i form av Fallout: New Vegas.

Derfor er det stor grunn til være optimistisk i forkant av lanseringen av The Outer Worlds. Spillet foregår i en tid hvor mennesker har befolket andre planeter, og du spiller som en romfarer som ender opp i en av romkoloniene. Dette er forhåpentligvis starten på mange storslagne og humørfylte eventyr i hva som ser ut til å være et meget tiltalende spillunivers.

Jeg ser også frem til å få tilbake rollespillmekanikkene Fallout-formelen, med ferdighetstre og et fraksjonssystem hvor du faktisk må ta valg underveis som får konsekvenser for ditt forhold til de andre fraksjonene – akkurat som i Fallout: New Vegas. Obsidian er virkelig studioet som kan få dette til, så jeg gleder meg veldig til å spille The Outer Worlds.

Atomic Heart

Sjanger: Action- og eventyrspill

System: PC

Utvikler: Mundfish

Kommer: En gang i 2019

Hvis Obsidian tar Fallout-formelen og skrur den opp til 10, tar det nye russiske studioet Mundfish opp til 11 og vel så det. Basert på den herlige, ti minutter lange traileren fra i fjor ser Atomic Heart som en blanding av Fallout, Bioshock og S.T.A.L.K.E.R: Shadow of Chernobyl, sammen med en god dose inspirasjon fra den glimrende Alex Garland-filmen Annihilation.

Men DNA fra Fallout-serien er mest tydelig, men fiendene er enda rarere, miljøene er forvridde og farlige etter hva som enn har inntruffet her, og ikke minst – de amerikanske radioslagerne fra 50-tallet er byttet ut med nasjonalistiske hymner og romantiske russiske traller.

Basert på traileren kan Atomic Heart bli en temmelig intens affære, hvor farer lurer rundt hvert hjørne og tar mange forskjellige former. Samtidig ser det ut som spilleren får tilgang på kinetiske krefter av typen vi kjenner igjen fra blant annet Bioshock-spillene. Det er tydeligvis mellom mye merkelig som rører seg i verdenen vi får utforske i Atomic Heart. Helt siden S.T.A.L.K.E.R: Shadow of Chernobyl har jeg savnet et førstepersons skytespill med skrekkelementer og surrealistiske innflytelser.

Hvis spillet er godt realisert rent teknisk, og har en fullt realisert verden forbi hva vi har sett i traileren, kan Atomic Heart stjele mye heder og ære som foreløpig er reservert for The Outer Worlds.

Hytale

Sjanger: Sandkasse/utviklerverktøy

System: PC

Utvikler: Hypixel Studios

Kommer: Juni, 2019

Minecraft har i mange år vært et verktøy for kreative mod-skapere, som kollektivt har injisert Minecraft med nytt og liv og nye muligheter. Nå har noen av de fremste mod-skaperne kommet sammen for å lage et nytt spill hvor mulighetene, basert på den herlige traileren, er tilsynelatende uendelig.

I tillegg til den velkjente Minecraft-byggingen, kommer Hytale med langt flere rollespill- og eventyrelementer. Alt er med andre ord skrudd opp til hundre, med muligheter for å lage egne hendelsesforløp og oppdrag, i tillegg til å lage og redigere machinima-videoer.

For vordende historiefortellere der ute, kan Hytale bli et fantastisk verktøy for kreative spillere som ønsker å uttrykke seg med egne historier. Jeg kan allerede se for meg Youtube-serier laget av spillere med sine egne helt egne historier – alt fortalt gjennom blokker og blokkfigurer laget i Hytale.

Hytale ser i det hele tatt ut som et herlig spill og skaperverktøy kombinert. Med tanke på hvor bredt Minecraft har favnet i løpet av sin levetid, er det godt mulig at Hytale får den samme type appellen, men samtidig er det mulig spillet blir for komplekst for andre enn de spesielt interesserte. Jeg elsker brukerskapt innhold og programvare som legger til rette for dette, så jeg kommer til å holde et tett øye med Hytale i året som kommer.

Town

Sjanger: Rollespill

System: Nintendo Switch

Utvikler: Game Freak

Kommer: En gang i 2019

Nintendo annonserte dette tilsynelatende beskjedne rollespillet i en av sine Direct-sendinger i fjor, og stort mer har vi hverken fått se eller høre siden. Spillet er et rollespill av den søte typen, med monsterkamper og bybygging som en del av oppskriften.

Hovedgrunnen til at jeg er såpass interessert i Town, er nok at det er laget av Game Freak – studioet bak hovedspillene i Pokémon-serien. Game Freak kan mer enn bare Pokémon, og har tidligere laget flotte spill som Giga Wrecker, HarmoKnight og Drill Dozer. Town blir Game Freaks første spill til Switch, og en fin oppvarming til Pokémon-spillet på Switch som også forhåpentligvis kommer i løpet av 2019.

Jeg håper likevel dette blir mer enn ei venteskive, da Game Freak har vist tidligere at de kan sjonglere det evigvarende Pokémon-ansvaret med å lage meget gode spill som benytter seg av helt andre ideer enn hva vi ser i lommemonster-spillene.

Town kommer nok ikke til å skape særlig til bølger i 2019, men jeg gleder meg veldig til å kose meg med å forsvare og bygge opp min egen by, forhåpentligvis tonesatt til koselig og fengende musikk. Town kan bli et ypperlig spill å spille med Switch-konsollen på tur. Jeg reiser mye med tog og fly for tiden, så jeg tar gjerne mange hyggelige, avslappende spilløkter med Town i 2019.

Etherborn

Sjanger: Plattform- og gåtespill

System: PC

Utvikler: Altered Matter

Kommer: En gang i 2019

Jeg er mildt sagt svar for kunstneriske plattformspill. Gris kom på tampen av fjoråret og endte opp med å bli et mine absolutte favorittspill fra 2019. Her kommer utviklerne i Altered Matter med en kunstnerisk plattformspill for å ende alle kunstneriske plattformspill. I Etherborn spiller du en navnløs, eterisk skapning som nettopp har blitt født inn i en like eterisk verden, bygget på tredimensjonale flater i et tilsynelatende endeløst rom.

Målet med reisen er nok som den er i mange spill med samme kvaliteter – å finne seg selv. Det høres alltid noe flåsete ut på papiret, men spill som Journey, Gris, Child of Light og What Remains of Edith Finch treffer meg like hardt hver eneste gang. Det bare en formel som virker på meg, og jeg går aldri lei, så jeg tar gjerne i mot nok et spill som tar en på en vakker, introspektiv reise. Om gåtene underveis er smarte og godt utformet, er det selvsagt en stor bonus.

Reisen på veien til målet ser da ut til å være fylt med tredimensjonale puslespill og plattformnavigering, hvor bruk av tyngdekraft visstnok spiller en viktig rolle. De surrealistiske brettene, inspirert av modernistiske kunstnere som M.C Escher, er vidstrakte og vakre – forhåpentligvis med vakker, meditativ musikk. Et vellykket plattformspill med kunstneriske kvaliteter er ikke komplett uten et tilsvarende kunstnerisk lydspor.