Det finnes mange regimer som ikke burde ha sittet med makten. De undertrykker ofte sine egne folk, og ser også ut til å ha en merkelig forkjærlighet for å gjøre verden til et farligere sted for oss som i utgangspunktet ikke er uheldige nok til å bo i landene deres. Dessverre er det ofte svært vanskelig å få kvittet seg med disse maktsyke slaskene. Her kommer Rico Rodriguez inn i bildet. Hvis du tjener til ditt daglige, gullforgylte brød som kjip diktator bør du passe på. Han er nemlig en ekte enmannsrevolusjon, og når han først er kommet inn i landet ditt gir han seg ikke før alt du har tvunget folket til å bygge er jevnet med jorden.
En ny diktator står for fall
I Just Cause 2 har Rico havnet i Panau, en øynasjon et eller annet sted i Stillehavet. Her hersker diktatoren Baby Panay, og man mistenker at han har klart å overtale Ricos tidligere overordnede, Tom Sheldon, til å bli med på laget. Ricos jobb er å finne ut hva som har skjedd, og om nødvendig kverke sin gamle sjef. Men det tar selvsagt ikke lange tiden før han har utryddet hundrevis av regjeringssoldater og sørget for flere Hollywood-eksplosjoner enn vi fikk i den direktesendte Shock & Awe-kampanjen.
Som sin forgjenger er Just Cause 2 et åpen verden-spill. Det minner altså litt om Grand Theft Auto IV, men arealet det hele foregår i er mye, mye større. Panau er mildt sagt gigantisk, og inneholder alt fra enorme, snødekte fjellkjeder til stekende ørkenområder og tropiske regnskoger. Du kan dra hvor du vil, og hvis du for eksempel finner ut at du skal kapre et jagerfly fra en av Panaus flyplasser og se hvor lang tid det tar å fly på kryss og tvers av nasjonen, kan du fint gjøre det. Revolusjonen er høflig nok til å vente.
Som mange andre virtuelle sandkasser, er Just Cause 2 fylt til randen av forskjellige kjøretøyer. Her er det mye snadder. Du kan ta kontroll over alt fra små, simple mopeder til gigantiske passasjerfly, og spillet har massevis av unike saker og ting som du kan kose deg med. I sniktitten min klaget jeg litt over kjøremodellen til bilene, som virket litt vinglete. Men dette hadde jeg ikke problemer med i fullversjonen, og generelt er kjøretøyene morsomme å ha med å gjøre. Det er riktignok litt mange biler som er litt for trege til at de er nyttige, og jeg skulle for eksempel ønske helikoptrene var litt raskere.
Det positive med helikoptre og fly i Just Cause 2 er imidlertid at du ikke trenger å bry deg med selve landingen. Du har nemlig en ryggsekk full av fallskjermer, så når du er der du vil være er det bare å hoppe ut i luften og stupe ned mot bakken. Det at flyet til flere hundretalls millioner kroner fortsetter rett inn i en fjellvegg er ikke ditt problem – det er flere der det kom fra. Mange flere.
Glem realismen
Men fallskjermhopping er langt fra det eneste stuntet du kan utføre. Tidlig i spillet må du og en full svenske rømme fra regjeringssoldatene. Han setter seg bak rattet på rømningsbilen, og informerer deg hjelpsomt om at du bør hoppe opp på biltaket fordi du «slåss bedre derfra». Og jo, det gjør du utrolig nok. Ikke bare får du fri utsikt til å skyte akkurat dit du vil, men du kan skyte ut supersterke festekabler. Jages du i en bil? Ikke noe problem. Skyt den ene enden av kabelen på den forfølgende bilen, skyt den andre på bakken ved siden av, og vips får fienden en smertefull bråstopp på forfølgelsen.
Du kan faktisk når som helst hoppe opp på taket til en hver bil og gjøre det samme – også om du er føreren. Da er det selvsagt lurt å hoppe inn bak rattet igjen før du kolliderer med noe, men du kan også bruke metoden til å hoppe over på en annen bil eller gjøre noe annet lurt. Det er heller ikke bare biler som har denne muligheten, det samme gjelder andre fremkomstmidler. Her kan du faktisk stå på taket til et jagerfly og kaste granater for å mørne fienden på bakken under deg, før du selv hiver deg ut med fallskjerm. Eller bruker kabelen til å slenge deg over til et jagende fly, for så å gi piloten en god porsjon bank og overta førersetet hans.
Denne kabelen er nesten absurd nyttig. Den kan blant annet brukes som slengtau, eller til å gripe fatt i fiender og kaste dem avgårde, som i Bionic Commando. Men du kan også gjøre mer interessante ting med den. For eksempel kan du feste den ene enden i én bil, den andre i en annen, og så bruke den som slepetau. Og biler er selvsagt ikke det eneste som kan slepes (eller slepe, for den saks skyld).
Just Cause 2 er med andre ord rimelig overdrevent og urealistisk, og det er på mange måter nettopp dette som gjør spillet så moro. Dette er et spill der alt er lov, og hvor du oppfordres til å ta stadig mer absurde metoder i bruk for å oppnå målene dine. Tenk deg Grand Theft Auto på sitt villeste, og gang det med ti.
