Grisk sjef
Som seg hør og bør kan du oppgradere dine våpen og din UFO hos sjefen din, Pox. Grådig som han er så koster dette Crytpo 137 ressurser som han har samlet inn på Moder Jord. Disse ressursene er selvsagt DNA, og vil du komme langt må du passe på å suge ut nok hjerner fra dine uskyldige ofre. Du kan også spille en rekke minispill på de ulike brettene, hendig om du nettopp har mislykkes i å klare brettets hovedmål. Alt handler om DNA-opptjening, til og med små bonuser du finner rundt om kring gir deg mer å rutte med.
Pox befinner seg på moderskipet, som øyensynlig går i bane rundt jorden. Her kan du som nevnt oppgradere alt du har av utstyr, stadig nye oppgraderinger blir tilgjengelige utover i spillet. I tillegg kan du ta et dykk i arkivet (se tidligere filmsnutter fra spillet). Spillet lagres her og du har en hendig oversikt over tilgjengelige, og fullførte, oppdrag. Pox er dessuten fornøyelig frekk i kjeften.
Feil inntrykk
Brettene kan ikke lagres mens du spiller dem, noe som egentlig er et irritasjonsmoment i et spill som Destroy All Humans. Nei, det er ikke veldig vanskelig, men når du først står fast kan frustrasjonen velle opp i deg. Klarer du ikke den siste oppgaven på et brett, så er det rett tilbake til start. Dette kan bety at du må repetere en rekke trivielle oppgaver om som underholder deg én, maks to, ganger. På den annen side forlenger dette spillets levetid, men det er slettes ikke alltid dette er positivt.
Selve brettdesignet gir inntrykk av frihet, der det i virkeligheten er ganske lineært. Nederst i høyre hjørne har du et hendig kart som hele tiden viser vei til hovedmålet. Følger du dette slavisk vil spillet raskt være over. Ta deg derfor tid til å utforske litt hvis det er rom for det. Bonuser ligger nemlig spredd over alt, sammen med de nevnte minispillene. Vi savner større kart og flere valgmuligheter, men når spillet fokuserer så sterkt på ett hovedoppdrag per brett så er det kanskje like greit at verdenen ikke strekker seg over flere kvadratkilometer.
Herlig analsonde
Visuelt sett er Destroy All Humans tilfredsstillende og svært tro mot den tidsperioden spillet omhandler. Fysikken imponerer mest, og det er en sann glede å se artsfrender bli slengt veggimellom av UFO-ens ”kidnappingstråle”. Selv om brettene er litt for små er de som sagt fint designet, måten du kan bruke hus som springbrett er god. Våpeneffektene er det som imponerer mest, og de vil garantert gi deg en god latter. Spesielt analsonden ga meg smilehull, mens desintegratoren viste de største grafiske musklene.
Lyden er helt sentral for dette spillet, den formidler nemlig mye av humoren som hever opplevelsen et par hakk. Stemmegivningen til Crypto 137 og sjefen hans er helt genial, både dialogene og monologene gnistrer. Videre får du enkelte morsomme fraser servert når du leser de dumme jordboerenes tanker. Ellers er våpeneffektene kule og musikken grei når den først markerer seg. På minussiden finner vi overlappende dialog som ofte skaper både forvirring og frustrasjon.
Konklusjon
Tar du vekk humoren i Destroy All Humans, så tar du vekk spillets sjel. Det er svært vanskelig å inkludere større doser morsomheter i spill, men utvikler Pandemic har virkelig lykkes i dette tilfellet. Både dialogene og enkelte av de grafiske fremstillingene presenterer definitive gullkorn rent spillhistorisk. Kontrollene er også gode, selv om enkeltelementer skaper litt trøbbel. Problemet er at resten av opplevelsen ikke føles like fullendt, dette spillet kjører du neppe igjennom mer enn én gang. Brettene er nemlig svært begrensede og variasjonen i oppdragene blir etter hvert for liten. Destroy All Humans er en fornøyelig, dog noe ensformig og kort, spillsnack.
