Anmeldelse

Destroy All Humans

I de fleste spill der romvesener er involvert skal disse drepes. I friske Destroy All Humans er flisa snudd, og menneskeheten er målet.

Side 1
Side 2

All sannsynelighetsberegning antyder at vi ikke er alene i universet. Om vi en gang i fremtiden får nærkontakt av tredje grad, hvordan vil våre utenomjordiske besøkende oppføre seg? Snakker vi om speilbilder av oss selv, eller Homo Sapiens som har kommet lengre i den vitenskapelige utviklingen? Eller er det kanskje bare klumper med slim som kommer farende ned fra himmelen, med løfte om evig vennskap. Uansett hvordan det blir, la oss for guds skyld håpe at vi slipper den usympatiske og manipulerende Cryptosporidium 137 (Crypto blant venner). Han har nemlig svært lite til overs for vesener som oss, noe han demonstrerer til gangs i Destroy All Humans.

DNA
Det Furonske Imperiet består av kloner, dette grunnet en total mangel på kjønnsorganer hos rasen. Problemet er at jo mer man kopierer, jo dårligere blir kopiene. Merkelig nok har alle mennesker rester av furonsk DNA dypt inne i sin genetiske kode, og det er dette Crypto 137 får i oppdrag å skaffe til veie. Hans bror, Crypto 136, døde allerede ved landing på jorden. Ansvaret på 137 er derfor tungt, men han tar like fullt fatt på oppgaven med sadistisk godt mot.

Det første Crypto 137 må finne ut av er hvilke rase som er den ledende på jorda. Valget faller tidlig på en liten flokk kuer, men dette viser seg raskt å være et bomskudd. Frustrert bestemmer Crypto 137 seg for at våre rautende venner skal belønnes med en luftetur, og du sitter fra starten av smilende bak kontrollspakene (kontrollene er for øvrig, med enkelte unntak, gode og lettfattelige). Ikke lenge etter kommer den lokale bonden farende med hagla si, og ”krigen” er i gang. Utover i spillet skal du ødelegge, kidnappe, desintegrere, hypnotisere og suge hjerner ut av skallen på folk. Livet som romskapning er hardt, ingen tvil om det.

Tankekraft er viktig for vår helt, uten denne ville oppdragene vært dødfødte alle som én. Crypto 137 har en kraftig hjerne, og menneskene er lette å kontrollere når du først får dreisen på de ulike finessene. Du kan lese tankene deres, hypnotisere dem, og ikke minst ta samme form som denne patetiske livsformen. Fenomenet heter ”holobob”, og du glir som menneskeklone rett inn i de ulike miljøene. Crypto 137 kan ikke holde seg slik lenge, siden formskiftet krever enormt med konsentrasjon. Du må derfor stadig vekk suge mental kraft fra andre personer, og det er i den sammenhengen du leser deres forunderlige tanker. Noen oppdrag går ut på å ta over personer som kan manipulere andres handlinger, meget intuitivt og ikke minst spennende.

Trusselnivå
Myndighetene er klar over den overhengende utenomjordiske trusselen og er raskt på pletten om vår lille grå venn sine eskapader blir litt i overkant. Det er fire trusselnivåer, og som i GTA avhenger disse nivåene av hvor mye kaos du skaper. Går du rolig rundt som en ”vanlig” mann i gata (”holobob”) vil lite true din misjonering. Om du veiver med våpenet og ødelegger alt du ser, ja du kan sikkert tenke deg resultatet. Men å være romvesen skal da heller ikke være en stillegående og kjedelig affære, gå og legg deg Sam Fisher! Vi vil ha høye eksplosjoner og smerteskjærende skrik!

Våpenutvalget i starten er kanskje skralt, men du lever lenge på de begrensede rammene disse presenterer. Din trofaste Zap-O-Matic takler det meste av tidlige trusler, og analsonden hjelper godt til med å innhente flyktende bønder. Du kan også ta en svingom med din lille UFO, og resultatet kan bli katastrofalt for alle unntatt piloten. Selv om dette skaper en illusjon av frihet er spillbetingelsene strenge, du kan for eksempel ikke lande hvor du vil på brettet. Selv i luften er du truet, militære stridvogner og antiluftskyts forsøker å sprenge deg i luften, men lykkes sjeldent.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden