Lifeless Planet er bygd på et utrolig sterkt konsept. Du spiller en amerikansk astronaut som er med på en ekspedisjon til en fjern planet. Det er i praksis en enveistur, men alle målinger tilsier at planeten har rikelig med oksygen i atmosfæren og massevis av liv. Landingen går imidlertid hardt for seg, og slår deg ut. Når du våkner oppdager du at ting ikke er helt som de skal.
Ikke bare er de andre ekspedisjonsmedlemmene tilsynelatende borte, men planeten er en eneste stor ødemark – og atmosfæren kan du ikke puste i. Og ting blir raskt mer forvirrende. Mens du leter etter de andre astronautene kommer du over en bok, skrevet på russisk. Og så finner du en fraflyttet bygd. På en livløs planet mange lysår fra jorden. Hva i alle dager er det som skjer?
Klarer ikke å følge opp
Jeg ble umiddelbart revet med av introduksjonen, men dessverre klarte ikke spillet å følge opp den sterke starten. Lifeless Planet kan best beskrives som et tredjepersons utforskningseventyr med mye fokus på plattformhopping, men verken utforskningen eller plattformhoppingen fungerer særlig godt – og handlingen er heller ikke så interessant som den virker ved første øyekast.
Plattformhoppingen er spillets største svakhet. Du styrer nemlig ikke noen typisk spillhelt, men en mann i en bevegelseshemmende romdrakt. Du har mulighet til å gi deg selv litt ekstra fart ved hjelp av en liten rakettmotor, og når spillet bestemmer at du skal få lov til det kan du gjøre dette flere ganger på rad, men det føles alltid litt klumsete når du hopper fra avsats til avsats. Problemet er at det samtidig er mange sekvenser som krever høy presisjon og raske reflekser, og når straffen for å feile er en umiddelbar død kan det raskt bli frustrerende.
Det er for all del ikke slik at plattformhoppingen er så fryktelig vanskelig, eller at du vil stange hodet i muren i timevis, men den er heller ikke særlig underholdende. I gode plattformspill er det å bevege seg gjennom miljøene grunnleggende moro i seg selv, og et plattformspill kan godt være beintøft så lenge grunnmekanismene underholder. Men når de ikke gjør det blir det bare irriterende når man feiler og må gjøre ting flere ganger, og det er dette som skjer i Lifeless Planet.
Spillet blander noen ganger inn gåter, men de er såpass enkle at de verken utfordrer eller underholder. Hvis du må ødelegge en hindring vet du at det ligger sprengstoff klart til å brukes noen meter unna. Hvis du trenger «strøm» vet du at mekanismen du trenger, og det du må ha for å fyre den opp, er å finne i enden av ledningen. Noen ganger må du dytte litt rundt på steiner og slikt, blant annet for å nå nye steder, men heller ikke det er spesielt utfordrende eller artig.
Kunne vært mye bedre
Jeg må samtidig påpeke at Lifeless Planet sjeldent er direkte plagsomt å spille. Det er bare ikke så veldig givende heller. Og der et spill som Among the Sleep i alle fall delvis kan komme unna med banale og uengasjerende spillmekanismer, fordi det scorer så sterkt på andre områder, har ikke Lifeless Planet så mye som kan redde det.
For jo, det er tidvis veldig fascinerende, og enkelte steder er utrolig stemningsfulle, men det hører til unntakene. Miljøene gir ofte illusjonen av å være åpne, men i realiteten er det stort sett alltid bare én vei videre. Spillet mangler dessuten de detaljene og hemmelighetene som hadde gjort miljøene interessante å utforske. Den livløse planeten er stort sett akkurat det: livløs. Vi trasker gjennom en kjedelig ørken, uten så mye spennende å se på underveis. Om miljøene hadde vært grafisk imponerende kunne det kanskje fungert bedre, men det er de heller ikke.
Historien, som generelt fortelles på litt kjedelig vis gjennom lapper og logger som man finner underveis i miljøene, er dessuten vanskelig å involvere seg i. Hovedhandlingen er ganske forutsigbar, og resten blir for diffust – det virker som spillet har noe interessant på hjertet, men jeg får aldri helt med meg hva det prøver å si. I tillegg tar det seg alt for god tid, og mesteparten av tiden dreier spillet seg hovedsakelig om å komme seg fra A til B, ikke å finne ut av planetens mysterier.
Så hva sitter vi egentlig igjen med da? Egentlig ikke så mye. Jeg brukte rett under fire timer på å fullføre Lifeless Planet, men på tross av den korte spilletiden følte jeg at spillet var minst én time for langt. Spillet startet veldig sterkt, men jo lenger jeg kom jo mer håpet jeg at det hele snart var over.
Ikke noen katastrofe
Samtidig sitter jeg med en følelse av at når jeg nå har skrevet ned alt jeg synes spillet gjør galt, gir jeg et inntrykk av et spill som er litt dårligere enn det faktisk er. Jeg står ved all kritikken, men helhetsinntrykket var likevel ikke så mørkt som den kanskje gir inntrykk av. Det sterke konseptet bærer opplevelsen en stund, og spillet glimter noen ganger til med sekvenser som er ekstra stemningsfulle eller interessante. Musikken og lydene er også med på å heve opplevelsen et par hakk, og jeg er fortsatt til en viss grad glad jeg har opplevd og fullført dette spillet.
Jeg tror problemet er at utvikleren har prøvd å gjøre spillet større enn konseptet kanskje tillater. Kanskje har han vært redd for at spillet skulle bli kritisert for å være en «gåsimulator» eller for kort, og derfor lagt inn litt for mange sekvenser som ikke bidrar til å formidle noe eller skape stemning, men bare er der for at spilleren faktisk skal «spille». Det ikke i seg selv en dårlig idé å legge inn interaktivitet, så lenge det har en funksjon utover å tilfredsstille trangsynte gamere, men da må de interaktive elementene være interessante i seg selv.
Lifeless Planet klarer det i alle fall ikke. Spillelementene fungerer ikke så godt på egenhånd at det blir et underholdende spill i klassisk forstand, samtidig som de tar fokus bort fra utforskingen og historiefortellingen. Opplevelsen vannes ut, og spillet ender opp med å falle mellom to stoler. Det er ikke et særlig godt spill, og det er ikke noen særlig interessant utforskningsopplevelse heller. Ingen av delene er direkte dårlige, men «ikke direkte dårlig» står ikke akkurat som noen lystende anbefaling.
Konklusjon
Lifeless Planet begynner sterkt, med et superinteressant utgangspunkt som lover godt for resten av opplevelsen. Men det klarer ikke å følge opp. Historien blir aldri så interessant som starten gir inntrykk av, og selv om planeten byr på mange spennende steder er det alt for mye dødtid mellom dem.
Ikke bare det, men plattformhoppingen, som preger mye av selve spillingen, er aldri spesielt underholdende. Snarere tvert imot – når spillet forsøker å utfordre lykkes det vanligvis bare i å frustrere. Vi får litt variasjon i form av gåter, men de er stort sett så enkle og forutsigbare at de aldri føles interessante å løse. De er ikke der for at du skal bruke de små grå, men for at du skal bruke tid. Og da blir resultatet at et spill som bare varer i fire timer likevel føles alt for langt.
Lifeless Planet er ikke noen katastrofe. Det har sin sjarm, og absolutt noen høydepunkter underveis. Handlingen fungerer også, selv om mye av mystikken forsvinner lenge før spillet er over. Svarene er kanskje ikke de mest spennende, men det er likevel litt interessant å finne ut hva som har skjedd på planeten. Dette spillet kunne vært langt bedre enn det endte opp med å være, men det betyr ikke at du ikke kan finne glede i det.
Hvis du liker tanken på å utforske en fjern planet bør du forøvrig ta en titt på det herlige vesle indie-eventyret Waking Mars.
