Best for deg som er arbeidsledig
Et av ankepunktene mot PES-serien er mangelen på reelle lag og drakter. Dette problemet er ikke like enormt i år, selv om Konamis tittel fortsatt bare når FIFA til leggbeskytterne. PES 4 kan by på den nederlandske, italienske og spanske ligaen i full detalj, pluss over 50 landslag med stort sett korrekte spillere. Hvis du er fanatisk hooligan i det engelske ligasystemet klikker du sikkert villmann når du er nødt til å velge mellom storheter som Manchester Red eller Crisisbless. Og det skjønner vi jo. Selv om PES 4 er utstyrt med en superdetaljert og brukervennlig spillereditor, må du være forholdsvis spesielt interessert for å gidde å bruke noen kvelder på å sette sammen et helt fotballag (med innbyttere) som er kliss like dine virkelige helter - for ikke å snakke om en hel liga. Men på den annen side: Er det noe fotballidioter er, så er det spesielt interesserte.
Selv om PES 4 ikke alltid har de virkelige spillerne, har de nok de mest interessante. Mengden av informasjon og statistikk som ligger bak de karaktersterke fyrene på matta er som vanlig helt enorm. Heldigvis har Konami brukt året siden PES 3 på å finjustere menynavigeringen og det er enklere enn noen gang å finne frem til riktig informasjon. Det trengs også, for der konkurrentene leker seg med banale formasjonsvalg og annet amatørpludder kan du i PES 4 gå inn på absolutt detaljnivå og kontrollere laget ditt slik virkelige managere gjør det. Du kan analysere kamper ned til syke detaljer som angrepsmønstre og midtbanebevegelser, hver eneste spiller får en ranking etter kampen som forteller hvordan han har prestert, du kan kose deg med data om hva de har gjort på nøkkelpunkter i kamputviklingen.
Alt dette hadde likevel vært meningsløs informasjon hvis den ikke stemte overens med det du så på matta – og det er her PES 4 virkelig drar fra konkurrentene. Det gir faktisk resultater å jobbe på detaljnivå som manager. Alle dataene har relevans, og det er sånt vi kaller dybde.
Når PES 4 i tillegg har en pedagogisk treningsdel som nesten er et spill i seg selv, en rekke cuper og turneringer, vanskelighetsgrader som faktisk byr på unike utfordringer på hvert nivå (og ikke bare en hastighetsøkning) pluss en butikk full av bonusting som er relevante for spillopplevelsen, tilgir vi Konami for ikke å ha inkludert onlinestøtte i PS2-versjonen. Det hadde nesten blitt for mye. PES 4 er uansett et slitesterkt spill som kommer til å ta fra deg både jobb og partner.
Andre omgang nærmer seg slutten. FIFA 2005 forsøker å holde igjen mot et stadig mer aggressivt PES 4. Skudd! I tverrliggeren! Nå må det komme en scoring snart. Og hva gjør TIF oppe på tribunene?
Spillbarhet – triks eller triksing
Konkurranse er bra. Uten konkurranse vil FIFA fortsatt vært en serie som solgte middelmådig fotball i en superglanset innpakning. Men fordi Pro Evolution Soccer revolusjonerte ballbehandling og spillernes fotballforståelse, har EA også måttet jobbe med sin tilnærming til sporten. Så FIFA 2005 har nå en ganske god fotballmotor under trøya. Nytt av året er det berømte førsteberøringsystemet som funker overraskende godt, og i kombinasjon med kontrollfinessene som dukket opp i fjor er det nå mulig å spille morsommere fotball enn noen gang i FIFA-serien.
I de nye reklamefilmene for spillet legges det stor vekt på førsteberøring som nyvinning, men hvor stor effekt har den egentlig på spillbarheten? Ved hjelp av høyre analoge spake er det enkelt å gi spilleren beskjed om hva han skal gjøre i det han mottar en pasning – slik at han effektivt spiller seg fri og åpner for nydelige løp og overraskende situasjoner. Hvor vellykket mottaket blir, avhenger naturlig nok av ferdighetene til spilleren. Førsteberøring er siste tilskudd på en lengre rekke av forbredringer, og gjør denne siste utgaven av FIFA til et generelt mer krevende spill med åpnere og mer avanserte kontroller. Mange av finessene (som å styre to spillere samtidig med venstre og høyre spake) koster kanskje mer enn de smaker – men hvis du virkelig vil spille proft kan du det. Og det er attpåtil gøy å teste grensene både for deg selv og de små dataspillerne.
Et annet ankepunkt har vært mangelen på genuin fotballforståelse hos de datastyrte spillerne. Også her er det gjort endringer til det positive, og det er ganske mye mer krevende å spille på de høyere nivåene - du bør holde tunga rett i munnen under pasningsspillet. Det virker rett og slett om som EA har lært seg en lekse eller to og klart å gjøre kampbildet mye mer variert enn tidligere. Følelsen av å se på en rekke forhåndsprogrammerte sekvenser er ikke lenger så påtrengende, selv om den fortsatt kan komme snikende.
Likevel når ikke FIFA 2005 helt frem til mål i år heller, mest på grunn av merkelige småting. For eksempel viser de datastyrte motstanderne en merkelig trang til å holde ballen i laget for enhver pris. Spillet deres skjemmes av en nesten manisk pasningsiver, det er større sannsynlighet for at en spiss som klarer å bryte gjennom forsvaret sender ballen tilbake til lagkameratene, i stedet for å gå alene mot en svekket keeper. Forsvaret ditt ligger stort sett så langt bakpå at avstandene mellom leddene blir for stor; det er spissene som scorer nittini prosent av alle mål. Resultatet blir at de samme situasjonene dukker opp igjen og igjen I lengden er ikke FIFA 2005 troverdig. Spillmotoren er smart, men ikke smart nok: Den mangler evnen til å overraske, selv etter hundre spilte kamper. Den mangler guddommelig fotballforståelse.
