Det originale Return to Mysterious Island kom på en tid der eventyrspillsjangeren hadde virkelige problemer. Det aller meste av større utviklere hadde forlatt sjangeren, og de eneste som fortsatt holdt det gående med rimelig påkostede utgivelser var Microids og Cyan Worlds. Men med Return to Mysterious Island fikk vesle Kheops Studio sin første virkelige smak av suksess i sjangeren, med et solid og overraskende friskt eventyr som viste at det fortsatt var mulig å innovere innenfor sjangerens rammer, og at man ikke trengte allverdens budsjetter for å lage spennende spill.
Mystisk Robinson-ekspedisjon
Return to Mysterious Island gav oss rollen som Mina, en skipbrudden som havnet på den mystiske øya Kaptein Nemo hadde ankret opp under, i de berømte bøkene fra Jules Verne. Dette visste selvsagt ikke Mina selv, men hun hadde uansett mer alvorlige ting å tenke på enn skjulte ubåter og døde kapteiner. Hennes første prioritet var nemlig å overleve – i motsetning til Guybrush Threepwood og andre kjente eventyrspillhelter måtte hun faktisk spise for å få krefter til å løse nøtter, og den bortgjemte øya hun var på manglet både supermarked og restaurant. Hun var faktisk helt alene der, og måtte klare seg fullstendig på egenhånd.
Dermed fikk spillet form av en slags Robinson Crusoe-simulator. Mina måtte bruke all sin kløkt og alt av ressurser på å overleve. Hun måtte finne og tilberede ulike typer mat, lage primitive verktøy og jaktredskap, og overkomme en rekke naturbaserte utfordringer. Spillet gav deg stor frihet til å løse situasjonene på flere måter, og ofte i din egen rekkefølge. Resultatet var på mange måter noe helt nytt, selv om den Myst-aktige innpakningen var så tradisjonell som overhodet mulig.
Return to Mysterious Island er fortsatt et flott eventyr, og jeg skal ikke ødelegge det ved å røpe hvordan det ender. Det jeg i alle fall kan si, er at Mina ikke kom seg bort fra øya slik hun opprinnelig hadde håpet, samtidig som hendelser i originalspillet fører til at den aktive vulkanen i sentrum av tropeparadiset er i ferd med å eksplodere. Mina må med andre ord komme seg bort, og det litt raskt.
Gjenkjennelig etterfølger
Dermed er scenen satt for Return to Mysterious Island 2, som fortsetter i samme stil som forgjengeren. Det er kanskje gått fem år siden forgjengeren, men med unntak av noen ekstra grafikkeffekter er dette spillet så godt som identisk. Nok en gang er det snakk om et førstepersons pek-og-klikk-eventyrspill hvor du navigerer deg langs fastsatte ruter gjennom fargerike miljøer, og plukker med deg ting som du kan bruke eller kombinere med hverandre.
Mina og den hyggelige apekatten Jep må samarbeide om å overleve, og komme seg bort fra øya. I starten er Mina skadet, og du må spille som Jep. Han kan ikke kombinere ting, eller utføre veldig kompliserte oppgaver, men til gjengjeld kan han kommunisere med andre apekatter og komme seg til steder som er utilgjengelige for Mina. I store deler av spillet er både Jep og Mina tilgjengelig, og du kan når som helst veksle mellom dem. Vanligvis er det åpenbart når du trenger å bruke Jep, og når Mina må ta kommandoen.
Mina og Jep deler forresten «ryggsekken», altså tingene som plukkes opp underveis. Dette virker kanskje litt merkelig i starten, men alternativet hadde sannsynligvis vært et logistisk mareritt, så om logikken svikter her er det kun til fordel for gameplayet. Det er forresten enorme mengder objekter du kan plukke med deg, og svært mange av dem har flere bruksområder.
Kakebaking og krukkeproduksjon
Return to Mysterious Island 2 er fullstappet av ting du ikke behøver å gjøre, men som hjelper deg å overleve. Spillet lar deg finne en mengde forskjellige typer mat, og mange av disse kan kombineres med hverandre og bearbeides. Du kan til og med bake kake om du finner de nødvendige ingrediensene og har tilgang på riktig redskaper. Du kan også lage andre ting som får Mina og Jep til å føle seg mer komfortable, og mulighetene er langt større enn en skulle tro. Man må bare være kreativ og fantasifull.
Dette fokuset på å overleve gir spillet et spennende og friskt aspekt. Det var som sagt slik i forgjengeren også, men i tiden som er gått siden den ble utgitt er det så vidt meg bekjent ingen andre spill som har latt seg inspirere, så toeren føles nesten like unik. Det er også moro med mange ekstraoppgaver i et eventyrspill; mens andre spill i sjangeren er fullstendig lineære, og ikke inneholder et eneste overflødig objekt, er dette et spill hvor du kan leke Robinson Crusoe i flere timer uten å faktisk gjøre en eneste ting som bringer selve historien videre.
Nøttene i spillet er en blanding av minispill, avanserte logikknøtter og praktiske oppgaver. I det ene øyeblikket lager du krukker og baker kaker, og i det neste fikser du avanserte roboter fra attenhundretallet eller manipulerer tilsynelatende utenomjordiske kontrollpaneler. Så lager du en fiskestang og fisker litt, før du spiller en melodi eller to for å få en sint apekatt til å roe seg ned.
Hva nå, Mina?
Vi får med andre ord servert varierte oppgaver i dette spillet, og mange av dem er svært intelligente. Noen har også flere ulike løsninger, slik at du kan løse dem slik du selv ønsker. Et generelt problem er imidlertid mangel på veiledning underveis. Du får beskrevet noen mål, men spillet er generelt veldig sparsommelig med informasjon om hva du bør gjøre. Flere av de logiske nøttene kommer også helt uten noen som helst form for informasjon – først må du skjønne hva oppgaven faktisk er, før du kan begynne å løse den.
Noen kommer sikkert til å elske akkurat dette, for eksempel de som liker Myst-spillene. Men hvis det primært er overlevelsesaspektet som trekker deg til Return to Mysterious Island 2 vil du kanskje ikke sette like stor pris på noen av spillets vanskeligere puslenøtter. Men også mer praktiske gjøremål blir mer obskure enn de behøver å være, takket være mangelfull veiledning.
Et annet problem er at du ikke kan undersøke ting ved å klikke på dem. Hvis noe kan manipuleres forandrer musepekeren seg når du beveger den over det aktuelle objektet, men det er også alt. Ofte må du bruke objekter du har plukket med deg på ting i miljøene, men hvis du klikker på dem får du ingen signaler om hva du faktisk trenger, eller hva det faktisk er du klikker på i utgangspunktet. Det skjer rett og slett ingen ting. Grafikken er vanligvis såpass klar og tydelig at du skjønner hva det er du ser, men det er dessverre ikke alltid slik.
Dette resulterer i et gameplay som preges i litt for stor grad av prøving og feiling. Det kan være mange grunner til at det du prøver å gjøre ikke fungerer, men spillet nekter som regel å hinte deg i riktig retning, så du må bare være tålmodig. Selv satte jeg meg fast ved litt for mange anledninger, noe som la en viss demper på moroa. Slik sett var det mye bedre flyt i originalspillet, og en mer balansert vanskelighetsgrad.
Grafikkmessig holder Return to Mysterious Island 2 stort sett det samme nivået som forrige utgave, og de fleste andre utgivelsene fra Kheops. Vi får fargerike og svært detaljerte miljøer (som vi kan oppleve fra to ulike vinkler, en for Mina og en for Jep), og miljøene preges også ofte av forseggjorte animasjoner. Musikk brukes relativt sjeldent, men det vi får holder en fin kvalitet, og det samme gjør lydeffektene. Presentasjonen er generelt veldig forseggjort, og helhetsinntrykket er godt – selv om teknologien bak spillet nesten ikke har forandret seg på mange år.
Et interessant element er forresten at spillet også finnes på iPhone, og at denne versjonen kan integreres med PC-utgaven. Noen ganger kommer det en liten iPhone-tegning opp på skjermen, og dette betyr at du kan spille denne sekvensen på Apples vesle spillmobil. Jeg har ikke testet dette selv (fordi jeg ikke har iPhone), men det er moro å se spillutviklere forsøke nye ting.
Konklusjon
Return to Mysterious Island 2 leverer en spennende blanding av tradisjonelle eventyrspillnøtter og unike, overlevelsespregede utfordringer. Dette er et spill hvor du må gjøre alt fra å lage din egen fiskestang (og fiske med den, i et minispill) til å knekke eldgamle og mystiske koder. Uheldigvis har det visse svakheter. Mange av nøttene er litt vel obskure, og spillet gir ikke skikkelige tilbakemeldinger eller veiledning slik at du skjønner hva det er du gjør feil. Resultatet kan bli veldig mye prøving og feiling, noe som går på bekostning av både flyten og moroa. Dette Robinson Crusoe-aktige eventyrspill er definitivt verd å prøve, men noen få enkle grep (slik som en egen «undersøk»-funksjon) hadde gjort det mye bedre.
