Tradisjonelt Gothic-innhold
La oss se. Vi har en åpen verden stappfull av monstre. Vi har tre grupperinger å velge mellom. Vi har tradisjonelle oppdrag etter formelen «you scratch my back and I scratch yours». Vi har arenaer for dueller. Vi har ulver, villsvin, skjelletter og kjempestore innsekter.
Jepp, dette er Gothics univers opp av dage. En av de få forskjellene jeg kan komme på er at gobliner nå blir kalt gnomer og at jeg ikke har sett noen orker eller drager enda. Ellers er det meste innholdet som før.
Utvikleren har likevel gjort et forsøk på å forbedre noe av innholdet. Oppdrag er fortsatt uklare og ofte forvirrende i god gammel Gothic-stil, men nå har i hvert fall journalen noen markeringer som viser deg hvor flere av oppdragenes mål og personer befinner seg, og en litt mer hjelpsom beskrivelsestekst til hvert oppdrag for å lettere forklare hva målet er.
Du må likevel fortsatt spore opp oppdragsgiveren og involverte personer etter at du har fått erfaringspoengsbelønningen og din journal har ansett oppdraget for avsluttet for å få de endelige belønningene.
Du kan også fortsatt utføre hele oppdrag og få erfaringspoeng for dem før noen har gitt deg dette oppdraget, og før du aner hva det egentlig er du driver med. Dette er kanskje de naturlige konsekvensene av en åpen verden, men det er ikke til å komme fra at det er mye som kan virke forvirrende i Risen, spesielt for de som ikke har mange år med rollespilling på baken.
Denne råskapen, friheten og forvirringen som Risen byr på, som Gothic før seg, har likevel en helt spesiell sjarm. Den kan kanskje skremme vekk noen, men appellerer stort til andre som er lei av å bli konstant holdt i hånda av ei overbeskyttende barnehagetante. Du må regne med å få mye juling, vandre lenge i mørke, ergre deg over uklare mål og slite lenge for begrenset fremgang. Men når du endelig har fått snøballen til å rulle får du belønninger som virkelig er verdt strevet. I sniktittversjonen har jeg kun fått en smakebit av hvor stor spillverden virkelig er og hvor dypt historien virkelig går, men hva jeg har sett har imponert meg.
Jeg synes Piranha Bytes i stor grad har funnet tilbake til sine ideer fra Gothic 2 og kuttet vekk de fleste av Gothic 3s problemer, men også mye av dets ambisiøse tilsnitt. Risens verden er stor, men så langt virker den på langt nær så stor som i det gigantiske Gothic 3.
Risen er likevel allerede mer blankpolert enn sine forgjengere og det virker som utvikleren virkelig har forsøkt å rette på noe av kritikken som har kommet mot Gothic-serien. Vår betaversjon av Risen har ikke overraskende noen tekniske problemer, som at det tar ekstremt lang tid å starte, har svært varierende bilde per sekund rate, og krever mer av din maskinvare enn hva grafikken tilsier. Men koden har på langt nær de utfordringene som Gothic 3 hadde, og med en merkbart bedre grafikk kjører spillet stabilt og greit i sin fortsatt uferdige tilstand. For å kjøre Risens grafikk på høyest grafikkinnstilling virker det likevel som du må ha et monster av en PC, men spillet ser mer enn bra nok ut til å fint kunne nytes på middels innstillinger også.
I denne sniktittversjonen har alle spillets karakterer egne stemmer, også hovedpersonen, men all snakking foregår på tysk mens all tekst er på engelsk. Selv om butikkversjonen sannsynligvis vil inneholde tale på engelsk er det verdt å nevne at de talte tyske ordene nesten aldri passet godt med de skrevne engelske i denne utgaven. Ikke bare er nesten samtlige av oversettelsene i stor uoverensstemmelse med det som sies, både når det gjelder lengde og innhold, det byttes også om på helt vanlige navn i så stor grad at det ikke er lett å forstå hva oversetterne egentlig har tenkt på. Vi får likevel håpe alt dette har ordnet seg til lansering og at vi som liker å holde oss til det engelske språket får en like god spillopplevelse som de som kan nyte dette spillet på det tyske originalspråket.
Konklusjon
Det kan kanskje virke uoriginalt av utvikleren å fortsette i samme sti som Gothic-serien allerede har tråkket opp, men det er rett og slett så gøy å spille Risen at mangelen på nyvinninger ikke betyr noe. Noe nytt er det i hvert fall: Grafikken er bedre, spillet er mer stabilt, oppdragene er lettere å forstå og kamp er mye mer utfordrende og variert.
Det er flere svakheter ved betaversjonen jeg regner med blir fikset til spillets utgivelse, men ingen av de har vært store nok til å hindre meg i å virkelig nyte å spille Risen. Dette tror jeg blir et knallsterkt rollespill som kan by på utrolig mye underholdning for svært mange. Jeg kan vel egentlig kun avslutte denne sniktitten med å si en ting: Fansen har all grunn til å glede seg stort.
Risen kommer i salg 2. oktober, for Xbox 360 og PC.
