Jeg finhakker sjokolade. «Wow, even better than Mama», utbryter en smørblid Mama. Så mikser jeg sammen fløte, sukker og smeltet sjokolade. «Wow, even better than Mama», sukker Mama. Så smører jeg røren ut over kakebunnen og ruller den sammen. «Wow, even better than Mama», hikster Mama.
Jeg kliner mer sjokolade over rullekaken og ser Mama gå helt i fistel over mine evner med melis og tesil. Så dekker jeg rullekaken med 15 stygge, små snømenn, åpner butikken og ser på at pengene renner inn, ka-CHING!
Så gjør jeg det samme en gang til. Og enda en gang. Og enda en gang.
Og en gang til.
Sakte merker jeg at smilet mitt begynner å stivne.
Lov å feile
Cooking Mama: Sweet Shop er siste tilskudd i Mama-franchisen; siden 2006 har utvikler Office Create trykket ut den ene varianten etter den andre. Felles for dem alle er at de består av småspill som simulerer ulike hverdagslige gjøremål, enten det dreier seg om Cooking Mama, Gardening Mama eller Babysitting Mama. Disse småspillene er enkle, men uhyre vanedannende og har etter hvert fått et temmelig hengivent publikum. Spørsmålet er nå hvor begeistret fansen blir for enda mer av det samme, om enn i en ny og lekrere innpakning.
Dette foreløpig siste spillet i franchisen lar deg prøve deg som konditor og som vanlig er Mama ved din side for å gi deg velmenende råd og positive tilbakemeldinger når du har gjort en god jobb. Det skal imidlertid veldig mye til for å mislykkes fullstendig, selv når jeg lager klumpete røre, kun dasker litt i deigen for syns skyld, steker den på 20 grader i et halvt minutt og kliner på noen lilla greier og en slags sjokolade, gir ikke Mama opp. Etter et lite anfall hvor øynene hennes tar fyr, puster hun rolig og gir meg tommel opp likevel. «Prøv hardere», oppmuntrer hun meg. Den er grei, Mama!
Hoveddelen av spillet handler om å følge de 60 tilgjengelige oppskriftene til punkt og prikke og vanskelighetsgraden stiger i greit tempo. Dessuten finnes det flere minispill som varierer veldig i underholdningsverdi; å arrangere en kake eller å fange fyll i en kakeform kan være riktig så trivelig, men touch-skjermen er ikke alltid så ømfintlig som den burde vært. Det føles likevel aldri urettferdig når man feiler. Resultatet kan bli litt frustrerende for de yngste spillerne, men heldigvis kjefter spillet aldri noe særlig på deg hvis du gjør mange feil. Bra for de yngste, men er det godt nok?
Sjarmerende stil
Cooking Mama: Sweet Shop har som vanlig en sjarmerende stil. Mama er uttrykksfull og levende, og anvisningene er gode. Det er aldri noe problem å forstå hva som skal gjøres, selv om det noen ganger virker litt hipp som happ i hvilken retning man visper eller smører.
Sett under ett ser imidlertid spillet en anelse datert ut. Særlig kundene dine fremstår som overraskende lite velpolerte. Nå er det selvfølgelig grenser for hvor lekkert et 3DS-spill kan se ut, men dette kan gjøres så mye, mye bedre. Grafikken underbygger følelsen av at Cooking Mama: Sweet Shop ikke er bakt fra bunnen av for å utnytte kraften i (den riktignok etter hvert aldrende) 3DS-en til fulle.
For yngre spillere vil imidlertid Mamas verden virke trygg, kjent og spennende. Figurenes mimikk kan være en kilde til mye humor, og det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av de små detaljene man blir obs på underveis.
Enkle ingredienser
Spillet kan by på mye innhold, selv om alt ikke er like artig. Spillet byr blant annet på en fotomodus hvor du kan forevige bakverkene dine. Du kan også delta i konkurranser online, noe som fungerer temmelig greit. Den helt store forskjellen fra hovedspillet er det imidlertid ikke.
I «My Shop» kan du tjene penger på søtsakene dine. Det blir imidlertid aldri mer komplekst enn at du trykker to ganger på kunden som har funnet noe han eller hun har lyst på. Trykk flere ganger og kunden blir så frustrert at han/hun nesten eksploderer. Men så sukkersugne er disse småtassene altså at det aldri blir grunn god nok til å forlate butikken, så du kan være akkurat så lite kundevennlig som du føler for.
Du kan også oppgradere med nye kjøkkenbenker, fliser, bakeutstyr og tapet eller nye klær til Mama, men dette har kun en kosmetisk effekt. Særlig dyrt er det heldigvis ikke; man skal ikke selge mange rullekaker før man kan flotte seg med en ny bakebolle eller noe annet kjekt, men det føles ganske poengløst når man vet at det egentlig er fullstendig overflødig.
Det er ikke fritt for at man kunne ønsket seg en ørlite dypere butikkmodus. Nå har det aldri vært meningen at Cooking Mama skal være en kompleks næringslivssimulator, men dette er så halvgjort og unødvendig at man unektelig blir litt trist av å se på alle mulighetene som utviklerne ikke har benyttet seg av. Det forsterker bare følelsen av å spille et billig mobilspill som aldri tar slutt. Jo visst har det sin sjarm å lage de mange forskjellige kakene, men Cooking Mama: Sweet Shop kunne vært så mye, mye mer enn dette. Det er litt trist.
Hva er poenget?
Cooking Mama-spillene er ikke ment for å by på annet enn litt enkel hjerne- og koordinasjonstrim når du trenger en pause i hverdagen. Franchisen er selve definisjonen på det man ofte omtaler som «casual-spill», men Cooking Mama: Sweet Shop føles mindre gjennomført enn tidligere versjoner. Med unntak av det rent visuelle er det egentlig ikke noe her som vi ikke har blitt servert tidligere, altså kan du fint klare deg med en eldre versjon dersom denne serien er et nytt bekjentskap for deg. Og dermed er vi ved kjernen i problemet:
Hva er poenget?
Cooking Mama: Sweet Shop klarer ikke gi deg et eneste ordentlig argument for at du skal bruke tid på dette hvis du allerede har litt erfaring med serien. Det er også vanskelig å ikke sammenligne dette med langt bedre spillopplevelser for både store og små på både Android og iOS, og hva er da vitsen?
Dette var et spill jeg virkelig ønsket å ha det artig med, men etter hvert som jeg fikk bryne meg på stadig flere oppskrifter, merket jeg at jeg fant mindre og mindre glede i de små gjøremålene. I stedet begynte jeg å rote på Mamas kjøkken. Jeg svei kakene, sølte melis på gulvet, blåste mel i Mamas ansikt og lagde de styggeste kakene jeg klarte. Alt for å se om det var mulig å få frem en annen reaksjon, men Mama brydde seg egentlig ikke om hva jeg gjorde. Deretter gikk jeg ut i selve konditoriet, for å se om jeg kunne plage kundene på noe som helst vis. Uten hell der også. Dermed bar det inn igjen på kjøkkenet for å bake litt til.
Vet du hva?
Det er ikke definisjonen på et artig spill. Det er definisjonen på en gryende nevrose.
Konklusjon
Det enkleste er ofte det beste. Jeg setter langt mer pris på et enkelt spill med én enkel spillmekanikk som til gjengjeld fungerer veldig godt. Jeg er også over gjennomsnittlig begeistret for snodige, japanske konsepter og sukkersøt grafikk, men likevel sitter jeg igjen en anelse skuffet denne gangen.
Cooking Mama: Sweet Shop er, som før, helt grei tidtrøyte med vanedannende minispill. For de yngste kan det til og med være rimelig underholdende i små doser, men det skorter da heller ikke på mer tilgjengelige mobilspill som gjør denne sjangeren minst like bra og enda mer intuitivt. Legg så til at spillet gir deg stadige påminnelser om hvor mye mer interessant det faktisk kunne vært om bare de ansvarlige hadde hatt større visjoner enn dette, og resultatet er temmelig entydig:
Styr unna. La Mama stenge ned sjappen først som sist. Tiden har løpt fra dette konseptet nå. Både små og store søtmonser fortjener noe bedre enn dette.
Cooking Mama: Sweet Shop ble sluppet til Nintendo 3DS 26. mai.
