Folk blir forlatt av gjengen sin rett som det er, men det er ikke alltid gjengen består av skytegale villmenn. I god Kill Bill-stil er spillets hovedperson, El Tejon, den beste skytteren i den ville vesten, forlatt for å dø av gjengen sin, "The Nine". Spillets mål blir selvfølgelig å spore opp de resterende åtte av "The Nine", og få utøvd en blodig hevn. Midt oppi det hele er det også en kvinne, men hovedpoenget i historien er hevnen.
Først og fremst må spillets manual få litt ros. Gjennomført i deilig western-stil blir tankene henført til mørke salooner og gullrush. Det er vel dette som på engelsk heter "lavishly illustrated"? Når man får installert spillet, viser det seg også at resten av Dead Man´s Hand følger opp i samme helstøpte spor. Her er det hardkokte kurøktere rundt hver sving og horene ser ut som Erna Solberg i sexy undertøy.
Før en får slippe til med spillingen, får man utdelt en pokerhånd i begynnelsen av hvert brett. Ved å spille godt i pokerspillet får man utdelt mer ammunisjon og "skuddpoeng" (mer om dem senere). Dermed kan en få et bedre utgangspunkt på hvert oppdrag. Det virker riktignok som om pokerspillet er kraftig fikset, da man får utdelt unaturlig bra hender. Men hvem klager vel på juks når det kommer en selv til nytte?
"Bang Bang, my baby shot me down"
I spillet har man tilgang på flere forskjellige våpen som blir låst opp etterhvert. Til å begynne med starter man med en enkel liten pistol, men etterhvert som man kommer gjennom brettene får en både tak i avsagde hagler og rifler med kikkersikte. Dead Man´s Hand er faktisk et av de få spillene hvor det gjelder å være kjapp på avtrekkeren. Spillet har et innebygd system hvor en får poeng om en klarer å treffe flere mål på rad. Disse trenger ikke nødvendigvis å være mennesker, men også malerier, blomsterpotter og skilt. Dermed får man bygget opp en poengpott som man kan bruke til spesialskudd. En kan bruke poengene på blant annet å skyte med kikkersikte og høyere skuddrate. Samtidig får man mer poeng om man klarer å skyte hatten av motstanderen eller treffe objekter i bevegelse og lignende. Dette gjør at man ikke bare plaffer rundt seg, men faktisk sikter, selv om det av og til er vanskelig å få tid til.
Motstanderne en møter på er vanvittig kjappe. De løper rundt og hopper på en helt syk måte. En kan nesten tro at hoppingen er en "homagé" til Outlaws, for her er det ikke gjort mye nytt med figuranimasjonen siden midten av 90-tallet. Til gjengjeld er ragdoll-teknikken implementert på en kjempefin måte. Når motstanderne først er skutt, oppfører de seg mye mer naturlig enn når de var i live. Det er fullt mulig å skyte folk slik at de fyker ut av togvinduer i fart, eller velter ned over gelender som knekker, før de havner i vanntrauet til hesten utenfor. Denne teknikken gjør også eksplosjonene kjempemorsomme. Banene er krydret med krutt-tønner, og får man satt fyr på dem, blir også området rundt påvirket. Døde cowboyer og rester av hus og meloner fyker veggimellom. Den kuleste episoden i hele spillet er faktisk på den ene banen hvor man får skyte med kanon. Tankene blir ført tilbake til det store jordskjelvet i San Fransisco 1903, i hvertfall slik det ser ut når man er ferdig med kanonen.
En cowboy og hans hest
Det er overtydelig at motstandere blir utløst i det en passerer et punkt i banen. Av og til kommer cowboyene veltende mot deg i svære bølger, før det plutselig blir helt stille. Her er det ikke mulig å snike seg innpå intetanende vakter, de kommer ravende, fulle og skytegalne, klare til å ta knekken på deg. Fienden dør jevnt over av et par skudd, mens "The Nine", som er spredd utover spillet som bosser, er hakket vanskeligere.
Banene er usedvanlig linære, en blir ledet frem og tilbake og det er alltid kun én vei til målet. Heldigvis har utviklerne laget varierte baner, så en får både tatt seg en tur i skogen, samtidig som en får kjøre tog og gruvevogn, ri på hest og oppsøke elvedampere midt i byen.
