Blogg

De omdiskuterte anmeldelsene

Hvorfor vekker konsolleksklusive utgivelser så store følelser?

Vi ser det igjen og igjen. Et konsolleksklusivt storspill får en karakter et hakk eller to under toppkarakter, og forumtråden knyttet til anmeldelsen vokser seg lang som Julenissens handleliste, full av klager, sutring og ukvemsord.

I mange tilfeller er det snakk om spill som anmelder har fått tidlig tilgang til, og som «mannen i gata» ennå ikke har mulighet til å spille før om et par uker.

Heller ikke Gamer har gått fri fra et par slike «leserstormer», for å bruke et gammelt medieuttrykk. Vår egen Uncharted 2-anmeldelse høstet nærmere 600 kommentarer, mange av disse på grunn av nettopp karakteren 7 av 10.

Drake-drama

Denne gangen er det snakk om Eurogamers Uncharted 3-anmeldelse. Nettstedet delte ut en svært respektabel 8 av 10 til det PlayStation 3-eksklusive, kommende spillet. Og uavhengig av om jeg er enig med anmelder eller ikke (selv ga jeg spillet 9 av 10 i min anmeldelse), blir jeg litt forfjamset av reaksjonene i forumtråden til Eurogamers anmeldelse.

Anmelderen blir beskyldt for å være et «troll» (inneforstått at vedkommende bare er ute etter å provosere), det påstås at karakteren er et kynisk utspill for å få flere treff og ikke minst, de blir anklaget for å være upålitelige.

Det går hett for seg i Eurogamers diskusjonsforum.

La meg gjenta at spillet ikke er sluppet ennå, og antagelig har få av de som har kommentert i tråden hatt mulighet til å spille gjennom spillet selv. Likevel hevder disse å sitte inne med en sannhet om hvordan spillet faktisk er.

Den umulige objektiviteten

For det første så forutsetter disse debattantene at det finnes en objektiv fasit når spill skal bedømmes. For det andre så fremvises det en utrolig evne til å dytte fingrene i ørene og nynne høyt for å overdøve alt som tilsynelatende viker bort fra ens forutinntatte oppfatning.

Jeg kan like gjerne si det med en gang. Den «objektive sannheten» finnes ikke, og det er ingenting som heter objektive anmeldelser. Med en gang du foretar en hvilken som helst vurdering, skrider du over i en meningsytring – og disse kan i seg selv aldri være objektive.

Vi anmeldere baserer våre anmeldelser på vår egen opplevelse av spillet. Denne opplevelsen er farget av bakgrunnen vår; hvilke spill vi har spilt tidligere og hvilke preferanser vi selv har. Det som en god anmelder derimøt bør tilstrebe, er å være nøytral. Dette vil jeg faktisk påstå at er en av de viktigste forutsetningene, i tillegg til et sammenligningsgrunnlag og referanseramme.

Finn den rette

Vi skal ikke la oss farge av PR-hysteriet rundt et spill i forkant av slipp. Ei heller skal vi foretrekke én konsoll eller én utvikler fremfor en annen, selv om enkelte tror at vi er kjøpt og betalt av den ene eller den andre.

Vi skal derimot vurdere spillet opp mot tilsvarende konkurrenter, hvordan det fungerer og ikke minst, hvilket helhetsinntrykk det gir.

Les også
Anmeldelse:
Drake har funnet den rette - har du?

Det beste du som leser kan gjøre, er å bite deg merke i anmeldere hvis vurdering av spill ser ut til å være tilsvarende din egen vurdering. Neste gang du leser en anmeldelse av denne anmelderen, vil du vite at vedkommende er sånn cirka på bølgelengde med deg når det gjelder smak og preferanser, og dermed vet du at anmeldelsen kan være en du er enig i.

Følelser til besvær

Det er helt i orden å være uenig med anmelder, selv om dette nødvendigvis forutsetter at du har spilt spillet det er snakk om. Din mening teller like mye som anmelders, og til syvende og sist er det du som vet hva som er riktig for deg.

Men hva er det som gjør at spesielt slike konsolleksklusive spill kan fremprovosere slike voldsomme følelser hos folk?

Hvis jeg tenker litt høyt, og det er slikt disse blogginnleggene er beregnet for, så tror jeg noe med aksept for ens egne preferanser å gjøre.

Hver dag gjør vi oss opp meninger om hvordan verden henger sammen, hva vi synes om ulike temaer og hva som er riktig for oss. Men vi er flokkdyr, og søker samtidig aksept for meningene og valgene våre.

Rådslåing før konsollavgjørelsen tas.

Nå om dagen har jeg jo investert i det meste av spillkonsoller, men det var en tid hvor pengene ikke strakk til. Den gangen måtte jeg treffe et valg: skulle jeg kjøpe en PlayStation eller en GameCube? Valget landet på den siste, og selvsagt var jeg overbevist om at nettopp denne konsollen var den overlegne.

Når alt kommer til alt

Og slik er det for de fleste av oss, enten det gjelder spillkonsoller, telefoner, kamera eller bil, for den saks skyld. Vi foretar valg, og innerst inne vil vi at folk skal være enige med oss i disse valgene.

Derfor er det kanskje vanskelig for en PlayStation 3-tilhenger å se at et spill som kun kommer nettopp denne konsollen får lavere karakter enn forventet. Kanskje det til og med er lettere å avfeie med at vedkommende anmelder antagelig foretrekker å spille på Xbox 360.

Kombiner dette med den velsignede, men akk så brysomme anonymiteten på Internett, og du har en oppskrift på en potensiell skittkasting.

Men dersom du ikke kjøper det jeg skrev tidligere om hvordan vi spillanmeldere streber etter å oppnå nøytralitet, kan du alltids trøste deg med følgende:

En anmeldelse er tross alt bare en anmelders vurdering av spillet. Det er ingen sannhet eller fasit.

Les også: Slik vurderer Gamer.no spill

Siste fra forsiden