Need for Speed-serien nærmer seg 30 år med stormskritt, og det nyeste spillet på veien dit, Need for Speed Unbound, kom for en drøy uke siden. I forkant av spillets lansering tok vi en kjapp prat med spillets kreative regissør, Kieran Crimmins, om hvilke spill som har inspirert dem, balansen mellom arkade og simulator, og hvordan den åpne verdenen ble til.
Stort opphold
Nytt av året er det faktum at Need for Speed Unbound er helt og holdent utviklet av Criterion Games, etter at det faste Need for Speed-studioet, Ghost Games, ble oppløst i 2020.
– Criterion, Ghost og deler av Codemasters er nå alle samlet under Criterion-paraplyen. Det er ganske mange mennesker som jobber sammen for å lage det best mulige Need for Speed-spillet. Selv kommer jeg fra Criterion, hvor jeg har jobbet siden Hot Pursuit, forteller Crimmins.
En annen kuriositet knyttet til spillet, er det at det nå har gått ganske nøyaktig tre år siden det forrige spillet i serien, Need for Speed Heat fra 2019. Dette et opphold som kun har forekommet én gang tidligere i serien, og det var mellom det første og det andre spillet, som kom i henholdsvis 1994 og 1997:
– Er det en spesiell grunn til at utviklingen har tatt ukarakteristisk lang tid?
– Vel, vi hadde et større avbrekk hvor vi hjalp våre venner i DICE med å ferdigstille Battlefield. Utover dette har den faktiske utviklingstiden egentlig vært ganske standard for et Need for Speed-spill, forteller Crimmins før han tar seg i det:
– Jeg vil likevel ikke kalle det en «standard» utviklingssyklus, med tanke på den globale nedstengingen vi har gått gjennom de siste par årene. Sånn sett har dette vært en av de mer interessante utviklingsprosessene jeg har vært med på, men ikke på grunn av noe knyttet til spillet – bare fordi verden var sprøere, ler han.
Ti år med åpne verdener
Spillet har som forventet en massiv åpen verden, noe serien nå har hatt i ti år, helt siden 2012-utgaven av Most Wanted. Crimmins forteller at selv om store deler av spillet er satt til en urban bykjerne, er det også plass til en del variasjon:
– Vi har latt oss inspirere av sjøene i Nord-Amerika, med høstlige parkområder, Vancouver-aktige fjellsider i det fjerne – som du faktisk kan kjøre til – og en nydelig riviera på den ene siden av kartet som vrir og vender seg rundt og gjennom åser og bakker. Vi har også et større industrialisert havneområde, ala det man kan finne i Chicago. Og midt i dette finner vi altså byen.
– Var det vanskelig å få alle disse bestanddelene til å passe med den unike grafikkstilen?
– Nei, stilen var egentlig aldri noe problem for oss, for verdenen er i stor grad forankret i virkeligheten. Vi liker å si at dette er den mest realistiske verdenen og de mest realistiske bilene som noensinne har vært i et Need For Speed-spill, mens effektene som kommer fra bilen din når du gjør kule ting er veldig stiliserte og unike, med masse graffiti.
– Dette gjelder også for figurene, og det er nettopp kontrasten mellom realismen og disse effektene som gjør opplevelsen så unik. Tenk gatekunst, hvor du har et grått urbant område, hvor noen har malt et fantastisk veggmaleri, beskriver Crimmins.
Følelsen av Most Wanted
Utover i intervjuet gjentar Crimmins igjen og igjen at det tradisjonelt sett er gateracing Need for Speed har gjort best. Han trekker blant annet fram det originale Most Wanted som et av spillene som virkelig har inspirert utviklingen av Unbound:
– Hvis vi ser tilbake på de spillene som innfridde gateracing-fantastien i størst grad, synes jeg det er Most Wanted som helt klart kom nærmest. Eventuelt kanskje et av Underground-spillene. Det var i hvert fall litt de samme følelsene vi ville fange og gjenskape i dette nye spillet. Vi vet at det er mange fans av Most Wanted der ute – og også innad i Criterion, legger han til med et smil.
– Hva med kjørefølelsen? Vil du si at Need for Speed fortsatt er et arkade-bilspill, eller har dere dyppet tåen lenger ned i simulering denne gangen?
– Vi følte vi traff en god balansegang i Heat, hvor det mer enn noe annet kommer an på hvordan man ønsker å tune bilen sin. Hvis du for eksempel tuner bilen i retning av «drifting», vil du automatisk få en mer arkadeaktig kjørestil, hvor du sklir rundt hjørner, booster og den slags.
– Hvis du derimot vil ha noe mer simulatoraktig, kan du tune bilen din i retning «grip». Da vil spillingen handle mer om å sakke ned rundt hjørner, akselerere gjennom svingen og få så mye «traction» og «downforce» som mulig. Og vi støtter begge stiler likt, legger Crimmins til.
Arkaden i fokus
Han må likevel innrømme at han tror det er flest arkade-spillere som velger Need for Speed, og han lister opp flere andre bilspill som har fungert som inspirasjon opp gjennom årene. Blant de han snakker mest om, finner vi Forza-serien, Auto Modellista og GRID, men Crimmins er heller ikke fremmed for litt alternative opplevelser:
– Og så har vi spill som Wipeout, Extreme-G og alle de skikkelige arkadespillene. Det er der en del av inspirasjonen vår kom fra til å begynne med – spill som er noe helt utenom vanlig bilkjøring. F-Zero ... gud, som jeg elsker F-Zero, sukker han
Helt til slutt ender både jeg og Crimmins med å peke på arven fra gode, gamle Criterion:
– Når vi først er inne på det – vil det noensinne komme et nytt Burnout-spill?
– Å, det håper jeg. Det er ikke noe vi jobber med akkurat nå, men det er mye kjærlighet for serien innad i studioet, og det er mange som kunne tenkt seg å lage et nytt. For øyeblikket fokuserer vi på Need for Speed, og det er det løftet vi ønsker å leve opp til nå.
Need for Speed Unbound er tilgjengelig på PlayStation 5, Xbox Series X/S og Windows. Vi er i gang med testingen av spillet, og kommer med en anmeldelse i nær fremtid.
