Entombed
Entombed var kanskje det beste Commodore 64-spillet fra Rare (da kjent som Ultimate Play the Game). Her befinner du deg fanget i en eldgammel egyptisk grav, full av feller og ekle vesener som ikke har fått mat på tusenvis av år. For å gjøre det hele enda mer komplisert, er det en begrenset mengde oksygen i hvert rom, noe som hele tiden tvinger deg til å gå videre. Dette er naturligvis lettere sagt enn gjort, for noen av nøttene og situasjonene i dette spillet er hårreisende vanskelige.
First Samurai
Amiga-klassikeren First Samurai gjorde en overraskende god figur på Commodore 64. Dette var et action/plattformspill der du ledet en samurai gjennom store og fargerike miljøer, og det ultimate målet var å drepe en grufull demon. Denne demonen hadde selvsagt en hel hær av monstre som gjorde sitt for å forsure tilværelsen din. Ved hjelp av slag og spark, og et hendig samuraisverd, var det ingen umulighet å overvinne dem, men lett var det naturligvis heller ikke.
Ghostbusters
Hvem skal du ringe hvis det dukker et spøkelse opp i skapet ditt? Ghostbusters, selvsagt. Det offisielle Ghostbusters-spillet viste seg etter hvert å være et rimelig atypisk eksempel på et lisensbasert spill – det er nemlig et skikkelig kvalitetsspill. Her må du utstyre spøkelsesjegerne dine, kjøre rundt i New York og fange spøkelser der de dukker opp for å skape trøbbel. Kan du redde byen fra den gigantiske og destruktive marshmallow-mannen?
Great Giana Sisters
Utviklerne av Great Giana Sisters ser ut til å ha hatt ett spørsmål i hodet under produksjonen av dette herlige plattformspillet: Hvor tett opp til Super Mario Bros kan du komme uten å bli saksøkt av Nintendo? Ikke like tett som Giana Sisters, er svaret – de ble nemlig saksøkt, og spillet ble trukket tilbake fra markedet etter kort tid. Uansett hvordan man ser på utviklernes frekke kopiering av den italienske rørleggeren, er Giana Sisters et glitrende spill, som sørget for at de heldige Commodore 64-eiere som fikk fatt i det (på lovlig eller kanskje helst ulovlig vis) slapp å være misunnelige på sine Nintendo-venner.
Hat Trick
Ishockeyspillet Hat Trick minner mest om en videreutvikling av Pong. Her kjempet to hockeyspillere mot hverandre, og måtte sikre at pucken havnet i målet på motsatt side av banen. Hvert lag hadde også sin egen keeper, som beveget seg opp og ned basert på hvilken retning utespilleren gikk i. Hat Trick er langt fra noen dyp ishockeysimulator, men et enkelt arkadespill som kun fokuserer på rask og vanedannende moro og lykkes ekstremt godt med det.
Head over Heels
Denne isometriske hjernetrimmeren er en udødelig klassiker i sjangeren, på tross av sin simple «Spectrum-grafikk» og et langsomt gameplay. Her måtte du hjelpe Head og Heels gjennom en serie rom, og kun ved å få de to figurene til å samarbeide kunne du overkomme de mange hindringene som lå i veien. Head kunne glidefly og skyte fiender, mens Heels kunne flytte rundt på ting han fant. Om Head stod på hodet til Heels, kunne de kombinere egenskapene sine. Er du ute etter et utfordrende og intelligent spill, er Head over Heels like moro i dag som det var i 1987.
Hero
Har du det som trengs for å være en helt? I Hero må du redde gruvearbeidere som sitter fast på bunnen av en serie farlige hulesystemer. Disse hulene er selvsagt fulle av forvokste innsekter, magma og andre farer, og i tillegg har det gått flere ras som du må sprenge deg gjennom ved hjelp av dynamitt. Du har begrenset energi, så du må hele tiden være så effektiv som mulig i forhold til hva du foretar deg. Hero leverer et uspektakulært men dypt tilfredsstillende gameplay der nøyaktighet og planlegging er nødvendig for å vinne.
Hyper Sports
Det er OL til sommeren, og hva passer vel egentlig bedre som oppvarming enn en god, gammel joystickdreper fra 80-tallet? Hyper Sports var Konamis første etterfølger til publikumssuksessen Track & Field, og lot deg spille en haug ulike sommeridretter. I motsetning til for eksempel Summer Games-spillene fikk du ikke velge hvilke idretter du ville spille, og måtte kvalifisere deg i hver idrett for å komme videre. Denne type spilldesign virker nok litt sært i dag, men var vanlig i spillhistoriens dunkle fortid. Hyper Sports er uansett et av da bedre spillene av sitt slag, og ble en slager på Commodore 64.
Impossible Mission
Den onde professoren Elvin Atombender truer med å ødelegge verden, og du er den eneste som kan stoppe ham. Som en hemmelig superagent har du infiltrert professorens underjordiske kompleks, og må lete deg gjennom de mange rommene i basen hans for å stoppe planene hans. Problemet er at rommene bevoktes av farlige roboter, som alle har sin egen måte å oppføre seg på. Impossible Mission står fortsatt frem som en utrolig veldesignet og intelligent blanding av action, plattform og hjernetrim, og er av de største klassikerne på Commodore 64. Bli en stund, bli for alltid!
Invade-a-Load
Hva gjør denne vesle Space Invaders-klonen i en liste over de beste spillene på Commodore 64? Vel, Invade-a-Load er kanskje ikke et av de beste spillene til Commodore 64, men det er et av de mest interessante. Det er et kjent faktum at spill tok lang tid å laste inn på Commodore 64, spesielt om man brukte kassettspiller. Så hva skulle man ta seg til i ventetiden? Mange spill gav oss et bilde og litt musikk som vi kunne kose oss med, men noen gikk enda lengre. De gav oss et helt spill – Invade-a-Load.
Kikstart II
Kikstart II, fra folkene som senere skulle lage de populære Lotus-spillene på Amiga, er et enkelt, sideskrollende motorsykkelspill. Konseptet minner litt om det vi finner i Redlynx Trials 2 SE (og mange andre slike spill), og det hele handler om å navigere seg gjennom en rekke baner fulle av hindringer, helst raskere enn motstanderen din. Kikstart II hadde ikke bare en haug innebygde baner (som det tok lang tid å lære seg), men leverte også et redigeringsverktøy slik at vi kunne lage våre egne.
Legend of Blacksilver
Dette er ikke et av de mest kjente rollespillene på Commodore 64, men det er definitivt et av de beste. Legend of Blacksilver leverte et episk eventyr hvor du fikk utforske et helt kontinent, og total frihet til å gjøre det du ville. I tillegg hadde det herlig grafikk (i motsetning til mange av sine sjangerkamerater) og massevis av morsomme minispill. Dette var Commodore 64-tidens The Elder Scrolls IV: Oblivion.
Little Computer People
Da The Sims kom ut ble det mottatt som et revolusjonerende og nyskapende spill ulikt alt annet som hadde blitt lansert tidligere. Akkurat dette var imidlertid en sannhet med visse modifikasjoner. Ti år før The Sims kom nemlig Little Computer People, et sjarmerende interaktivt dukkehus der vi fikk stifte bekjentskap med vår egen vesle dataperson (og hunden hans). Mulighetene for interaksjon var mer begrensede enn i The Sims, men til gjengjeld var det mer fascinerende å rett og slett studere den virtuelle personen og gjøremålene hans.
Maniac Mansion
Du har kanskje ikke hørt om Maniac Mansion, men dette spillet er en bauta i eventyrspillenes utvikling. Det var det første eventyrspillet fra Lucasarts (og et av de tidligste pek-og-klikk-eventyrene overhodet), og innledet egenhendig pek-og-klikk-eventyrenes gullalder. I tillegg var det et glitrende, om enn litt vanskelig og til tider urettferdig, gåteeventyr i seg selv, med massevis av herlig humor.
