Vakkert
Spillets største problem er helt klart den kunstige intelligensens evne til å finne veien. De fleste enhetene klarer sjeldent å utføre bevegelseskommandoer tilfredsstillende om det hele ikke går rett frem i terreng uten kyst. Dette er litt synd, siden mikrostyringen av enheter kan ta litt overhånd i perioder. Men hvem vet, kanskje dette er gjort for å hedre spillenes evne til å takle nettopp veivalgsaspektet for 10-15 år siden?
Grafikken definerer på mange måter Darwinia for det spillet er, en moderne retroklassiker. For selv om det visuelle kan fremstå som primitivt, så er brettdesignet og menyene helt fantastiske. Alle brettene er i flott 3D, med frie kamerabevegelser som er meget gode. Spillet er gjennomført til fingerspissene når det gjelder retrografikken, og den gir følelsen av at du i realiteten har tatt turen inn i gamle konsoller for å utkjempe kriger. Avansert grafikk er vel og bra, men den kan også kompenseres med innovasjon og detaljfokus. Her lykkes Darwinia til den store gullmedaljen!
Lyden er av samme klasse, og minnene velter opp i deg når lydspor av den gamle skole spilles i introduksjonen av spillet. Selve spillet begrenser seg stort sett til enkle lydeffekter, noe som fungerer bra. Stadig avspilling av retromusikk hadde antageligvis vært litt slitsomt å høre på underveis i spillet. Overdoser er tross alt sjeldent bra, uansett hvilket "stoff" det er snakk om.
Jeg vil også nevne lagringsmulighetene i spillet som en liten pluss i margen. Dette gjøres nemlig helt av seg selv når du forlater brettene. Lagringen er dermed helt umerkelig, og er med på å skape en svært sømløs spillopplevelse. Denne måten å lagre skaper en god illusjon at vi faktisk har med en organisk liten verden å gjøre, der de ulike aktører lever sine egne liv.
En ting som savnes i Darwinia er støtte for flerspiller. Kanskje for mye forlangt når vi snakker om at spillet skal ha fokus på retrostilen, men likevel en spennende tanke. Som de fleste strategispill i sanntid er også Darwinia godt egnet for at venner skal kunne ha det moro sammen enten lokalt eller over nettet. Jeg oppfordrer herved utviklerne til å gi ut oppdateringer som gjør flerspiller mulig. Siden de selv representerer grasrota kan det jo hende de tar til seg tips fra spillets tilhengere.
Konklusjon
Darwinia er et lite sjarmtroll, et karismatisk verk for spillveteraner og unge nysgjerrige. Det største problemet rent teknisk er enhetene tidvis sliter med å finne veien dit de blir beordret, noe som trekker ned. Videre er ikke spillet særlig langt, og støtter heller ikke flerspiller over nett. Foruten dette er alt bare fryd og gammen, underholdningen er god og ikke minst fascinerer spillet en nostalgiker som meg. Som en viss butikkjede sier i sine reklamer så kan det enkle ofte være det beste, her er Darwinia i særklasse.
Merk: Darwinia er per i dag kun i salg i Storbritannia. Spillet kan kjøpes via det offisielle nettstedet eller kjente britiske nettbutikker.
