Handlingen i Darkwatch foregår i den amerikanske vesten, i den berømte tiden før landsdelen ble temmet. Det er imidlertid ikke indianere eller kvegrøvere som skaper problemer i Darkwatch sin versjon av ville vesten. I stedet sliter man med lik som nekter å holde seg der de hører hjemme, nemlig under en blomsterkrans og seks fot med jord. I tillegg til å skape irritasjon på grunn av dårlig lukt og andre hygieniske problemer som det å være et råtnende lik bærer med seg, er disse dauingene svært aggressive. De skremmer barna, spiser hundene og oppfører seg generelt veldig uhøflig.
Dårlig nytt for vesten
Grunnen til at vesten plages av disse fæle likene kan egentlig oppsummeres i to ord, nemlig Jericho og Cross. Banditten Jericho Cross begikk nemlig en tabbe av episke dimensjoner da han sprang opp safen i et tog tilhørende den hemmelige organisasjonen Darkwatch - en organisasjon dedikert til å kjempe mot overnaturlig ondskap hvor enn den måtte befinne seg. I safen som Jericho sprang befant det seg verken penger, post eller gull, men en eldgammel vampyrdemon med verdensherskerambisjoner. Og nå er han fri som flaggermusen og i full gang med å danne sin egen illeluktende monsterhær.
Heldigvis er ikke Jericho den typen som løper fra problemene han har skapt (selv om det riktignok skal sies at han ble bitt av demonen, og at hans eneste håp for å fortsette et liv i dagslys og uten en umettelig tørst etter varmt blod er å ta knekken på vampyrdemonen som bet ham, så noe særlig stort valg har han kanskje ikke), og resultatet er en heftig, eksplosiv og blodig reise gjennom en serie western-inspirerte miljøer fulle av gufne zombier, menneskeetende dansepiker og uhyggelige spøkelsesryttere. Og denne reisen får vi oppleve på nært hold, gjennom Jerichos egne øyne.
Frem med seksløperen
Darkwatch er med andre ord et førstepersons skytespill, og egentlig et veldig godt eksempel på hvordan man kan lage et kult spill i en relativt sliten sjanger uten å ta alt for store sjanser i forhold til oppbyggingen av gameplayet. Dette er nemlig ikke et spesielt innovativt spill - det meste vi får oppleve i Darkwatch har vi sett tidligere. Ofte har vi også sett det gjort bedre. Likevel leverer Darkwatch en fengende spillopplevelse, takket være god stemning, god design og sist men absolutt ikke minst; en spennende og veldig kul setting.
Gameplayet er som nevnt rimelig rett-frem. Du må navigere deg gjennom en rekke brett, og mellom deg og målet befinner det seg en haug ulekre fiender som prøver å stoppe deg. For å ta knekken på dem får du et stort arsenal av forskjellige våpen (som, selvfølgelig, blir introdusert gradvis etter hvert som du spiller), inkludert hagle, rifle, dynamittkubber, slegge og bue med dynamittpiler. De fleste skytevåpnene kan du også bruke som slagvåpen om du skulle gå tom for ammunisjon, og det viser seg faktisk raskt at både haglen og riflen egner seg minst like godt som slagvåpen som de gjør slik de egentlig var ment for å brukes.
For å gi deg et ekstra dilemma eller to har utviklerne valgt å hindre deg i å bære mer enn to våpen samtidig (med mindre du bruker "Redeemer"-revolver, som du kan ha to av samtidig, og dermed - teknisk sett - får plass til tre ulike våpen i ryggsekken din), noe som tvinger deg til å tenke litt strategisk. Skal du besøke trange katakomber er det kanskje lurt å ta med seg haglen, som gjør kort prosess med ting som måtte komme for nærme. Skal du ut i skog og mark kan snikskytterriflen kanskje være god å ha, slik at du får tatt ut fiendene på trygg avstand.
