Dark Souls sitt inntog på Nintendo-maskinvare er endelig her. Denne nyoppussede utgaven av den sjangerdefinerende klassikeren fra 2011 fant veien til PlayStation 4, Xbox One og PC tidligere i år, men tekniske problemer har satt denne utgaven på sidelinjen frem til siste halvdel av oktober.
Siden den opprinnelige utgivelsen av Dark Souls tilbake i 2011 har utvikler FromSoftware rukket å avslutte den tredelte Dark Souls-sagaen, gjort et vellykket sidesprang ut mot gotisk og kosmisk skrekk i form av Bloodborne, og nylig vist frem sitt kommende spill, Sekiro: Shadows Die Twice.
LES OGSÅ: Vår opprinnelige anmeldelse av Dark Souls »
LES OGSÅ: Vår grafikkanalyse av Dark Souls Remastered til PC »
Lordran er best
I Dark Souls er du en navnløs vandød som grunnet sin forbannelse har blitt fengslet i Northern Undead Asylum. En mystisk mann ved navn Oscar befrir deg og ber deg dra til de vandødes land, Lordran, for å oppfylle en profeti fra hans eget hjemland om å gjenopprette flammen som gir liv og lys til verden.
Dark Souls er kjent for å være et mekanisk utfordrende spill som ikke holder spillerne sine i hånden. Det er opp til deg selv å finne ut hvor du skal gå, hvordan du skal slåss, hvilke våpen du skal bruke, og ikke minst hva som egentlig foregår i denne mystiske verdenen.
Historien er nemlig ikke så enkel som den først virker. Hvis du tar deg tid til å utforske, vil du komme over informasjon som tyder på at alt ikke er som det ser ut, og at valgene du vil ta videre i spillet, har langt mer moralsk kompleksitet utover å redde verden fra undergang.
Nivåene har en distinkt og veldig innfløkt utforming. De benytter den horisontale aksen for alt den er verdt, og gir deg følelsen av å vandre rundt i et tredimensjonalt Escher-maleri, hvor du ikke skjønner hvor du er før du plutselig har låst opp en snarvei tilbake til der du var for en halvtime siden. Spillet sparer ikke på de gode nivåene, da de første nivåene, Undead Burgh og Undead Parish, er noen av de aller beste.
Kvaliteten på nivåene daler noe i spillets andre halvdel, men noen store, skjulte områder med stor avkastning i form av bakgrunnshistorie og gjenstander gjør opp for dette.
Noe rusk i maskineriet
Det aller første som møter meg når jeg starter spillet, er at den så vanligvis tilfredsstillende lydeffekten som spiller når man trykker på en knapp for å gå til startmenyen, høres ut som komprimert grøt. Jeg starter opp PlayStation 4- og PC-utgavene for sammenligning, og hører at lyden er skarp som den skal være.
Heldigvis er ikke all lyd i Switch-utgaven komprimert. Det er hovedsakelig snakk om et utvalg lydeffekter og noe dialog, som enten skurrer eller som av og til spilles av opp til et sekund senere enn de burde. Det er jammen ikke pent når det skjer, men heldigvis skjer det ikke så ofte. Her er det nok opp til hver enkelt person og hvor mye slike ting ødelegger opplevelsen for deg.
I motsetning til på de andre konsollene, hvor Dark Souls Remastered kjører i 60 bilder i sekunder, kjører denne utgaven 30 bilder i sekundet. Bildrefrekvensen er dog stabil, både i stasjonær og håndholdt modus, også i områder som var kjent for å dra bildefrekvensen ned i gjørma i originalutgaven. I håndholdt modus får man en oppløsning på 720p, mens i stasjonær modus får man 1080p.
Med unntak av de grafiske oppgraderingene, er de andre små Remastered-forbedringene også med i denne utgavene, inkludert muligheten til å bruke flere av samme gjenstand på èn gang, muligheten til å endre hvilken pakt du hører til, og selvsagt den forbedrede nettspillingen, hvor seks spillere kan befinne seg i samme spill samtidig. Samtidig har passordmatching funnet veien til spillet, slik at du kan spille med de du kjenner.
Remastered kommer også med den glimrende utvidelsen Artorias of the Abyss inkludert. Souls-serien er kjent for å spare noe av det beste innholdet til utvidelsene, og Dark Souls var spillet som satte standarden med Artorias of the Abyss.
Gøy med liten skjerm
I stasjonær modus vil jeg definitivt anbefale å bruke en Switch Pro Controller fremfor Joy Cons. Pro Controller er i det hele tatt en veldig god og presis kontroller som i Dark Souls Remastered vil gi deg en bedre opplevelse. Dette gjelder spesielt hvis du noen gang har spilt Dark Souls på konsoll før. Da vil Pro Controller føles langt bedre enn Joy Cons.
Likevel, som med alle porteringer til Switch, er det ypperste salgsargumentet til Dark Souls Remastered at du kan ta spillet med deg, så du må uansett bli vant til å spille spillet med Joy Cons hvis du har tenkt å ta med spillet på tur.
Dark Souls ser overraskende bra ut på den lille Switchs-skjermen. Jeg opplevde at min egen reaksjonsevne og evne til å orientere meg og oppdage fiender rundt meg innledningsvis var noe dårligere enn vanlig, men dette gikk seg heldigvis til raskt. Dark Souls på liten skjerm er en vanesak, men så snart man blir vant til hvordan det føles, blir det plutselig et veldig gøyalt håndholdt spill.
God nettspilling
Nettspillingen, med samarbeid og spillerdueller, fungerer veldig godt. Remastered benytter dedikerte servere, og ikke et likemannsnettverk som originalutgaven gjorde. Det betyr mer stabile forbindelser, men man kommer ikke unna at det er spillernes netthastighet som avgjør stabiliteten på nett, så litt lugging må man likevel regne med.
Dark Souls med andre spillere er og blir en sann fryd, og det er herlig å igjen ha masse nettrafikk i et syv år gammelt spill. Det kommer likevel ikke til å vare evig, selv om Dark Souls-spillere er dedikerte og flinke til å holde liv i nettsamfunnet er det likevel lurt å kaste seg på og oppleve dueller og samarbeid i Lordran mens denne utgaven fremdeles er ferskvare.
Konklusjon
Dark Souls er nemlig fremdeles fantastisk. Det kan ikke noen svake lydeffekter eller litt utdaterte grafikkteksturer gjøre noe med. Etter min mening har Dark Souls alltid vært et mesterverk, som til tross for noen mangler, som ufullstendige områder sent i spillet, som grunnet sin helt unike atmosfære, glimrende historiefortelling og miljøutforming gjør seg fortjent til høyest mulig vurdering.
Souls-veteraner må vurdere om bærbar Dark Souls-spilling er verdt prislappen, spesielt hvis de allerede eier en teknisk bedre utgave til en annen konsoll eller til PC. De som eier en Switch men som aldri har spilt Dark Souls før, har her en ypperlig mulighet til å oppleve et av forrige generasjons definerende mesterverk for første gang – noe jeg misunner veldig. Det første møtet med denne veldig spesielle serien er rett og slett magisk.
Dark Souls Remastered til Switch er en noe svar portering av et spill som jeg fra før av regner som et «mesterverk med mangler». Derfor kan jeg ikke gi et mine absolutte favorittspill høyere karakter enn hva jeg her velger å gjøre denne gangen. Dark Souls fortsetter likevel å være et fantastisk og unikt spill i toppklassen til tross for alderen sin, og det er veldig gledelig å se.
Det er ikke stort annet å gjøre enn å gi dette vakre eventyret nok en varm anbefaling. Hjertelig velkommen tilbake til Lordran!
