Uvanlig poengsystem
Poenggivingen er overraskende nok justert i forhold til vanskelighetsgraden man spiller på, slik at det er enklere å få høyere poengsummer på en av de lavere vanskelighetsgradene. Dette er forskjellig fra det vi er vant med fra tidligere, og krever at poengsum heretter ikke duger som sammenligningsgrunnlag. Enkelte av sangene er godt innarbeidede sanger du har hørt mange ganger tidligere, og rytmen i disse er naturlig nok enklere å følge enn enkelte popsanger som mangler markante elementer. To spillere kan konkurrere mot hverandre, der oppgavene går ut på å oppnå ulike typer mål. Eksempler på oppgaver kan være å bomme på flest mulig piler uten at man mister all energi, eller å komme nærmest et visst antall "nesten treff" på pilene. Uvanlige oppgaver, og absolutt vanskelig å koordinere seg selv til. Det absolutt vanskeligste er desidert oppgavene med å ignorere en gitt pil, da det fort går helt automatisk under spilling.
En ny modus er en såkalt "Party Mode" hvor deltakerene får bryne seg på litt mer uvanlige spilltyper. Her er det konkurranseløping og mating av dyr, alt ved å tråkke på matta i et passende bra koordinert tempo. Løpinga er bortimot umulig, ettersom du får et alt for kort varsel før du skal trykke opp (for å hoppe over hull som dukker opp helt plutselig) og tilnærmet uungåelig ramler ned i hullet. I tillegg er det en egen avdeling for spill som bruker EyeToy-kameraet, der man blant annet skal vaske skjermen med armene samtidig som man spiller en regulær runde DDR. En annen modus lar deg ta opp video av deg selv mens du spiller, og samtidig også se deg selv i bakgrunnen mens du spiller. På grunn av mangel på EyeToy-utstyr for øyeblikket, fikk vi dessverre ikke testet disse modusene i praksis.
Flere valgmuligheter, takk!
Som de fleste som har spilt DDR i noen minutter etter hvert oppdager, så ignorerer man ganske fort absolutt alt som ikke er piler på skjermen, og det er begrenset med hvilken interesse akkurat disse elementene har for de som virkelig er interessert i å spille DDR. For alle andre som er ute etter et par timer med enkel moro, er det derimot et glimrende tiltak. Det kunne imidlertid vært interessant å forsøke å ta konseptet enda lenger, ved å introdusere flere uvanlige spillemoduser. De fleste har vi sett før og er ikke akkurat spennende oppdagelser lenger, og det hele blir mer av det vi har gjort tidligere. EyeToy-integrasjonen er i så måte et godt steg framover.
Av bakgrunnsstøy under spilling kan vi notere ned animerte dansere, musikkvideoer fra de kjente sangene og sangtekster i beste karaokestil. Etter de første nølende stegene på dansematten forsvinner imidlertid alt slikt langt bak i bakgrunnen, og de enkle pilene tar steget frem i lyset. Med øynene i dyp konsentrasjon mot skjermen, er det kun deres enkle, pekende figur som merkes, og sender signaler igjennom hjernebarken og ned til beina. Det er pilene som er i fokus, det er pilene som er målet. Og etter et par timers spilling, ser du piler på veggen når du dusjer. Du ser piler når du prøver å sove. Subtilt begynner du å trampe takten og potensielle DDR-steg til sanger du bare hører på radioen. Det vokser sakte og sikkert på deg, og spiser deg opp innenfra. På en god måte. Det er sånn det er å spille DDR og bli hekta på det, og det er egentlig en opplevelse man ikke får så ofte.
Konklusjon
Er du nysgjerrig på hva det hele dreier seg om, er nok Dancing Stage Fusion et godt kjøp. Om du i tillegg allerede har EyeToy-kamera, er underholdningsverdien i et lystig lag også garantert enda høyere. Det er imidlertid en liten terskel du må over, slik at du faktisk tør å prøve det sammen med andre mennesker. Du kommer til å ha mye morsomt, og du kommer garantert til å finne mange timer med underholdning i dette spillet. Problemene er at det er så likt det vi har sett mange ganger før, og serien tar ikke akkurat stormskritt framover. Det er hyggelig å kunne få spilt en del nye arkadesanger hjemme, og det er absolutt ikke noe dårlig utvalg av kommersielle hitsingler som har blitt gjort. Du kan fint unne deg dette spillet, framfor å bruke alle pengene på arkaden i stedet. Eller, gjør begge deler du, så blir det dobbelt så morsomt.
Merk: Vi beklager få skjermbilder i denne anmeldelsen. Det skyldes at Konami ikke kunne hjelpe oss mer enn fire stakkarslige offisielle skjermbilder, og vi har ikke anledning til å ta PlayStation 2-skjermbilder selv.
