Med årene har vi blitt stadig mer innarbeidet i konseptet med at konsoller i hjemmet skal styres med en helt vanlig kontroller, og selv om det har skjedd en utvikling på den fronten også, er det få ting som kan skilte med samme popularitet som dansespill. Dance Dance Revolution (DDR) har gjort det utrolig stort i Japan, USA og i Europa de siste fem-seks årene, i sistnevnte region under navnet Dancing Stage. På mangfoldige lokasjoner rundt om i Norges langstrakte land er det plassert ut såkalte dansemaskiner, og i løpet av det siste året har maskindans også blitt tatt opp som en del av Norges Danseforbund. Bevisene er mange på at dette tydeligvis er skrekkelig gøy, men adapsjonen har vært litt treg i Norge.
Rakettforsker? Nei takk!
Konseptet er like enkelt som det er genialt. På toppen av skjermen presenteres du for fire halvgjennomsiktige piler, en opp, en ned, en til venstre og en til høyre. Fra bunnen av skjermen kommer det tilsvarende piler skliende opp mot toppen i et visst tempo. I det pilene ligger over hverandre, gjelder det å tråkke på den aktuelle pila på dansematta på gulvet (eller om du ikke har en tilgjenglig, på tilsvarende knapp på den vanlige kontrolleren). I all enkelhet er dette alt du trenger å vite for å gjennomføre spillet på de lavere nivåene.
De som ikke har prøvd denne typen spill, vil nok allerede nå avfeie dette som litt for dustete og lite utfordrende til å ha noen underholdningsverdi. Problemet er bare at i det du prøver deg på egen hånd, er det enkelt og greit utrolig gøy. Det er fascinerende å klare stadig vanskeligere kombinasjoner, og fantastisk morsomt når de vanskeligste sangene må bite i gresset. Hver sang har i hovedsak fire vanskelighetsgrader, fra nybegynnerstadie til det langt vanskeligere ekspertstadiet. Pilene kommer i takt med elementer i musikken, så en viss rytmesans kan være praktisk. Men frykt ikke, dette er et konsept som passer for alle typer personer i alle aldre.
La la la
Ettersom spillkonseptet har vært på markedet i atskillige år allerede, er det begrenset med hvor mye innovasjon som skjer fra hver inkarnasjon i serien. Det koker som vanlig ned til utvalget av sanger, og hvor utfordrende de ulike vanskelighetsgradene er. Dancing Stage Fusion har en forholdsvis oppdatert låtliste med flere kommersielle hitsanger fra det siste halve året. Kylie Minogue, David Beddingfield og The Darkness er alle representert, sammen med et godt utvalgt av klassikere både fra 80- og 90-tall. I tillegg er det ispedd flere DDR-klassikere, sanger vi er vant med å spille fra arkade og tidligere versjoner av spillet. Healing Vision, Paranoia Survivor og Can't Stop Falling in Love (Speed Mix) bør alle være kjente navn for de som er bevandret i sjangeren fra tidligere.
Nybegynnere vil nok gjerne ta en runde med opplæringsmodusen før de setter i gang for fullt, en modus som er gjennomført i god stil denne gang. Her lærer du et par gode triks for effektiv spilling, og burde dermed klare å unngå å gjøre de vanligste nybegynnerfeilene. Konami har gjort en god jobb med denne modusen, og du hvis du gjennomføre alle de forskjellige nivåene burde du stå atskillig bedre utrustet enn andre nybegynnere. Et par virkelig imponerende bevegelser kan du også få lært deg, og dermed burde du være klar til å spille lua av både venner og bekjente. Selve opplæringen foregår ved at du følger en animert figur på skjermen, som viser deg hvordan du bør plassere beina og hvordan du skal snu kroppen.
Selve sangvelgesekvensen er forholdsvis greit lagt opp. Et irriterende moment er at hjulet hvor du velger sanger, svinger motsatt vei av det som er intuitivt (iallfall for undertegnede). Dette gjør det en smule frustrerende å gå feil vei i menyen hver eneste gang man skal velge en ny sang, men det meste går med litt tilvenning. Som tidligere er det fullt mulig å danse to personer mot hverandre på hver sin matte, og begge to kan velge vanskelighetsgrad individuelt. Det betyr at selv om du har lyst til å spille på ekspertnivået, kan andre bli med og spille den samme sangen på et enklere nivå. Dermed er det fullt mulig for alle å kaste seg med, selv om nivået individuelt er veldig forskjellig.
