LOS ANGELES (Gamer.no): Skaperne av The Witcher-serien, CD Projekt Red, viste fram sitt neste spill for første gang for over fem år siden. Basert på det lille vi fikk se den gang virket Cyberpunk 2077 som et spennende actionrollespill med aggressive politistyrker, vakre robotkvinner og en mørk storby som bakteppe.
Det er imidlertid ikke før nå vi har fått se spillet i aksjon for aller første gang. Basert på en snau time i storbyen Night City (med en CD Projekt Red-representant bak spakene), kan vi konstatere at mange av de overnevnte førsteinntrykkene ser ut til å stemme på en såkalt prikk: Cyberpunk 2077 ser ut som et voldelig, voksent og mørkt actionrollespill.
Men samtidig er det også mye nytt, overraskende og spennende vi nettopp har lært om den etterlengtede spillopplevelsen.
En ny figur
Det første man gjør i spillet er å lage sin egen utgave av hovedpersonen, bare kjent som V. Man får ikke lenger en ferdigstilt figur slik Geralt var, men velger i stedet kjønn, utseende og bakgrunnshistorie (representert av et knippe avgjørende øyeblikk fra vedkommendes liv). I vårt tilfelle ble figuren en kvinnelig jypling med punkesveis, hvis avgjørende livsøyeblikk var et søskens dødsfall og den første gangen hun drepte noen selv.
Deretter velger man styrker og svakheter, før man fordeler poeng utover en håndfull attributter: Cyberpunk 2077 har ingen konkrete klasser, men lar i stedet spilleren organisk velge hva de vil spesialisere seg på etter hvert som de spiller, når nye nivåer og låser opp unike egenskaper. To eksempler som ble nevnt var en «cyberninja», en figur med ekstreme reflekser, dobbelthopp og dødelige knivblader i armene, i tillegg til en slags utgave av Robocop, med ekstrem styrke og utholdenhet.
Når figuren er lagd, kastes man ut i spillets åpne verden. Vel, nesten. Først skal man gjennom et åpningsoppdrag som ber deg om å finne en kvinne som er fanget i en leilighet i hjertet av byen. Med seg har man spillerens partner, Jackie, som stiller med spansk aksent og våpen i lanken.
Sistnevnte har for så vidt V også, og det er slik man tar seg gjennom store deler av spillets kamper (i hvert fall de vi fikk se i demoen).
For ja, Cyberpunk 2077 er også et skytespill — et skytespill satt i førsteperson til og med. Dette overrasket meg noe, da jeg er vant til det omhyggelige fokuset på hovedpersonene i CD Projekt Red. The Witcher-spillene hadde liksom ikke vært de samme uten Geralt og fokuset på hans figur, og ved første øyekast kan det virke som om spillet mister noe når man går over til å ikke se figuren man spiller som.
Vedkommende dukker riktignok opp i enkelte mellomsekvenser, slik som når hun våkner opp i leiligheten sin etter en heftig kveld på byen, og hun har også en stemmeskuespiller som leverer kjappe fremtidsreplikker over en lav sko, men det blir likevel ikke helt det samme.
Voksent innhold
Man finner til slutt kvinnen man lette etter, men ikke før man har skutt en liten bøling med kjeltringer. V har bare en håndpistol og en beskjeden pumpehagle for anledningen, men hun er ikke så verst i kamp for det. Selve skytingen ser ikke nødvendigvis så veldig givende ut akkurat nå, men jeg ser for meg at de mange unike egenskapene man kan låse opp etter hvert som man spiller Cyberpunk 2077 kan bøte på det som ser ut som litt slappe skuddvekslinger.
Allerede et stykke ut i demoen får vi se dette, idet V finner fram en inhalator, tar et godt innpust og øyeblikkelig får raskere reflekser. Dette representeres av at verdenen og fiendene i den plutselig beveger seg mye saktere, og da treffer hun plutselig langt flere skudd. Hun aktiverer også flere andre egenskaper, slik som muligheten til å få kuler til å sprette av vegger og rundt hjørner.
Inhalatoren er for øvrig også måten man helbreder seg på i spillet — ett drag, og man får raskt helsepoeng tilbake. Dop er overalt i Cyberpunk 2077, og dette er bare ett av de mange aspektene som gjør dette til et spill som sikter inn på en litt mer voksen målgruppe.
Et par andre aspekter dukker opp idet vi finner den savnede kvinnen. Hun ligger svimeslått og naken i et badekar, og for å redde henne må V trekke en kabel ut av sin egen arm, stikke den inn i bakhodet til kvinnen og hacke sykdommen ut av henne.
Jeg luktet for så vidt denne lunta for lenge siden, helt tilbake da vi fikk se den merkelige robotkvinnen med sylskarpe knivblader stikkende ut av hendene sine — det er tydelig at flere ulike teknologiske fremskritt mellom nå og 2077 har latt menneskene i Cyberpunk 2077 erstatte organer, lemmer og andre deler av kroppene sine med teknologiske forbedringer, og dette virker rimelig interessant.
Det er én ting å gi spilleren ulike superkrefter som en del av spillopplevelsen, men å forklare dette på en kul måte som også passer inn i verdenen og ikke bare er «fordi du er utvalgt», er noe jeg virkelig kan sette pris på.
Vi får se nøyaktig hvordan dette fungerer idet vi trer inn i den åpne verdenen. Her er det masse å se på og utforske — inkludert en hel hurv av unike personligheter som alle har sine egne handlingsforløp og samtaler — men det viktigste for oss akkurat nå er Doctor Victor, en såkalt «ripperdoctor».
Dette er personer som lar deg oppgradere kroppen din med ulike robotdele. I dette tilfellet bestiller V et forbedret øye (som lar henne zoome inn på og skanne fiender og gjenstander) samt et implantat i håndflaten hennes (som blant annet lar henne se hvor mange kuler hun har til enhver tid). Prosessen er nokså guffen og innebærer blant annet at vi får øyet plukket ut av hodeskallen vår, mens en hel masse nåler jobber på høyrearmen.
Som sagt er dette ikke noe for sarte sjeler, samtidig som det også er utrolig kult å se hvordan de ulike oppgraderingene fysisk dukker opp idet Victor opererer på oss.
Fargerik fremtid
Demonstrasjonen ruller videre, og vi får se flere deler av byen. Til å være en dystopisk fremtidsby hvor rusmisbruk, prostitusjon og vold er en del av dagliglivet, er Night City et overraskende fargerikt sted.
Neonskilt og solskinn er selvfølgelig med på å bokstavelig talt lyse opp bylivet, men utenom dette er det også mye annet som frisker opp det som vanligvis hadde vært en dyster og mørk spillverden: boksekamper i gatene, reklameplakater man kan interagere med, spennende fremtidsduppeditter og stadig nye samtaler man kan overhøre og (muligens) handle ut ifra.
Universet virker med andre ord ekstremt spennende — dette er selvfølgelig ingen overraskelse, med tanke på CD Projekt Reds tidligere eskapader: De vet hvordan man lager et sted det er interessant å være og utforske.
Og det er nettopp det vår guide gjør videre: V har fått nyss om at Dexter DeShaw er mannen man må imponere for å klatre i cyberpunk-hierarkiet, og selvfølgelig vil vi det. Resten av demoen viser ytterligere deler av spillverdenen, slik som hvordan man kan kjøre bil rundt omkring i byen. Dette gjør man i enten første- eller tredjeperson, og det hele minner ganske mye om de moderne Grand Theft Auto-spillene. At byen man får utforske er satt i California, åstedet for brorparten av Grand Theft Auto-spill, legger ikke akkurat en demper på de mulige sammenligningene mellom spillene.
Ellers preges resten av oppdraget av mange mulige veivalg. Man snakker stadig med mennesker og oppdragsgivere rundt omkring i storbyen, og da kan man som regel velge mellom et par-tre dialogmuligheter.
Vi fikk bare se én mulig vei gjennom oppdraget — som blant annet innebar å konfrontere en forretningskvinne, bli lurt i en felle hos en lokal kjeltringbande, for så å skyte seg vei ut av en lagerhall med veggløping, sakte film og knivbladarmer på slep — men det skal visstnok være mange flere løsninger på hver eneste situasjon.
I stedet for å oppsøke forretningskvinnen, kunne man bare gått rett til kjeltringbanden, og da hadde man kanskje ikke måttet slåss i det hele tatt. Hadde man sneket seg inn i lagerbygget, kunne man kanskje stjålet det DeShaw var ute etter og kommet seg ut uten å bli sett av en eneste sjel. Hadde man hatt flere poeng i hacke-egenskapen sin, hadde man kanskje sluppet å bryne seg på sjefsfienden i enden av tunellen.
Hvem vet? Foreløpig bare CD Projekt Red, men det er kanskje like greit.
Konklusjon
Til tross for å være et omfattende og personlig rollespill satt i en stor og åpen verden, er det ikke til å komme utenom at Cyberpunk 2077 også er helt ulikt alt annet CD Projekt Red har lagd tidligere. Geralt er historie, og i stedet får vi servert et voksent fremtidsunivers hvor dop, robotlemmer og skytevåpen spiller nøkkelroller.
Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting, selv om overgangen fra taktisk tredjepersons actionspill til et førstepersons skytespill antagelig kan bli veldig brå for mange. Selve skytingen virket heller ikke spesielt imponerende i demoen vi fikk se — litt slapp og upresis.
For det meste var det derfor bare de ulike superkreftene V benyttet seg av som ga meg et positivt inntrykk av kampsystemet.
Da er det selvfølgelig bra at dette er et massivt rollespill hvor man stort sett skal få spille som man selv vil. I stedet for å skyte kan man for eksempel kan snakke og hacke seg ut av mange kinkige situasjoner i spillet, og forhåpentligvis finnes det enda flere alternativer å benytte seg av skjult under overflaten.
Det virker i hvert fall som om det finnes et vell av spillestiler, dialogtrær og egenskaper man kan oppdage. V virker som en interessant hovedperson, og verdenen klarer å unngå de mørke og kjedelige fremtidsklisjeene. Night City er fargerik og spennende, og jeg har virkelig lyst til å se hva mer som skjuler seg i dette universet: Hvor mange av disse menneskene kan jeg interagere med, og hvordan ser den åpne verdenen ut om natten.
Dette og mer til er bare noen av de utallige spørsmålene som fortsatt må besvares av de polske utviklerne, men jeg ser ikke bort fra at de har svar som tyder på at Cyberpunk 2077 blir enda et knallspill i CD Projekt Reds portefølje.
Cyberpunk 2077 slippes til PlayStation 4, Xbox One og PC. En slippdato er ikke klar Vi fikk sett spillet under E3-messen i Los Angeles. Reise og opphold ble betalt av Gamer.no.
