Fødsel
Den andre delen av spillet er bedre. Om ikke bra, så er den iallefall bedre. Det er egentlig ikke noen forskjeller på de forskjellige kulturene, bare forskjellige guder å be til og dessuten ser bygningene annerledes ut. Egentlig er det ganske klassisk oppbygd, men det er også her et par morsomme finesser titter frem. Ikke uventet starter du med et hovedkvarter, som også fungerer som lagringsplass og tilfluktsrom. Blir du angrepet av en fiende, eller kanskje en stor ulveflokkkan du velge å gå i defansiv beredskap, en bjelle ringer, og hele landsbyen utenom soldatene slipper det de driver med og løper inn i bygningen som samtidig skalker alt av luker og vinduer.
Dette reddet meg flere ganger, for kommer det først en fiende inn i landsbyen så blir det raskt mye blod. Nei, ikke blod, spillet er meget barnevennlig og klinisk rent for alt som kan ligne på gørr og blod. Akkurat som i Settlers blir et eventuelt offer bare til en liten sky som stiger opp i himmelen. Samtidig blir det spillt en infernalsk liten dødshymne for hver person som dør. Dør personer må det selvsagt produserest nye, og i Cultures 2 går dette for seg på en litt morsom måte.
Det første du må gjøre er å sette enten en kvinne eller en mann på jakt etter sin livsledsager. Når de to heldige finner hverandre en plass i landsbyen, kommer det på nytt en infernalsk lyd, denne gangen i form av kirkeklokker som jaller ut det glade budskap. Så går det som seg hør og bør, og har du husket på å bygge et hus til de nygifte kan du nå velge å "få en gutt" eller "få en jente", som etter en ny stygg lyd blir født og etter en stund har barnet vokst opp , det tuter i noen trompeter og det kan settes i arbeid, iallefall hvis du har fått en gutt. Jentene i spillet driver igrunn ikke med så mye annet ennå "produsere" barn.
Personellet i spillet har også sine behov, enten det er tro, mat, søvn eller kjærlighet, og de går ikke av veien for å gjøre ting selv visst du er uoppmerksomet øyeblikk og for eksempel glemmer å sette en soldat til å spise mellom slagene. Da kan denne soldaten finne på å bare stikke av midt i en intensiv kamp, for å spise, eller verre, for å sove. Skal du til å befale denne soldaten til å gjøre noe annet så ikke forvent at den adlyder deg, dessuten kan kontrollene generelt følest som du jobber i en gjørmehaug, ting reagerer fryktelig tregt, og noen ganger ikke i det hele tatt. Ber du en person om å gå inn og styre en katapult kan du være sikker på at personen tar seg et par runder for å beskue den før han tilslutt setter seg inn, og heller ikke da er du garantert for at han jumper ut for å ta seg en matbit innimellom. Du kan sette på en spesiell "ignorer primærbehov", og da blir han værende, men selvsagt må dette gjørest individuelt, og det må skruest av en gang i nær fremtid ellers faller styrkene dine til bakken og dør.
Grusom musikk
Som du kanskje har lagt merke til er jeg ikke spesielt imponert over lyden i spillet, det hele kan virke som et slags dårlig lydoppsett i windows, med en liten pling eller klikk for hver liten ting som blir utført, for ikke å snakke om lydene som kommer når noe spesielt skjer. Når et stort slag foregår og mange av dine menn dør, så nøyer ikke Cultures 2 seg med å spille en liten varselstone. Neida. Her er det en miditrompetfanfare for hver person som går i graven. Samtidig. Når da 5 stykker dør på rad med kort mellomrom blir det et et enestående baluba. Det er liksågreit å slå av lyden med en gang, visst du klarer å grave deg frem gjennom det utrolig lite intinuie brukergrensesnittet. Her er det knapper for en hver smak, med forskjellig farge, størrelse og utseende. For ikke å snakke om de mengdene vinduer du har oppe av og til, det dekker nesten hele skjermen med nyttig og unyttig informasjon.
