Enkel moro
Det skal ikke så altfor mye til for å lage en morsom og fornøyelig spillopplevelse. Det er Crimson Skies et ypperlig eksempel på, med sitt "gjort det hundre ganger før"-konsept som i mot alle odds faktisk er skrekkelig morsomt. Kampanjen er altså bygd opp av en rekke oppdrag som mer eller mindre sømløst glir inn i hverandre, men bortsett fra de historie-kritiske oppdragene, som for øvrig er de eneste som fører historien videre, er det mye annet du kan ta deg til bare for moro skyld.
Dette frihetsgameplayet minner mye om spill slik som Grand Theft Auto og også det nye True Crime: Streets of LA, hvor du kan velge når du vil delta i de sekvensene som fører spillet mot slutten. De øvrige oppdragene, som derfor er valgfrie, kan du påta deg om du ønsker litt mer penger klingende i kassen eller hvis du håper på verdifulle oppgraderinger. Oppdragene i spillet er relativt simple - hovedsakelig går det i rene kamp-oppdrag hvor du skal skyte deg til seier, men takket være talentfulle skuespillere og flotte mellomsekvenser blir det hele mye lettere å akseptere og fordøye.
Spillet florerer også av eskorte- og beskyttelsesoppdrag. Enkelte ganger skal du eksempelvis forsvare disse store luftskipene, og det som egentlig høres ganskje kjedelig og erke-typisk ut greier faktisk Crimson Skies å gjøre morsomt og underholdende. Av og til får du også muligheten til å manøvrere stasjonære AA-kanoner ("anti-air"), noe som fungerer som en forholdsvis grei avledning til resten av spillet.
Ikke en simulator
Dette er og blir et arkade-spill, og bør ikke tas for å være en flysimulator. Crimson Skies fører et begrenset og lettfattelig kontrollsystem, og flyene oppfører seg svært urealistisk i forhold til vår verdens fysiske lover. Likevel er de virkelig morsomme å manøvrere, og ville fartsfester mellom skyskrapere og nede i dype dal-djuv er forfriskende og akselererende. Det å holde en nesten supersonisk fart i et tilsynelatende gammelt og slitt fly, i det du suser mot en sprekk i fjellveggen bare for å tippe flyet i riktig posisjon rett før du braker inn i massivet, er i seg selv svært spennende. Du kan både heve og senke hastigheten på flyene ved hjelp av enkle knappetrykk, og dem er også utstyrt med hendige bremser skulle det gå riktig galt.
Du kan selvsagt ta en mengde spesielle manøvrer, dette ved å bruke høyre stikke på forskjellige måter, og du lærer tidlig hvordan du skal utføre den populære Immelman-manøveren slik at du kan foreta en loop og havne bak fienden hvis du blir forfulgt. Kontrollene er herlig lettfattelige og en kan simpelthen ikke bli frustrert over Crimson Skies - en unik prestasjon for et slikt spill.
Du har hele tiden oversikten over hvor mye "energi" - eller nitro-drivstoff om du vil - flyet ditt har igjen. Det koster nemlig å bruke en såkalt "speed boost", eller utføre et av de mange stuntene. De mange flyene du vil komme over, som du får tilgjengelig etter hvert som du låser dem opp gjennom kampanjen, er utstyrt med forskjellige våpen - alt fra maskingevær til varmesøkende raketter. Det er heller ikke bare fly du får menge deg med i Crimson Skies, også helikoptere står på menyen, og omtrent hver doning byr på sine fordeler og ulemper - innen fart, våpenkraft og så videre.
