Konseptet bak Crayon Physics Deluxe er genialt. I bunn og grunn er det et todimensjonalt hjernetrimspill med realistisk fysikk, der målet er å få flyttet en kule fra ett punkt på skjermen til et annet. Det minner generelt litt om Armadillo Run og The Incredible Machine, med et snev av World of Goo. Men i motsetning til i andre spill i samme type, har du ikke noen fastlagt verktøykasse med ting som må brukes på riktig plass – det eneste du har er en fargestift.
Tegn din egen løsning
Denne kan du bruke til å tegne ting med, og når du har tegnet dem vil de reagere realistisk med omgivelsene sine, som om de skulle vært virkelige objekter. La meg ta et eksempel: Sett at brettet ser ut som en barnetegning av et hus, med skrå tak. Tegner du en ball i lufta over taket, vil den falle ned på taket, rulle ned og så falle ned på bakken under. Tingene du tegner kan være så detaljerte du vil, men det lureste kan nok ofte være å holde seg til enkle, geometriske former.
Spillet er imidlertid mye mer avansert enn det virker - du kan for eksempel feste objekter i hverandre og tegne tau, slik at du kan lage enkle kjøretøyer, katapulter, vekter, kraner og mye mer. Det er egentlig bare fantasien og plassen du har til rådighet som setter grenser. Resultatet er, i alle fall til å begynne med, ganske herlig. Det gir en helt egen følelse å se tegningene dine bli levende, og dette er spillets desidert største styrke.
Brukergrensesnittet er generelt veldig enkelt, og det fungerer også ganske godt. Du holder inne museknappen for å tegne, nesten som om du skulle drodlet litt med MS Paint. De fleste tingene blir slik du tegner dem, men noen «oversettes» av spillet slik at du kan tegne litt mer spesielle ting. En liten ring oversettes for eksempel til et feste, som kan brukes til å hekte to objekter sammen med. Tegner du en strek med utgangspunkt i et feste, blir denne til et tau. Noen ganger kan systemet kludre litt, slik at ting blir annerledes enn du hadde tenkt, men det gjør egentlig ikke så mye.
Fysikken fungerer også ganske godt, og alt oppfører seg rimelig realistisk. Det skjer selvsagt at ting ikke fungerer helt perfekt, og at det er tydelig at objektene spillet opererer med «bak kulissene» er noe forenklet og ikke hundre prosent identiske med de finurlige tegningene dine, men generelt opprettholdes illusjonen.
Crayon Physics Deluxe har åtti brett som må løses, fordelt på en serie øyer. Spillet er strukturert slik at du oftest kan hoppe forbi brett du sliter med, og gå tilbake til dem senere. Brettene er i utgangspunktet rimelig varierte, og de er som regel alltid veldig åpne. Dermed står du fritt til å eksperimentere med ulike typer løsninger, helt til du kommer opp med noe som funker.
Ikke utfordrende nok
Jeg mener at gode hjernetrimspill bør stille visse krav til deg som spiller. De bør kreve at du er litt smart, for å si det enkelt. Crayon Physics Deluxe gjør egentlig ikke det. Når du har lært noen simple teknikker, kan du løse det store flertallet av spillets brett ved hjelp av disse, uten å tenke deg særlig mye om. Du blir veldig sjeldent oppfordret til å tenke nytt underveis, eller lære nye ting og mer avanserte måter å jobbe på.
Dermed er det fullstendig mulig å jobbe seg gjennom spillets brett ved hjelp av håpløst uelegante og repetitive løsninger som ikke er artige å lage, eller fyller deg med særlig mye stolthet når du har løst brettet. Det er ikke særlig moro.
Utvikleren av Crayon Physics Deluxe har forsvart dette med at han ikke ønsker å begrense folks muligheter, og det er for så vidt en edel tanke. Men min erfaring er at hjernetrimspill er avhengige av slike begrensninger, for de aller fleste vil velge enkle og kjente løsninger på problemene hvis de får muligheten. Så lenge du kan lage en enkel bro for å løse et brett, er det liten grunn til å sende ballen flygende ved hjelp av en katapult, eller heise den over ved hjelp av vekter og et avansert løftesystem.
Spill på autopilot
Slik er det i alle fall for meg. Resultatet ble at jeg hadde spilt i alle fall to tredjedeler av spillets brett før jeg i det hele tatt begynte å tenke litt avansert. Alt sammen gikk på autopilot, og jeg fullførte brett etter brett i håp om at det skulle komme noe som utfordret eller virket mer interessant. Jeg opplevde det ikke som at det var min spillestil det var noe galt med, jeg stusset bare over at alle brettene var så usedvanlig lette.
Resten av spillet gikk omtrent like glatt, selv om jeg etter hvert måtte gå over til å bruke en litt mer avansert metode (merk: «metode», ikke «metoder»). Når jeg nå er ferdig med hele spillet, kan jeg ærlig talt ikke si at det var mer enn maksimalt fem brett hvor jeg ble nødt til å komme opp med løsninger som var intelligente, kreative og unike. Samme løsning funket på praktisk talt alt.
Spillet har heldigvis et litt mer utfordrende element. Det er nemlig mulig å oppnå mer poeng hvis du løser et brett på tre ulike måter: «Elegant», «old-school» og «awesome». For å oppnå «elegant» må du kun bruke ett objekt (men du kan lage fester og slike ting i tillegg). For å oppnå «old-school» må du, igjen, kun bruke ett objekt – men her kan du ikke lage fester. «Awesome»-løsningen er det du selv som velger om du har oppnådd – hvis du synes en løsning er veldig kul, merker du den bare som awesome. Fin idé, men du står selvsagt fritt til å bare merke en hvilken som helst løsning som «awesome», uansett hvor kul den faktisk er.
Det å oppnå «old-school» og «elegant»-løsninger kan faktisk være veldig utfordrende, og dermed får spillet den ekstra vanskelighetsgraden det så sårt trenger. Men jeg kan likevel ikke si at disse løsningene er spesielt interessante å jobbe med, fordi fokuset er på å gjøre det så enkelt som mulig. Fokuset havner dermed raskt på prøving og feiling.
Stort potensial
Det triste er at Crayon Physics Deluxe har, som jeg har nevnt tidligere, massevis av muligheter for kreative løsninger. Hvis du bevisst gjør et valg om å unngå enkle løsninger, blir det ofte langt mer interessant og moro. Men jeg mener at ansvaret for at spilleren skal ha det moro burde ligge hos utvikleren i et spill som dette. Det er selvsagt en balansegang her – spilleren bør få mulighet til å være kreativ, og finne egne løsninger, samtidig som spillet bør legge inn visse frihetsbegrensninger, for å oppfordre (eller rett og slett tvinge) spilleren til å tenke.
Et spill som gjør dette veldig godt er Armadillo Run. Her har utvikleren lagt inn en god blanding av frie og mer låste brett, og gir deg store muligheter til å komme opp med egne løsninger samtidig som spillet stort sett tvinger deg til å faktisk arbeide litt for seieren. Det samme gjelder World of Goo, som utfordrer deg på nye og fantasifulle måter i hvert eneste brett, samtidig som det føles som om løsningene du kommer opp med er dine egne.
Crayon Physics Deluxe kan til en viss grad reddes av spillets innebygde redigeringsverktøy, som lar hvem som helst designe egne brett, og distribuere disse gjennom spillets nettsted. Dette fungerer rimelig godt, og gjør det enkelt å lage relativt avanserte brett. Men selve distribusjonsprosessen burde vært mer strømlinjeformet. Det burde også vært mulig å lage (og laste ned) egne kampanjer, i stedet for bare individuelle brett. Og sist, men ikke minst, burde det vært flere muligheter til å sortere brettene på nettstedet, slik at det er lettere å finne det du er på jakt etter.
Jeg har uansett funnet flere veldig spennende brukerskapte brett, som har levert mye mer interessante utfordringer enn det store flertallet av innebygde brett noensinne gjorde. Samtidig er det også mye søppel, og jeg skulle nok ønske at folk generelt tenkte litt mer over kvaliteten på det de har laget før de slenger det ut på nettet.
Konklusjon
Crayon Physics Deluxe er umiddelbart veldig sjarmerende, samtidig som at det gir en utrolig heftig følelse når det du tegner bringes til live av spillmotoren. Men det er ikke til å komme unna at selve nivådesignen er alt for svak. Nitti prosent av spillets brett kan løses omtrent på autopilot, ved hjelp av de samme simple teknikkene. Selv om spillet gir deg massevis av muligheter til å eksperimentere og skape smarte ting, oppfordrer det deg nesten aldri til å gjøre det. Når de enkle løsningene fungerer så godt som de gjør, er det liten grunn til å gjøre noe avansert.
Spillet er likevel artig i en stund, og vel verd å prøve hvis du er sulten på noe nytt eller er ute etter et hjernetrimspill som ikke krever så veldig mye av spilleren. Det er alltid moro å være kreativ, og dette er noe du får mange fine muligheter til i Crayon Physics Deluxe. Dessuten har spillet allerede fått flere gode oppdateringer etter lansering, så det er godt mulig det bare vil fortsette å bli bedre og bedre.
