Bondetamp
Bortsett fra fiendens våpen, er det to ting som til stadighet påvirker dine troppers fremmarsj, nemlig tretthet og moralsvingninger. Tretthet blir raskt svært utbredt i dine rekker, det skal ikke mer til enn noen meters gange på ulent terreng før de puster og peser som hvaler. Hold deg derfor til veien så ofte du kan, her holder soldatene mye bedre på kondisen. Synkende moral er også en viktig faktor du må ta hensyn til. Enten kommer den som en konsekvens av tretthet, dårlig ledelse (mangel på offiserer) eller overlegne motstandere. Lykkes du i å holde moralen høyt vil du naturlig nok se positive resultater av det på slagmarken.
I dagens samfunn blir ikke bønder betraktet som noe annet en subsidierte råvareprodusenter av de fleste. I dette spillet er bøndene faktisk svært betydningsfulle, de legger nemlig alt til rette for at du skal kunne lede en stor og effektiv hær. Ikke bare kan de bygge fantastiske og strategisk viktige strukturer, de er rasende effektive når det gjelder å samle inn ressurser av ymse slag også. For å kunne ha bønder i din tjeneste må du kontrollere en eller flere landsbyer. Landsbyer finner du spredt rundt på de fleste kart og de har ulike hovedressurser som fokus. Blir du en mektig lensherre med kontroll over mange landsbyer, ja da vil din armé vokse seg stor og fryktinngytende. Ressurser er nemlig nøkkelen til å holde din krigsmaskin velsmurt, kull til krutt og mat til mennene er spesielt viktig i så måte.
Amerikanske turister
I utgangspunktet er grafikken i Cossacks II relativt god, med pene slagmarker og detaljrike bygninger. Enkelte tekniske feil og problemer med designet trekker noe ned. Blant annet vil enkelte områder fremstå som et uferdig puslespill, der deler av miljøet ser ut som et sprukket maleri. Soldatene fremstår som de er tatt rett ut i fra klonekrigen i Star Wars. Alle oppfører seg som om de var ett enkelt individ, noe som ikke er særlig sjarmerende. Videre har jeg litt å utsette på at bygningene er altfor store i forhold til omgivelsene, det tar vekk litt av realismen spillet prøver å fremvise. Ellers er det meste tilfredsstillende, og særlig effektene fra kanoner og geværsalvene er en nytelse å oppleve for en krigshisser som meg. Dessuten er filmsnuttene morsomme å se på, selv om skuespillerprestasjonene ikke akkurat holder Oscar-nivå.
Lyden avgir noe av det samme inntrykket som grafikken, og virker til tider lite gjennomført. Det skurrer litt når flere av de sentrale personene snakker med en brei amerikansk aksent, spesielt når stemmegivningen ikke er særlig god fra før. I tillegg skjer det ofte at det du hører ikke stemmer overens med teksten. Bare en liten skjønnhetsfeil selvsagt, men like fullt irriterende. Effektene på våpnene virker litt tamme, jeg savner litt mer trøkk og "punch" i stridssituasjoner. Musikken får beste karakter derimot, stemningsfylt og tro mot tidsperioden.
Flerspillerdelen er egentlig relativt lik hurtigspillmodusen, der du spiller alene. Eneste nevneverdige forskjell er at du spiller mot mennesker fremfor din allvitende maskin. Også her kan du risikere problemer når for mange enheter er på kartet om gangen, ikke minst om du har en litt sliten nettverkslinje. Spillbarheten blir selvsagt skadelidende av dette, og i tillegg synes jeg at flerspillerdelen har en litt dårligere varighet enn det man kunne forvente. Nei, da er det like greit å spille alene, der er valgmulighetene i det minste større.
Vanskelighetsgraden i Cossacks II fortjener også å bli nevnt, for denne stikker seg kraftig ut. Uavhengig av hvilken av de tre gradene du spiller på er nemlig spillet relativt utfordrende, og til tider nesten umulig. Enkelte ganger må du prøve deg frem i det brede og det lange før kampene får en lykkelig utgang. Man kan si at dette er bra, for lette spill er vel ikke noe moro? På en annen skal jo spill også være underholdning, ikke repetisjon av de samme oppgavene. Når man har ulike vanskelighetsgrader bør disse også være velbalansert, dette er ikke tilfellet i Cossacks II. Du kan riktignok myke litt opp med å skru på en modus som heter "arcade". Denne lemper litt på realismen, men gjør samtidig at spillet blir mindre sjarmerende.
Konklusjon
Cossacks II: Napoleonic Wars er alt i alt et godt sanntidsstrategispill, det vil uten tvil glede mange sjangerfrender der ute. Dessverre ødelegger en del feil og mangler noe av helhetsinntrykket, og jeg føler det første spillet i serien hadde fortjent en mer verdig oppfølger. Spillet er krevende å spille og stort sett pent å se på, men til tider litt ubalansert for å kunne kalle seg en gnistrende tittel. Flerspillerdelen kunne vært mer gjennomført, samtidig som man kunne lagt mer sjel i hovedmodusen. Det er på enkeltkartene at Cossacks II fungerer best, og i sine beste øyeblikk er dette spillet en liten juvel for strategi- og historiefantaster der ute.
