For dere som eventuelt måtte lure: Det å lage et skremmende dårlig spill er slettes ikke vanskelig. Først tar du bare et av de mest fargerike spillene innenfor skytespillsjangeren, for så å fjerne all fantasi og kreativitet. Der etter fjerner du alt det som gjorde det underholdende: De spennende oppdragene, de morsomme duppedittene, den varierte spillopplevelsen og den udødelige sjarmen. Til slutt fullfører du ved å fjerne alle spor etter den hensynsløse humoren, og tilsetter en langt dårligere ingrediens av samme type. Hva står du igjen med? Svaret er Contract J.A.C.K.
Et stort fall
Spillet med det noe uvanlige navnet er nemlig et slags utskudd av den populære serien No One Lives Forever. Selv pryder det seg med å være en slags før-fortelling til det som skjedde i det siste spillet, men den upyntede sannheten er at de to titlene ikke har noe som helst felles. Ikke bare er Contract J.A.C.K. er dårlig spill i seg selv – det er også med på å sverte en fantastisk spillserie som ble kjent for å være unik, sjarmerende og svært morsom. Contract J.A.C.K har ingen av de egenskapene. Det er kjedelig, monotont og uinspirert. Å si det er en dårlig kopi ville vært feil – spillene er fullstendig ulike, og at dette spillet er utviklet av mer eller mindre de samme utviklerne som stod bak den forrige suksessen er merkverdig i seg selv.
Der No One Lives Forever skiltet med en variert spillopplevelse som delvis inneholdt mange unike oppdrag hvor sniking og tankekraft måtte til, bryter Contract J.A.C.K seg inn med meningsløs slakting fra begynnelse til slutt. Denne gangen inntar du rollen som leiemorderen John Jack, den rake motsetningen til Cate Archer – hovedpersonen i de forrige spillene. Der Archer ville vært lur og brukt omgivelsene og en rekke morsomme duppeditter til å få det slik hun ville, suser Jack inn med våpen og granater for å raskest mulig komme seg fra A til B. Det føles som et bittert forsøk på å gjøre serien mer strømlinjeformet for dem som ikke kunne forstå seg på det morsomme ”flower power”-konseptet i No One Lives Forever. Resultatet er kritikkverdig.
Nytt perspektiv
John Jack er den typiske, barske leiemorderen med sleik, enorme bicepser og et forvridd syn på menneskeliv. Etter et kort første oppdrag hvor Jack bryter seg løs fra annenrangs småforbrytere, blir han vervet av den onde organisasjonen H.A.R.M. Det er den rake motsetningen til Cate Archers U.N.I.T.Y – for øvrig en faksjon som dessverre ikke viser seg i Contract J.A.C.K. Joda, her spares det ikke på akronymene, men den øvrige humoren som var så lett tilgjengelig og sjarmerende morsom er i stor grad eliminert denne gangen. Spillet følger en mindre historiebasert fremtoning, hvor mellomsekvensene som gjorde No One Lives Forever såpass interessant er mer eller mindre fullstendig fjernet. All identitet er borte, og Jacks dårlige innpass i historien er med på å skape en usammenhengende og fjern atmosfære.
Spillets erke-kjeltring – en kjeltring blant kjeltringer, bør sies – er den rimelig sinnsforvirrede italieneren Il Pazzo. En forunderlig fyr som har et brennende ønske om å ta Jacks mannlige deler og gjøre dem til en del av en eller annen italiensk gourmet-middag. H.A.R.M vil naturligvis ha Il Pazzo drept, og etter at du har blitt presentert med dette gjennomsiktige og lite fantasirike oppdraget, følger en spillopplevelse som går ut på å ta deg gjennom et fåtall ulike miljøer hvor du skal slakte all eventuell motstand. Dette er egentlig veldig trist, da hele leiemorder-konseptet kunne vært en spennende og enkel måte å innføre snike-oppdrag ala Hitman-spillene på. Contract J.A.C.K inneholder ingen snike-oppdrag, men er heller en serie av brett hvor du skal skyte deg gjennom mengder av kjøtt og blod.
