Anmeldelse

Constantine

Demoner invaderer jorden igjen, og hvem er det som må ordne opp i problemene? Nei, det er ikke marinesoldaten fra Doom, men John Constantine, også kjent som Hellblazer.

Side 1
Side 2

Kjederøykende latsabb John Constantine kunne nok hatt godt av litt trening og en sunnere livsstil, noe spillversjonen hans bærer preg av. Han jogger nemlig rundt i et svært så bedagelig tempo, og er definitivt en av sjangerens langsommere hovedpersoner. Dette er heldigvis noe du blir vant med, og er ikke noe stort problem så lenge du ikke forventer et gameplay i stil med Max Payne eller Bloodrayne. Ved enkelte anledninger vil du nok imidlertid sende noen forbannelser i retning skjermen, etter at han ikke klarer å komme seg unna i tide.

En av Constantines spennende egenskaper er "true sight". Dette er evnen til å se verden i et litt annet lys enn vi vanlige får se den i. Når du har "true sight" aktivert fungerer det som et slags nattsyn, som i tillegg uthever viktige ting rundt på spillområdet og viser om en person er besatt av en demon eller ikke. Besatte personer oppfører seg stort sett som zombier, og når du dreper dem vil demonen som tok bolig i kroppen deres kravle ut. I denne fasen er demonen svært sårbar, og det er viktig at du får skutt ham før han får kravlet inn i en kropp igjen, for når han gjør det må du gjenta prosessen om på nytt.

Irriterende sjefsfiender Gameplayet fungerer, stort sett, helt greit. Du løper, du skyter og du har det generelt ganske artig. Dessverre har spillet noen store irritasjonsmomenter som dukker opp av og til, nemlig sjefsmonstrene. Disse er bare frustrerende å kjempe mot, i tillegg til at det ofte er vanskelig å vite hva du skal gjøre for å overmanne dem. Uten å ta en titt på andres erfaringer på nettet hadde jeg ikke engang kommet forbi den første sjefen, da jeg rett og slett ikke forstod hva jeg måtte gjøre på egenhånd. Det er faktisk ikke særlig morsomt å sitte fast med samme fiende i flere timer, og Constantine inneholder flere slike irriterende sjefer.

Fiendene ellers er stort sett fantasifulle og artige å spille mot, uten at de ville imponert særlig på noen IQ-tester. Enkelte fiender er spesielt sårbare for enkelte våpen, og andre er langt lettere å drepe når du vet hvor på kroppen du bør skyte dem. Våpnene er, som tidligere nevnt, ganske ordinære. Det mest interessante av disse er kanskje ”crucifier”, et slags maskingevær som skyter små trepinner. Disse kan du plukke opp igjen etter at du har brukt dem, noe som kan være nødvendig om det ellers er lite ammunisjon å finne.

Grei presentasjon Visuelt sett er Constantine ganske vellykket, selv om det ikke gjør seg fortjent til noen premier. Vår egen dimensjon er preget av forfall og mørke og dystre korridorer (det meste av spillet foregår om natten eller kvelden), og utviklerne klarer hele tiden å frembringe en litt ekkel og guffen atmosfære. Helvetesdimensjonen er langt mer actionfylt, med flammer, torturerte sjeler og flygende biler. Det skjer egentlig ganske mye i kulissene (både i vår egen dimensjon og helvetesdimensjonen), noe som gjør spillet visuelt interessant på tross av at detaljnivået kunne vært langt høyere. Animasjonene er også ganske fine, og John Constantine ser rimelig autentisk ut i forhold til filmversjonen.

På lydsiden har spillet mindre å skryte av. Musikken er god og støtter fint opp om handlingen, selv om musikkstykkene, som gjentas om og om igjen, har en tendens til å være ganske korte. Skuespilleren som spiller John Constantine prøver tydeligvis å høres ut som Keanu Reeves (som tok seg av filmversjonen av Constantine), og han klarer det stort sett, selv om han generelt høres uengasjert ut (noe de andre skuespillerne også gjør). Ellers er lydeffektene jevnt over litt nøytrale og svake, selv om noen absolutt klarer å frembringe den samme gufne atmosfæren som grafikken gjør.

Konklusjon Constantine er et fullstendig gjennomsnittlig spill av den typen vi har alt for mange av allerede. Det gjør ikke de helt store feilene, selv om det har noen problemer (som irriterende sjefsfiender og et til tider litt plagsomt kamerasystem). Turen gjennom spillet vil kunne underholde de fleste, og spillet tilbyr en viss variasjon og flere interessante utfordringer. Sannsynligvis klarer du deg imidlertid fullstendig utmerket uten å gå til innkjøp av Constantine, så bruk heller pengene på noe annet. Det er nok av gode spill å ta av.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden