Lyden er halve opplevelsen Lyden i spillet er i stor grad tilfredstillende, blant annet er de forskjellige gevær- og granatsmellene overbevisende. Snakking kommer i hovedsak frem i form av harde kommentarer fra de amerikanske soldatene og smerteskrik fra slagne soldater. Fra tid til annen høres herlige musikalske innslag fra blant andre Rolling Stones og Jefferson Airplane, en faktor som bygger opp om den autentiske følelsen av å delta i Vietnamkrigen. Spillets grafikk varierer fra tålelig bra til middels. Videosnuttene er få, korte og ikke spesielt imponerende, noe som resulterer i poengtrekk og et skuffende tomrom for ekthetsfølelsen. Spillet har ganske overraskende realistisk skjelettbevegelse, til stor glede for grafikkentusiaster. Spesielt byr dette på brede glis når en granat går av i en flokk fiender. Blodeffektene er for øvrig dempet og realistiske. Conflict: Vietnam spilles hovedsakelig i tredjepersons vinkel, men kan også styres ved å se gjennom våpensiktet i førsteperson.
Spillets kontroller og styring er det første som ved spillets start springer frem som negativt. I startfasen er det en veldig tilvenningsprosess å vende seg til knappeoppsettet og ikke minst måten personene i spillet beveger seg på. Det er ofte klokt å lage kontrollens standardoppsett ganske likt som lignende krigsspill, slik at overgangen mellom ulike spill i samme sjanger ikke blir så stor. På denne måten unngår spilleren blant annet å kaste granater ufrivillig i hytt og pine. For enkeltspilleren blir Conflict: Vietnam fort litt kjedelig, men flerspiller-modusen redder inn mange poeng for spillet. Det er utrolig underholdende for flere spillere å dele kontrollen over laget og samkjøre taktikk. Det skal sies at oppdragene viser seg å bli langt vanskeligere når en annen spiller har kontrollen over halve laget, men dette bidrar utelukkende positivt på underholdningsfaktoren.
Konklusjon Conflict: Vietnam leverte et elendig førsteinntrykk og holdt på å ende i kverna før det fikk en reell sjanse til å gjøre opp for seg. Takket være flerspiller-modusen klarte spillet å fatte undertegnedes interesse og havnet igjen på A-listen. Spillet sliter hele veien med å overbevise, hovedsakelig på grunn av varierende grafikk, uoversiktelighet og klønete kontroller. Grunnet mange gode lydeffekter, varierende våpen og oppdrag har spillet ganske god avhengighetsfaktor. Spillet er dessuten ganske krevende og dette gir også et oppløft for gjenspillsgleden. Conflict: Vietnam passer best som for to spillere som kan avse en lang natt til granatkasting og jungelvandring. Annet enn dette har ikke spillet nok nytt å by på til at det holder i lengden. Spillet er i seg selv helt ok, det er bare det faktum at Vietnamkrigen har blitt opplevd mang en gang tidligere, på spill som går Conflict: Vietnam en lang gang.
