Løp og skyt!
Det som kanskje skuffer meg mest ved spillet er den tilsynelatende svake kunstige intelligensen og oppbygningen av fienden som enhet. Man skal aldri undervurdere sin fiende, og jeg tviler på du kommer til å gjøre det her. Det er i enkelte tilfeller avsindig mange terrorister som kommer stormende mot deg i bølger med varierende intervall og styrke. Jeg tenker at de må virkelig brenne for saken sin, enten det er å produsere heroin til det amerikanske kontinentet, lage kvalm i Sør-Korea eller drepe tusenvis av mennesker med Sarin-gass, for maken til entusiastiske krigere skal du lete lenge etter. Problemet er bare at det de har av entusiasme mangler de på kroppskontroll, kløkt og generelle militære ferdigheter. En ting er at man skyter ikke bra og treffsikkert når man løper, en annen ting er at man er et mye mer tilgjengelig og saftig mål enn mannen som ligger krøket bak steinen og skyter kontrollerte og rettede byger.
Dine medspillere later til tider heller ikke til å være helt på nett. Noen ganger setter de seg bare ned der hvor en fiendlig 12,7 mm dundrer løs, selv om dekningen er en halv meter unna. Det blir til tider litt for mye detaljstyring og man må kunne forlange at de prøver å verne om sitt eget liv på egen hånd. Ilddisiplin er et annet aspekt som ikke har vært tenkt på under utviklingen. Som en skvetten amerikansk stridsvognseskadron skyter alle med alt av tilgjengelige våpen på hver eneste lille bevegelse. Dette fører til at man ut mot slutten av oppdragene kan få oppleve ammunisjonsmangel, og som en følge av dette må du plukke opp våpen du finner på nedsablede fiender.
Våpen er det mye av i Global Storm, til glede for en hver entusiast. Selv om våpnene ofte oppfører seg ganske likt er de representert i stort antall og du finner alt fra store maskingeværer til granater, flashbangs og lyddempede pistoler for en mer stille og snikende tilnærming. Noen oppdrag inneholder kjøretøy med tilhørende våpen som kan benyttes for å fullføre oppdraget. Kjøretøydelen så vel som muligheten for å snike seg frem lydløst med enten lyddempede våpen eller kniv, virker på sett og vis ganske overflødig og påmalt. Jeg tror de forsøker å skape mer bredde og appellgrunnlag, men det virker bare ikke.
Arkade inn til beinet
Når det kommer til hvilken hylle man skal plassere spillet på, skal det ikke så veldig mange oppdrag til før man klarer å sette Conflict: Global Storm på plass. Det er ikke et spill som bunner i dyp realisme og gjengivelse av virkeligheten, men fokuserer heller på underholdningsaspektet. Hvis man er på oppdrag i en bygning skal Connors av en eller annen grunn alltid sparke opp dørene og buse halvsløvt inn etterpå. Det er bare et lite moment og skal ikke ha mye å si, men det irriterer meg grenseløst. Ikke fordi at det ser teit ut, men alle som har drevet med slikt vet at det er fy-fy og det sier meg igjen at Pivotal ikke helt vet hva det er de driver med, og mangler kvalifiserte ressurser innenfor fagfeltet.
Uteblivende realisme dukker også opp i det tilsynelatende umulige styrkeforholdet mellom dine fire supersoldater og hundrevis av fiender, samt det faktum at man må skyte flere byger helmantlet 7,62mm for å få en fiende til å falle. Et siste moment verdt å påpeke her, er den fjollete zoome-funksjonen våpnene har. På samme måte som at Aylar ikke er kjent for en doktorgrad i statsvitenskap, er heller ikke AK-47 kjent for ekstravagante og uovertrufne siktemidler, og da virker det for meg urteit at man kan zoome med den.
Så fort man begynner å venne seg til spillet og omfavner den underholdende tonen i det, er det ikke så ille som jeg kanskje skisserer over. Det gjelder bare å få satt det inn i den rette konteksten, og utviklere kunne kanskje gjort noen grep slik at jeg som spiller slapp å fundere på om det skulle være et simulasjons- eller arkadespill.
Global Storms billedlige innpakning skal en heller ikke kimse av. Selv om mange slike spill føles like lineære som en tur i spøkelsestoget, klarer utviklerne ved hjelp av pene og til tider veldesignede omgivelser å gi spilleren illusjonen av frihet. Kartene er pene og virker mye større enn de egentlig er. Fysikkmotoren er god og gjengir de menneskelige bevegelsene godt, mens den sliter ganske heftig på kjøretøyene som ser forferdelig falske ut.
Andre små ting som trekker ned på grafikken er enkelte bugs med kameraet som av og til deiser inn i veggen bak figuren du kontrollerer og går helt i svart. Når det gjelder de forskjellige tekniske hjelpemidlene du er utstyrt med føler jeg at de termiske brillene er en smule i overkant. Alle som har prøvd slik teknikk vet at det er nesten nytteløst å bruke disse på avstand i skogen ettersom trærne avgir en god del varme. I dette spillet kommer den eneste varmen du ser stort sett fra en fiendlig soldat, et lys eller din egen utånding.
Selv om våpenspekteret som tidligere nevnt er ganske bredt, betyr ikke det at de tilhørende lydene nødvendigvis er det. Ja, man hører forskjell på en MP5 og en M-60 men den er ikke så markant som den burde være. Lydsiden presterer ellers ikke noe utover det som er forventet av slike spill med noen saftige kommentarer, en dæsj eksplosjoner og tilhørende ”tøff” musikk.
I likhet med den kunstige intelligensen sliter også flerspillermodusen med å være litt lite variert. Enten du spiller på delt skjerm eller over Internett er kooperasjonsmodus på de samme brettene som enspillerdelen eneste mulighet. Om du skal spille over nettet er mikrofon absolutt å anbefale da det er rimelig vanskelig å samarbeide og kommunisere med andre inne i spillet uten å kunne utfolde seg verbalt.
Konklusjon
Hvis du er militærfrik og ute etter krigsrealisme har du ikke kommet til rett bord, og jeg henviser deg enkelt og diskré over til der blant annet Ghost Recon-spillene sitter. Hvis du derimot er ute etter litt skyteglede, terroristjakt og redde kidnappede unge piker er Conflict: Global Storm ikke så ille, til tross for at vi har sett dette mange ganger før i forskjellige innpakninger. Et helt greit skytespill som akkurat klarer å heve seg opp på et nivå som er en aldri så liten anbefaling verdt.
