Concord ble viet masse scenetid da PlayStation viste kommende spill i sommer. Traileren for flerspillerskyteren fra Firewalk Studios var unektelig lekker, men presentasjonen av selve spillopplevelsen var noe middelmådig.
Forventningene var derfor lave da jeg hoppet inn i den første betatesten for Concord. Så var det dette med å skue hunden på hårene, da.
Akkurat hvordan et spill fungerer er umulig å vite før man får prøvd det selv, og etter å ha lagt inn flere timer kan jeg rapportere at dette spillet faktisk er overraskende moro.
Overwatch møter Guardians of the Galaxy
Det første som slår meg med Concord er måten spillet presenteres på. Her er skyhøy verdi på alt fra filmsekvensene som forklarer spillets historie til introene som drar i gang hver kamp.
Sammen setter det tonen for en gjennomført god opplevelse. Det strekker seg fra presentasjonen av et univers og figurer som minner om Guardians of the Galaxy, til måten kampene utspilles. Ting ser ikke bare lekkert ut. Her er det også substans under overflaten.
Enkelt forklart er Concord en førstepersons flerspillerskyter. To lag på fem spillere flyr på hverandre i ulike moduser, med stor valgfrihet knyttet til spillestil. Det er lett å trekke paralleller til Overwatch her, ispedd med elementer fra Destiny-flerspiller og Valorant.
Valgfriheten kommer i form av Freegunners – spillets navn på de ulike klassene man kan spille som. Disse byr på god variasjon, og selv for en som vanligvis ikke er så begeistret for klassebasert skyting er det flere spennende alternativer.
Lekent med variasjon
Overwatch var aldri et spill som traff skikkelig for meg. Concord er veldig likt som Blizzard-skyteren, men av en grunn som jeg ikke helt har klart å sette fingeren på er jeg langt mer positiv til hva Firewalk har snekret sammen.
I stedet for å bli overveldet av valgets kval, har det vært moro å prøve meg frem med Concords 16 figurer. Én av grunnene til det er nok måten spillet oppfordrer til variasjon og utforsking av ulike Freegunners.
Concord benytter seg av et system kalt Crew Bonus. Dette gir deg ulike fordeler når du bytter mellom klassene i kamp, og belønner spillere som tør å prøve seg frem med spillestiler de kanskje ikke er komfortable med.
Selv fant jeg raskt min favoritt i It-Z – en liten og kjapp figur som spretter inn og ut av kamper og skaper kaos med sin maskinpistol. Perfekt for måten jeg vanligvis spiller.
I jobben med å sanke opp Crew-bonuser ble jeg også glad i Jabali, en fyr som både slår godt fra seg og kan helbrede skadde medspillere. Absolutt ikke en figur jeg ville valgt ut ifra beskrivelsen, men som jeg nå gladelig plukker opp om han er tilgjengelig.
Bonussystemet gir et insentiv til å lære seg spillet og de ulike rollene. Det er ingen tvang. Jeg kan holde meg til én figur om jeg vil. I stedet har jeg villig utvidet horisonten min. At Concord har fått meg til å gjøre det er noe jeg setter pris på.
Gøy å spille
Det hjelper på at skytefølelsen stort sett er god, litt avhengig av våpnene figuren din kommer utstyrt med. Tiden det tar å knerte motspillere, såkalt «time to kill», er kanskje hakket for høy med noen våpen. Dette er tross alt en test, og jeg regner med at balanseendringer vil komme til etter hvert.
Jeg håper forresten også at teamet får fikset lyden av spesielt skritt. Akkurat nå er det tidvis svært vrient å høre hvor fiender kommer fra.
Egenskapene man har til disposisjon er artige å prøve seg frem med. Her er et vidt utvalg av offensive og defensive evner, samt egenskaper knyttet til bevegelse. Noen har langt mer bruksverdi enn andre, men også her forventer jeg at justeringer kommer med tiden.
Mer variasjon finner man for øvrig i bevegelsessystemet. Enkelte Freegunners er for eksempel utstyrt med et trippelhopp, der de fleste kun har to hopp. Andre lader om våpen eller blir usynlige om man smetter unna med «dodge»-evnen.
Jeg er ikke i tvil om at spillere som er flinkere enn meg vil ha masse rom til å bruke disse egenskapene for å bygge på og videreutvikle de beste måtene å spille på. Det er spennende, i hvert fall for de som ønsker og har evnen til å bygge opp ferdighetsnivået sitt.
Jeg får vel nevne at jeg har opplevd noen av figurene som fullstendig håpløse. Akkurat sånn vil riktignok alltid gå på smak og behag, så det er ikke sikkert de er så dårlig designet som jeg tror.
Ikke alltid lett å holde styr
Mens Concord har stort potensial for å bli spennende i velkoordinerte lag, har spillet en tendens til å bli uoversiktlig på lavere ferdighetsnivåer. Når man stadig vekk velger nye helter, blir det for eksempel vanskelig å sette på plass et lag som fungerer godt sammen.
Mesteparten av min tid med Concord har foregått med tilfeldige lagkamerater. Det er trøblete nok å få disse til å konsentrere seg om målet i modusen vi spiller, og det å finne ut av hvem som skal ha hvilken rolle når alle stadig vekk bytter frem og tilbake er totalt umulig.
Valg av roller er mindre viktig i spillets to første moduser. Dette er varianter av Team Deathmatch og Kill Confirmed, der alle velger figurer om hverandre og kommer tilbake til slagmarken om man dør. Fint for å bli kjent med figurer og kart, men man lærer akkurat null og niks om samspill.
Cargo Run og Arena Control krever mer samkjøring, med kun ett liv per runde og et klart mål å jobbe mot. Disse modusene låses først opp etter noen timer med spilling og overgangen fra å løpe rundt som hodeløse høns til å plutselig skulle samarbeide har tilsynelatende blitt tøff for mange.
Å se medspillere blåse lang marsj i målet og bare gjøre det de selv vil er frustrerende. Samtidig blir det ofte sånn i denne typen spill, så det er ikke nødvendigvis noe Concord gjør spesielt galt.
Ting hadde kanskje vært hakket bedre om betaen inkluderte spillets treningsmodus. I stedet får man servert vegg etter vegg med tekst om hvordan alle systemene virker. Lite fristende å lese gjennom. I stedet blir det til at man hiver seg ut i kampens hete og (forhåpentlig) lærer gjennom prøving og feiling.
Konklusjon
Concord er en flerspillerskyter som fungerer mye bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Ikke bare ser spillet helt fantastisk ut. Det er også kjempeartig å spille.
Å prøve seg frem med de ulike klassene er gøy, ikke minst fordi det gir deg fordeler i spillet. Skytefølelsen sitter bra, egenskapene er spennende og selv bevegelsessystemet byr på et ekstra lag med variasjon.
Uten et koordinert lag kan det bli litt klønete å få til skikkelig samspill, spesielt i moduser som Cargo Run og Arena Control. Akkurat det er imidlertid ikke uvant for denne typen spill, og det går seg nok til etter hvert som folk lærer spillet å kjenne.
Noen justeringer trengs her og der – for eksempel knyttet til balansering og lyd – men det vil trolig være noe utviklerteamet vil pusle mye med frem mot lansering. Den første betaen er snart over, og jeg kjenner allerede at jeg gleder meg til både den åpne testfasen neste helg og til fullversjonen kommer senere i sommer.
Concord lanseres 23. august for PC og PlayStation 5.
