Krigen fra de alliertes ståsted
Spillets kampanjedel ser bare den allierte siden av konflikten, men Relic har vært like grundig med enheter på den tyske siden. For å oppleve denne må du enten spille frispill-modus eller flerspiller. På en måte er det kanskje litt rart at de ikke har inkludert en kampanjedel for den tyske siden ettersom den er såpass grundig modellert. Tenker man over det, ville det kanskje ikke vært så morsomt å spille en fraksjon som konstant taper og ligger på defensiven? Spillets tittel hadde dessuten muligens blitt litt misvisende i forhold til allment akseptable ideologiske holdninger.
Hva med andre fraksjoner da? I praksis er det kun amerikanere som sloss mot tyskere – vi ser ingenting til deres allierte. Klart det hadde vært morsomt med for eksempel en britisk og en sovjetisk side, men det er vel dét ekspansjonspakker er til for.
Spillets taktiske kampelement er sterkt forankret i designet. De forskjellige enhetene dine har svært mange muligheter, og du kommer til å bruke alt fra nedholdende ild til røyklegging for å lykkes i dine oppdrag. Infanterienhetene er avhengig av dekning for ikke å bli totalt maltraktert av fiendtlig ild. Du kan ha lett dekning, god dekning eller ikke noe dekning i det hele tatt – hvorav å bli fanget i sistnevnte er ensbetydende med den sikre død, hvis du ikke handler raskt med en avledningsmanøver.
Flankering og alternative løsninger sentrale
Hvis du for eksempel møter på en antistridsvognkanon under fremrykking med dine Sherman-vogner, er det ofte mye lurere å trekke disse tilbake og for eksempel beordre bombekasterne til å legge ild i området. Soldatene som bemanner denne kanonen er ganske godt beskyttet av panseret foran, men de har ingen sikker overdekning. Eventuelt kan du beordre et geværlag til å flankere kanonen, ettersom den vil bruke lang tid på å reposisjonere seg i en ny retning.
Hvis du ikke velger å sprenge kanonen for å få den ut av veien, kan du i steden ta livet av soldatene som bemanner den og bruke den selv. Dette gjelder det meste av tunge våpen som maskingeværer, bombekastere, antistridsvognvåpen osv. Når et nøye planlagt og gjennomført flankeringsangrep lykkes, formelig kjenner du vekta av stjernene på skuldra og er overbevist om at du er rette mannen for frigjøringen av Europa. Det er derfor et hardt slag i trynet å høre fra samboeren at man sitter i undiken og spiller klokken tre om natten. For et spill!
Relic har gjort en genistrek ved å gjøre bygging av forsvarsverker ganske billig. Ingeniørlagene setter ut piggtråd, spanske ryttere, sandsekker og så videre uten at det koster så mye som et rødt øre av dine ressurser, mens eksempelvis miner og maskingeværstillinger kan kjøpes for en billig penge. Dette gjør at du ikke trenger å "spare på kruttet", og kan bygge så mye du har tid til. Om du er fjollete nok, kan du for eksempel skrive banneord med piggtråd på rådhusplassen i St. Fromond.
Spreng av hjertens lyst!
De dynamiske og interaktive miljøene er noe av det aller mest imponerende i Company of Heroes. Hvis din hobby er å jevne franske småbyer med jorda, har du virkelig kommet til rett sted. Du kan ødelegge det aller meste, samtidig som husene rundt om kan inntas som dekning mot artilerriregn, som ildbase, snikskytterreir osv. Artilleri- og bombekasterkrater kan i tillegg til annet oppsprengt skrot også benyttes som stilling og gi dekning. Når alt dette kombineres med en glimrende fysikk, kommanderer du på en meget overbevisende slagmark. Det er lite som er mer givende enn å se artilleriet kveste de tysk-okkuperte husene og nazistene fly ut av vinduet på stillingen som har holdt dine soldater i dekkstilling.
Den gode grafikkmotoren må også få et godt klapp på skuldra. Grafikken er veldig pen, og den høye detaljrikdommen gir en visuelt realistisk brodd til det hele. Kameraet kan fritt roteres, zoomes og tiltes, selv om den vanlige innstillingen ofte er mer enn nok. Når du i tillegg til dette legger på en svært troverdig og bra lydside som får med seg alt fra de paniske skrikene til et geværlag under ild og den klassiske og episke musikken som "hører hjemme" i slike krigsepos, sitter vi igjen med et særdeles overbevisende og stemningsskapende uttrykk som for en krigsjunkie som meg er rørende.
Spill som du selv vil
På grunn av at vi hobbygeneraler opererer forskjellig, har også Relic lagt til et slags erfaringsnivåsystem som lar deg åpne såkalte globale oppgraderinger. For hver fiendtlig enhet du dreper, vil du få erfaringspoeng som legges i en pott. Når du fyller opp denne, vil du få et poeng som du kan låse opp globale oppgraderinger med. Dette er formet som et tre, hvor valgene du etter hvert tar utelukker andre muligheter. Du starter med å velge mellom defensive og offensive doktriner, og spesifiserer etter hvert forskjellige tilkallingshjelpemidler. Dette kan være alt fra en overflyvning fra et rekognoseringsfly, til fallskjermjegerdropp eller økt defensiv bonus på enkelte enheter.
I spillets flerspillermodus kan du spille over både LAN og Internett, hvor sistnevnte inneholder en offisielt rangeringssystem. "2 mot 2"- og "3 mot 3"-kampene er friske pust, og et intuitivt kommunikasjonssystem gjør ofte dette til svært interessante og samarbeidsfokuserte scenarioer. I frispill-modusen kan du få testet både utstyr og datamotstander, som for øvrig kan være svært så vrang. Den kunstige intelligensen er til tider ganske imponerende, og det føles ikke som om datamotstanderen alltid "vet" hvor du kommer fra.
På andre områder er det litt småpirk, og jeg banner spesielt mye når stridsvognene skal plasseres. Spillet oppfordrer sterkt til å skyte stridsvogner og andre kjøretøy i hekken, ettersom det er her de tar mest skade. Det er da svært frustrerende å se en Sherman som rygger mot en fiendtlig Tiger-tank. Det er ikke for mye forlangt å kreve at de skal posisjonere fronten i den retningen de blir beskutt.
Konklusjon
Company of Heroes er intet annet enn et fantastisk sanntidsstrategispill fra Relic. Det imponerer på omtrent alle felt, og de små feilene det innehar er tilnærmet ubetydelige i denne settingen. Ja, det kunne selvfølgelig vært litt mer nyskapende, hatt flere fraksjoner og litt bedre kunstig intelligens på stridsvognskommandoen, men ingenting stopper dette fra å være en ubestridt klassiker. Med overbevisende lyd og bilde, dynamiske spillmiljøer og finpolert spilldynamikk formelig knuser det all motstand. Strategi- og krigsentusiaster kommer til å elske dette spillet igjen og igjen.
Det er nesten stygt å si det, men krig og dets grufulle vesen blir sjelden vakrere enn dette. Relics kunst er å lage strategispill, og dette er deres mesterverk. Filmen har Redd Menig Ryan, TV-en har Band of Brothers – nå har endelig spillmediet fått en verdig versjon av de antatt viktigste dagene i det 20. århundre.
