Anmeldelse

Command & Conquer: Renegade

Etter en lang og suksessfull karriere prøver Westwood seg nå i førsteperson-sjangeren. Dette er første gang Westwood prøver seg på denne type spill, og de skulle nok heller holdt seg til det vante. Singleplayerdelen er alt annet enn nyskapende, og det blir kjedelig når dette begrenser seg til å løpe og skyte.

Side 1
Side 2
Side 3

I 1995 lanserte Westwood Studios Command & Conquer. Dette ble fort en hit og med tiden også en klassiker. Jeg husker godt da jeg spilte dette spillet i timevis hos mine kamerater, riktig nok ble det begrenset til singleplayer og skirmish mode på grunn av mangelen på nettverkskort. Historien bak Command & Conquer utspilte seg i Europa på 90-tallet. Her kjemper GDI (Global Defence Initiative) mot Brotherhood NOD om verdensherredømmet. Neste spill i serien ble døpt Red Alert. Her har Albert Einstein blitt sendt tilbake til 1950-årene ved hjelp av en tidsmaskin. Etter nazismens fall står Sovjet og USA igjen som de store supermaktene og den kalde krigen er i gang. Her er det de Allierte (USA, Storbritannia, Frankrike osv.) som kjemper mot Sovjetunionen. Red Alert ble en av de mest kjente PC spillene innen RTS (realtime strategy) sjangeren ved siden av Starcraft.

Etter en liten pause ga Westwood Studios ut en oppfølger til Command & Conquer. Dette ble (mildt sagt) en gigantisk skuffelse. Spillet ble overhypet før utgivelsen, men selv de mest hardbarkede Westwood fans måtte innrømme at dette ikke var noe å investere pengene sine i. Etter dette nederlaget satte Westwood seg i tenkeboksen og pønsket ut nye planer. Så, i det herrens år 2000, ble Red Alert 2 slengt opp på butikkhyllene. Spillet ble en slager og viste seg å vinne tilbake fansen, sakte men sikkert. Nå prøver Westwood å gjenskape C&C-serien i et førsteperson-miljø.

Detaljer, et fremmedord for Westwood?
Det første man legger merke til i et spill er selvfølgelig grafikken. Grafikkmotoren i Renegade er av en ukjent art. Det virker som Westwood har satset på å lage sin egen grafikkmotor ved hjelp av Direct3D. Den virker i seg selv helt grei, men det er når jeg ser nærmere på utformingen av kart, bygninger, teksturene osv. at jeg nesten skulle ønske jeg hadde vært en blind mann. Dette holder rett og slett ikke! Områdene som du beveger deg rundt i er skrekkelig firkantete og simpelt lagt opp. Dette spillet skriker etter bumpmapping og annet visuelt "godteri". Bygningene er enkle, innvendig og utvendig. De har som oftest fire vegger, en dør, et tak og litt møbler. Møblene, hvis det kan kalles møbler, er kledd med grelle tekstiler og veggene og taket er ikke noe bedre. Her er det ingenting som tilsier at Westwood har tatt seg god tid. Ett unntak her er de såkalte basebygningene til NOD og GDI, disse er i kjent Command & Conquer stil.

Modellene i spillet er derimot bedre. Uniformene er ikke så detaljerte, men ansiktene til GDI soldatene er meget troverdige og det samme gjelder kjøretøyene. Ved siden av multiplayerdelen er dette så og si det eneste Westwood har lyktes med, hvis man kan si det på den måten.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden