Det er ikke spesielt mye å sette fingeren på med lyden i Generals. Den er et element som hjelper godt på den veldige atmosfæren i Generals. Effektlydene er så absolutt tilfredsstillende. Alle ting har sin egen unike lyd. Alle stridsvogner har for eksempel sin motorlyd og sin skytelyd. Eksplosjoner og ting som går i lufta er utrolig godt laget. Bomber som med et sus faller ned fra fly og treffer en horde med stridsvogner og soldater som med et gedigent smell blir fullstendig eliminert høres fullstendig ekte ut. Lydene fra da de resterende stridsvognene rømmer gjennom skogen og meier ned alle trærne med et brak er også flotte.
Musikken spiller også en stor rolle i alle spill. Generals er intet unntak. Musikken er forskjellig fra nasjon til nasjon, og hjelper dermed også med å sette preg på hvor i verden en befinner seg. Når en spiller som USA høres typisk amerikansk hornmusikk, mens den sedvanlige kinesiske musikken selvsagt preger Kina-delen, og musikk fra Midtøsten spilles når en spiller som GLA. Selv om musikken er fin og passer godt inn i spillet hadde det ikke gjort noe om det ble lagt inn noen ekstra låter. Bortsett fra dette er lydopplevelsen i Generals så absolutt god.
Ingen handling
Etter å ha startet enspiller-delen spillet kommer den store skuffelsen. Hvor ble det av de heftige filmene vi har sett i de andre C&C-spillene? Generals har rett og slett ingen spesiell historie. I starten av et oppdrag blir en fortalt hva målet med oppdraget er. Når oppdraget deretter starter, introduseres det med en liten sekvens fra spillets egen grafikk. Disse er for så vidt helt greie, men overhode ikke gode nok. Utviklerne bak spillet har vært flinke med filmer mellom oppdragene i tidligere spill, som for eksempel Red Alert, noe jeg ikke på noen måte kan forstå hvorfor de ikke har fortsatt med.
Det virker som om en skal tenke seg handlingen ut i fra dagens politiske verdenssituasjon, og dermed skal forstå hvorfor en skal krige mot sine fiender. Dette fungerer på ingen måte. En får følelsen av at fienden bare er der, til sin egen nasjons ulempe. En får aldri beskjed om hvorfor partene kriger mot hverandre. Dette er elementer som går sterkt utover spillbarheten. I tillegg til at Generals har en temmelig fraværende historie, virker det som om spillet er rettet mot det amerikanske marked. Et spill som dette, som tydeligvis er satt til nær framtid, med terrorister, kinesere og amerikanere, bør absolutt stille seg liberalt til hvem som er den virkelige "store stygge ulven". Her virker det som om amerikanerne er den store, snille supermakten, som skal drepe den slemme terrositstyrken. Kineserne er på lag med amerikanerne og kjemper dermed også mot terroristene.
Spiller du som GLA får du oppdrag som kan innebære å drepe sivile og slippe altødeleggende atombomber over storbyer, mens amerikanerne aldri kunne funnet på noe liknende, men plaffer ned terrorister som verre er, og da selvfølgelig med Guds velsignelse. De amerikanske enhetene sier ting som "fight for our nation" og "we fight for freedom" når en klikker på dem. Dette kan sees på som en ironisk framstilling av verdenssituasjonen, men etter hvert blir dette bare et svært irriterende moment. Denne amerikaniseringen kunne vi godt vært foruten. Et annet savn er flere uspillbare nasjoner. Storbritannia kunne for eksempel være USAs allierte og komme styrtende til når det trengs. Det virker litt merkelig at USA og Kina er de eneste som bryr seg når GLA truer hele verden, og får ture frem som de vil. Enspiller-delen er heller ikke mye å skryte av når det gjelder varighet. Hver av nasjonene har kun 7 oppdrag, altså 21 oppdrag i hele spillet. Dette er utrolig lite. Antallet oppdrag kunne godt ha vært tredoblet.
Etter å ha spilt ferdig den temmelig skuffende historie-delen, er det klart for å spille et skikkelig intenst "custom game". Denne delen fungerer som den gjør i de fleste andre spill av denne typen. Først velger en hvilken nasjon en vil spille med, deretter motstandernes nasjon. Det er mulig å spille mot sju motstandere, alle med egenspesifisert vanskelighetsgrad (normal, hard og brutal). En kan selvsagt også velge hvilket kart en skal bruke. Her er det et rikt utvalg som består av 22 forskjellige kart.
Disse er flott varierte, og har alle forskjellige størrelser, miljø og antall ressurser. Denne delen av Generals er mye mer underholdende enn den korte historie-delen, og veier heldigvis godt opp for den. Spillets multiplayer-del fungerer også forholdvis godt. Den bygger på det samme som "custom game"-delen. Du kan velge mellom de samme kartene, og antall spillere er de samme. Et multiplayer-spill er altså det samme som "custom game" med unntak av at motstanderne er folk som sitter ved andre maskiner som spiller mot deg. Du kan spille både over nettverk og over Internet. Multiplayer-delen er som en helt vanlig multiplayer-del, uten noen form for krydder av noe slag.
Konklusjon
C&C: Generals er et spill svært mange spillentusiaster har ventet i månedsvis på. Nå når spillet endelig er her og har blitt spilt en del sitter en igjen med blandede følelser. Spillet har en glimrende grafikk, lyd og atmosfære som knapt kan gjøres bedre, med effekter som kan ta pusten fra noen og enhver. Medaljens bakside er den enormt korte historie-delen som overhode ikke inneholder noen historie med verdi. En blir simpelthen satt i en krigssituasjon og får beskjed om å ta livet av fienden. Dette går sterkt utover spillbarheten. Heldigvis har spillet en ålreit "custom game"-del som veier godt opp mot dette. Dessuten fungerer også multiplayeren som den skal, men uten noen form for krydder. Generals er et spill jeg absolutt råder folk til å kjøpe, uten å forvente så alt for mye av historie og spillbarhet. Dessuten har spillet temmelig høye systemkrav, så ikke kjøp det hvis du har en PC som svarer akkurat til det som står til esken. Generals er et spill som vil bli spilt over hele verden i mange måneder fremover, kanskje frem til neste spill i serien ankommer butikkhyllene.
