Generals er av den typen spill som gjør at en virkelig sitrer av spenning straks en får kloa i det. Etter en installasjon som virker timeslang, er Generals klar til å spilles. Spillets introduksjonsvideo hemmer ikke akkurat krigslysten. Denne er makeløst gjennomført med halsbrekkende krigsscener direkte fra spillet. Den etterfølgende menyen er også et vakkert syn. I bakgrunnen av knappene med de forskjellige funksjonene finnes intense kampscener som også er tatt direkte fra spillet. På dette stadiet klør det virkelig i fingrene etter å styre en gedigen hær rett inn i fiendens tropper og base, og dermed knuse dem i et mektig bomberegn. Menyen er såpass enkel å forstå at enhver som har vært innom denne sjangeren før, bare kan sette i gang.
Et spill av variasjoner
I Generals er det tre nasjoner å velge mellom: USA, Kina og GLA (Global Liberation Army). Handlingen er ikke fullt så framtidsrettet som de andre C&C-spillene. Denne er satt til noen år fram i tid, hvor terroristene (GLA) truer hele verden med ødeleggelse, og Kina og USA prøver å stoppe dette. Det hele minner om en slags tredje verdenskrig. Generals fungerer som alle andre sanntidsstrategispill. De fleste oppdragene består av å opprette en base, samle inn ressurser og deretter bygge en hær som skal knuse motstanderen sønder og sammen.
De tre nasjonene har alle sine spesielle egenskaper. Mens USA setter sin lit til styrke innenfor bl.a. luftfart, foretrekker Kina å satse på mangfold. GLAs største styrke er listighet, en egenskap som brukes flittig gjennom å plassere bomber på de strategisk rette plassene og lignende. Det er en flott balanse mellom de forskjellige nasjonenes styrke. De tre nasjonene har også selvfølgelig sine egne unike enheter, bestående av en del typer stridsvogner, soldater og luftfartøy. De forskjellige enhetene er nydelig varierte. Blant soldater finnes for eksempel rakettkastere, snikskyttere og vanlige fotsoldater. Uvalget armerte kjøretøy er minst like variert. Mens USA opererer med stridsvogner som skyter tunge bomber som eksploderer når de treffer fiendtlig jern, bruker kineserne flammekaster på sine stridsvogner. Med GLA kan en bl.a. plassere biler med bomber midt i et slagområde, for så å detonere bomben slik at et stort antall av fiendens enheter stryker med i angrepet.
Selv om utvalget av enheter er fint og variert får en følelsen av at en har litt for få å velge mellom. De tre nasjonene har til og med forskjellige måter å hente inn ressurser på. USA bruker helikopter, Kina bruker lastebiler, mens GLA rett og slett bruker menn til å bære dem inn i basen. Ressursene som samles opp er et eller annet som oppbevares i noen kasser rundt omkring på kartet. Disse kalles bare "supplies". I tillegg til "supplies" trenger en strøm, som enkelt og greit produseres gjennom noen bygninger.
Grafikken i Generals er rett og slett upåklagelig. I stedet for den gamle 2D-grafikken i de tidligere C&C-spillene har utviklerne nå fulgt trenden og gitt spillet et nydelig 3D-miljø. Med tanke på de fine 2D-miljøene i de forrige spillene, var jeg temmelig skeptisk når det gjelder denne overgangen. Skepsisen var det imidlertid ingen grunn til. Dette er rett og slett et kunstverk! Naturen, som inkluderer sanddyner, snøfonner, fjell, skoger, elver og hav, minner litt om det vi så i WarCraft 3. Miljøet er utrolig variert, og absolutt alle de forskjellige områdene holder mål visuelt sett. Det er enkelt å manøvrere seg rundt omkring i verdenen. I tillegg til bare å bevege seg rundt kan en zoome inn og bestemme alle mulige vinkler (ved å holde inne hjulet på musa).
Spillet har rett og slett en detaljrikdom som overgår alt vi har sett tidligere innenfor denne sjangeren. Befinner dine styrker seg for eksempel i de kasakstanske fjellene (det blir mye spilling i Midtøsten) føles det virkelig som om de er der. Bare selve bakken er så full av detaljer at det minner om et fotografi av den virkelige jorda i Kazakhstan. Trærne svaier i vinden, snø eller sand blåser om ørene på soldatene og elver og bekker glir brusende gjennom området mens de glitrer i solen. Når massevis av detaljrike, tunge stridsvogner meier ned trærne og ødelegger den flotte idyllen, får en virkelig den majestetiske, gode "krigsmagefølelsen" vi alle søker i denne typen spill.
Når den nevnte hæren deretter møter en fiendtlig hær rundt neste sving og de mange kjøretøyene krasjer sammen i et herlig, vakkert detaljert og livaktig inferno, får en virkelig det store "kicket". Bygninger og strukturer har også en oppsiktsvekkende detaljrikdom. En by i for eksempel Irak ser virkelig ut som en av de byene vi ser i nyhetene hver eneste dag. Husene, som for øvrig kan okkuperes av soldater og brukes til å skyte fra, er vakkert varierte. Grafikken i Generals er rett og slett en visuell genistrek som skaper en helt utrolig atmosfære i spillet. Dessverre er dette noe som krever enormt med ressurser fra PC-en din. En bør ha en noenlunde bra PC for å kunne spille Generals med medium grafikk uten at det begynner å hakke. En bør i alle fall ha godt over systemkravene som står på esken for i det hele tatt å kjøpe spillet.
