Det har vært én tid av året jeg har sett fram til de siste årene. Det er den tiden hvor bladene faller og regnet og vinden kommer. Det er også da alle de nye spillene ankommer butikkhyllene. En spillserie har i mine øyne lenge stått høyere enn de fleste andre; Colin McRae Rally-serien. Etter å ha bortimot slitt ut forrige års utgave av spillet var en fersk utgave svært velkommen. Slik har høsten fortonet seg siden det første spillet kom i 1998.
Det var bedre før
Høydepunktet i serien så langt er spill nummer to. Grafikken var ikke i nærheten av det den er i dag, men innstillingsmulighetene og flerspillerdelen den gang var nok til å feie beina under det meste av bilspill og i alle fall rallyspillene på markedet. Nå har spill nummer fem gjort sin inntreden på markedet. Seks år har altså gått siden det første Colin McRae Rally kom og spillet bærer tydelig preg av framskrittene som har blitt gjort på teknologifronten i løpet av disse årene. Spillene i serien har blitt penere og penere å se på og lyden har blitt bedre og mer avansert. Fra enkle modeller bygget opp av noen ”få” polygoner får vi nå servert bilmodeller som er bygget opp av titusentalls polygoner. Dessverre er ikke fet grafikk og rungende lyd nok. Colin McRae Rally 2005 kommer til kort på alle detaljene som virkelig teller i et rallyspill.
Mens de to første spillene var ganske ulike hverandre på mange områder, ikke minst på den tekniske siden, er de tre siste spillene på mange områder veldig like. Det er tydelig at det er samme motor som ligger i bunnen for Colin McRae Rally 3, Colin McRae Rally 4 og Colin McRae Rally 2005. Dette har både fordeler og ulemper. Fordelene er god lyd, god grafikk og et knakendes godt brukergrensesnitt. Ulempen er en fysikk som etter hvert kun kan beskrives som tragisk. Ikke minst etter at Warthog med Richard Burns Rally viste oss hvordan ting virkelig kan, og burde, gjøres. Richard Burns Rally viste nemlig hvor heftig, utfordrende og realistisk et rallyspill kan lages.
Stor, større, størst
Årets Colin McRae Rally har gjennomgått en rekke oppdateringer og utvidelser. Det er to nyheter som er spesielt viktige i årets utgave: flerspiller over Internett og en helt ny karrieremodus. Karrieremodusen er rett og slett enorm, kanskje til og med på grensen til kolonorm. Tidligere år har det egentlig bare vært én skikkelig spillmodus i spillene: turneringsmodus. Der har du kunnet velge mellom en del forskjellige rallybiler. Deretter har du kjørt en turnering som minner veldig om WRC-serien fra den virkelige rallyverdenen. Ettersom Codemasters ikke sitter på noen WRC-lisens har alt blitt nære kopier av virkelighetens rallymesterskap. Dessverre uten å sette deg i en ekte WRC-bil og la deg konkurrere med virkelighetens WRC-førere.
Haugevis med valg
Turneringen er fortsatt med, men den er ikke lenger hovedpunktet i spillet. Der fungerer alt som det gjorde før, velg en bil og kjør en turnering. Men nå er det karrieremodus som gjelder. Fremfor å begynne rett i WRC-inspirerte firehjulstrekkere, slik som i turneringsmodus, begynner du nå helt nederst på rangstigen. Der finner du et lite utvalg ”svake” 1600-kubikks forhjulsdrevne biler. Derfra må du sakte, men sikkert, opparbeide deg karrierepoeng som åpner for høyere klasser og mer brutale biler. På vei mot toppen må du kjempe deg gjennom hundrevis av etapper fordelt på en rekke små og store turneringer. Noen ganger får du kjøre forhjulsdrevne biler som Volkswagen Polo og MG ZR. Andre ganger får du sette deg inn i klassiske rallybiler som Ford Escort MK1 og gode gamle Lancia Stratos. Klarer du å spille deg gjennom hele spillet kan du til slutt sitte med tilgang til over 30 forskjellige biler. På toppen rager naturligvis WRC-kopiene. Til sammen gir de to modusene valuta for pengene om det er lang spilletid du er ute etter.
Valuta for pengene får du dessverre ikke om det er realisme og en utfordrende spilleopplevelse du leter etter. Det finner du nemlig ikke mye av i dette spillet. Grafikken og lyden er god, det samme er utvalg av biler og baner. Det skorter derimot på realismen. Bilene er jevnt over helt håpløse å håndtere. Det føles nærmest som om du styrer en liten lekebil med en pinne kjørt opp gjennom midten av bilen. Når du styrer bilen har du ikke følelsen av å styre den som en ekte bil. Det virker ikke som om det er forhjulene som styrer bilen rundt svinger. Det er heller ikke bakhjulene som slenger deg ut i en heftig bredsladd. Bilene minner faktisk mer om den type elektriske lekebiler jeg fikk som liten gutt. De som var laget i Kina, hadde elektrisk motor og fire hjul som nesten ikke var nær bakken. Det som derimot var nær bakken var et stort elektrisk drevet hjul midt under bilen. Et hjul som drev den rundt på gulvet, og som snudde bilen rundt midtpunktet om den traff noe. Ikke veldig realistisk og definitivt ikke spesielt spennende.
