Hvis det er én ting de kraftige, nye spillboksene har gitt Codemasters flaggskipserie, så er det følelsen av fysisk virkelighet. Fjæringer som reagerer riktig i forhold til underlaget, støv som virvles opp, biler som spinner ut av kontroll og gjør kolbøtte – det er vanskelig å beskrive det på noen annen måte enn at det føles bedre enn før.
Fysikken dikterer med andre ord spillmekanikken, og det i enda større grad enn hva som var tilfelle i de tidligere spillene i serien. Det er imidlertid ikke dermed sagt at spilldesignerne har sluttet å gjøre jobben sin. Hvis det jeg har sett av DIRT så langt er noe å gå etter, vil spillet også by på gjennomført flotte utfordringer og stor variasjon – det er aldri slik at fysikken føles som et hinder for den gode spillutfordringen.
Variert moro
Da jeg var hos distributør Electronic Arts Norge sist fredag fikk jeg god tid med en tidlig sniktittversjon av spillet, som inneholdt et ganske bredt sortiment av baner og biltyper.
Det nye spillet beveger seg til dels bort fra de lineære rallybaserte tidsutfordringene Colin McRae-spillene tradisjonelt har stått for. Denne gangen får du i tillegg kjøre både buggyaktige offroadbiler og enkelte eldre bilmodeller, så vel som delta i øvelser som Rallycross, Hillclimbing og mer asfaltorientert baneracing. Det er et stort lerret å bleke, men alt jeg har sett så langt tyder på at Codemasters er klare for oppgaven.
Jeg antar at tanken er å utvide appellen ved å innføre flere biltyper og mer variasjon – og det tror jeg i så fall utviklerne vil lykkes med. Ikke minst fordi det kan virke som de har truffet spikeren på hodet når det kommer til vanskelighetsgrad. Den eneste vanskelighetsgraden det gikk an å benytte denne gangen var "amatør", men jeg tipper at dette vil være helt riktig sted å starte for ferskinger. "Amatør" er nemlig utfordrende, men lettlært, og realistisk uten å være hensynsløst.
Colin er imidlertid fortsatt i all hovedsak et spill for dem som forstår gleden i å lære seg banene og kjøremodellen til fingerspissene. Hvis min opplevelse er noe å gå etter, er det dessuten ofte enten fristende eller nødvendig å starte et løp på ny. Mange av de tilgjengelige oppdragene handler fremdeles om å kjøre mot klokka, og selv det ganske actionorienterte ørkenløpet handlet langt mer om å lese løypa enn å krasje og lage kollisjoner. Rimelig langt fra arkadebrødre som MotorStorm, med andre ord.
På tross av realismen er imidlertid DIRT i langt større grad enn sine forgjengere et umiddelbart fengende spill. Kanskje kommer det av at dette er det første Colin-spillet på syv år som imponerer visuelt, kanskje er det den forbedrede kjøremodellen som gjør utslaget. Resultatet er i hvert fall at spillet innehar denne litt uhåndgripelige kvaliteten – det er moro.
Flott grafikk
Du har kanskje sett den poetiske førstetraileren allerede, og i så fall må jeg nok skuffe deg: Så bra ser ikke DIRT ut enda.
Jeg har uansett vondt for å hisse meg opp: DIRT er faktisk det vakreste bilspillet jeg har sett noen gang – i hvert fall i den grad realisme er målet. Colin gjør imidlertid ikke bare den tradisjonelle rallyracinga mer spennende – utgaven jeg prøvde la tydelig sin ære i å få samtlige av de ulike omgivelsene like vakre, hver på sin måte. Alt fra støvete grusbaner til glatte japanske asfalttraseer gjengis med stor bravur, og selv om den uferdige versjonen jeg prøvde fortsatt hadde en del røffe kanter, slik som hakking og småslappe partikkeleffekter, var det lett å la seg imponere.
Så lenge Codemasters er i stand til å få fikset de små problemene som fantes, snakker vi med andre ord om et spill som, i hvert fall i mine øyne, overgår både Project Gotham Racing 3 og Test Drive Unlimited reint visuelt.
Konklusjon
Det jeg har sett av Colin McRae DIRT har gjort meg til optimist. Det er et enda mer fysisk og direkte spill enn tidligere spill i serien, det introduserer en rekke nye biltyper og baner, det ser strålende ut – og det er rett og slett moro å leke med disse kjerrene. Som i alle gode rallyspill er det hele tiden åpenbart hva man gjør galt når man taper tid eller krasjer, og dermed er det også en komfortabel utfordring å eliminere hver feilmanøver.
Foreløpig er det selvsagt mange ukjente sider ved spillet – for eksempel var verken flerspiller eller karrieremodus tilgjengelig for øyeblikket – men så lenge Codemasters får det tekniske på plass tror jeg DIRT vil bli en bunnsolid pakke.
Sniktitten er basert på Xbox 360-versjonen. Spillet utvikles også for PC og PlayStation 3.
