Sniktitt

inFamous 2

Cole viser lovende takter

Hvem sa at lynet ikke slår ned to ganger på samme sted?

KÖLN (Gamer.no): inFamous var et friskt pust blant fjorårets storspill. Ja, sandkassespill har nok vært overrepresentert blant stortitlene de siste årene. Nei, spillet var kanskje ikke så fryktelig nyskapende sammenlignet med mye annet. Det kan likevel ikke stikkes under en stol at det blandet interessante superkrefter med en spennende storby og bød på en fabelaktig sandkasseopplevelse.

Hovedpersonen Cole har forandret seg noe siden førstespillet.

Vår anmelder kalte det i sin tid for et av de beste spillene til PlayStation 3, men det var forbedringspotensiale. For eksempel var styringen noe kronglete, og det var en del å utsette på karmamekanismen.

Samme gamle Cole

>

Utvikler Sucker Punch Productions tok kritikken til seg, og den Cole vi fikk se i dag la seg tett opp mot den opprinnelige. På spørsmål om hvorfor de valgte å forandre utseendet hans i det hele tatt kunne studiosjef Bruce Oberg forklare at det skjedde i sammenheng med nye animasjoner. I det første spillet var alle animasjonene håndlaget, mens mange av oppfølgerens animasjoner har blitt spilt inn av stemmeskuespilleren.

Dermed følte de at de like gjerne kunne endre utseendet til å se ut som mannen bak hovedpersonen, men slik ville spillfansen altså ikke ha det.

Heldigvis er en hel del andre ting forandret på vårt kjære sykkelbud. Blant annet finner vi et nytt våpen stroppet til ryggen hans, kalt «The Amp».

– Noe både vi og de som kjøpte det første spillet bet merke i var at nærkampen ærlig talt var for slapp. Man hadde en hel drøss med kjempekraftige avstandsangrep, men så fort man kom på kloss hold så ble man en anelse vingeklippet. Vi valgte å flette inn «The Amp» for å gjøre det like fornøyelig å slåss tett inntil fienden som på avstand, beretter spillprodusent Oberg.

Her loves vi nye beist å banke møkka ut av, blant annet denne saken.

Det kan se ut som om han har rett i det. Nå har man en hel rekke kombinasjonsangrep i umiddelbar nærhet, og de gjør virkelig vei i vellinga. Å sparke store mengder rumpe krever mye øvelse, og det serut som Cole har ligget i hardtrening.

På tur i sumpen

Det er ikke bare hovedpersonen som er forandret, også omgivelsene har gjennomgått et hamskifte. Spillhistorien begynner nemlig med at originalens New York blir totalknust av sjefsskurk «The Beast» i en kamp som nesten krever Coles liv. Hovedpersonen og bestevenn Zeke flykter deretter til New Orleans-klonen New Marais, hvor de trener til det uungåelige returoppgjøret.

Resultatet er at de ultraurbane strøkene du spratt rundt i tidligere har blitt erstattet med sump og saftig flora, selv midt i sentrum av sørstatsbyen. Dette byr både på et forfriskende stilskifte og en klart mørkere stemning, noe som passer en hevnhistorie helt utmerket.

En herlig bonus som definitivt endrer måten du karnøfler stygginger på er at store deler av New Marais kan ødelegges, knuses, krønsjes og moses. Bommer du med en av strømgranatene dine? Ja, da kan det godt være at du treffer klokketårnet som svarer med å rase i bakken. Nå fikk vi knapt noe innblikk i dybden til denne funksjonen, men om det har begrenset nytte i kamp så kan du i det minste kose deg med litt ødeleggelse. Det er jo som kjent mye lettere (og artigere) å rive ned enn å bygge opp.

De stiliserte mellomsekvensene fra forgjengeren videreføres.

Du er for øvrig ikke alene om å like ødeleggelse. Her finner du nemlig den nye fienden «Ravager», et digert romvesenbeist med lynnet til en premenstruell jerv og utseendet til en okse. Som en av de nye elitemonstrene skal dette sette deg i skrustikka med lynkjappe nærkampsangrep og en generell fandenivoldskhet. Heldigvis får du flere nye angrep til disposisjon, blant annet mulighet til å løfte opp biler og andre digre objekter via maktdemonstrasjonen «Kinetic Pulse». Det kan vi like.

Viktigere valg

Demonstrasjonen vår var av det korte slaget. Heldigvis var produsenten mer enn villige til å ta imot noen spørsmål, og det kan se ut som om det har skjedd masse bak kulissene.

– Måten vi håndterer dine gode og onde handlinger har definitivt fått en overhaling. De moralske valgene blir med videre, og de blir langt mer betydningsfulle nå. Et godt eksempel på dette er hvordan spillet slutter. I det første var det bare to ulike slutter, og de var ikke fryktelig forskjellige. Denne gangen kan historien konkluderes på en drøss av måter, forteller Oberg til Gamer.no.

Vi fikk også vite at New Marais er omtrent like stor som den i førstespillet, men de har gjort mye for at den skal føles større og mer innholdsrik. Samtidig ble det avklart at det definitivt vil bli valgfritt å løpe rundt etter samleobjekter, slik vi har lært oss å forvente i denne sjangeren. Videre forklarte de at til tross for enerens suksess foreligger det ingen konkrete planer om en trilogi enda.

Selv med et miljøskifte ser ikke Cole særlig blidere ut.

For ordens skyld ble det også presisert at det ikke er planer om verken PlayStation Move- eller 3D-støtte på dette punktet, men vi vet jo at utviklere har en tendens til å snu på en femøring.

Konklusjon

Vår visning av inFamous 2 var for knapp til at jeg kludrer det ned på ønskelista allerede, men det er ingen tvil om at det viser mange positive trekk. Det mest åpenbare er kanskje at spillet ser adskillig penere ut enn originalen, men tilførselen av nye evner, fiender og en splitter ny by er selvsagt ikke irrelevant. Når vi samtidig loves at det skal føles mer givende å gå i en moralsk retning – ja, da gleder vi oss til å se mer.

inFamous 2 kommer kun til PlayStation 3, og utgivelsen finner sted i 2011.

Siste fra forsiden