Ta pillen din
Normalt er lastingstider uglesett som en uting i spill. I Cold Fear er de utrolig hyppige, ja faktisk inntreffer de hver eneste gang du åpner en dør. Heldigvis er det ikke snakk om mange sekundene, noe som faktisk gjør lastingen til et element som forhøyer spenningsnivået. Hva som skjuler seg bak neste dør er alltid nervepirrende, og at lastetiden blir fylt med intense pulsslag demper ikke akkurat den nervøsiteten.
Grafikken i Cold Fear er rett og slett glimrende. Settingen om bord på henholdsvis en båt og oljerigg er intet mindre enn genial, og atmosfæren er hele tiden trykket og truende. Små detaljer som at det er mulig å falle over bord, samt å gripe tak i for eksempel rekkverk før det frådende havet sluker deg, gir spillet litt ekstra krydder. Du vil oppleve piskende regn, bølger som bryter over rekka, og blodsprut til den store gullmedaljen. Alt er av topp kvalitet, og viser at Playstation 2 langt i fra er frakjørt på det visuelle feltet.
Noen feil var det, blant annet noen sporadiske (og utilsiktede) endringer på vår hovedpersons utseende. Videre er det begrensede muligheter til å fritt manipulere gjenstander i spillet, skyter du for eksempel på et vindu vil effekten utebli. Selvsagt er ikke dette en stor mangel, men det hadde vært moro med litt flere ødeleggingsmuligheter.
God grafikk har ofte vist seg å gå hånd i hånd med lyd av god kvalitet. Med unntak av stemmegivningen er dette tilfellet også i Cold Fear. Lydeffektene er gnistrende og sørger for at du faktisk føler virkningene av en arktisk storm. En tøff detalj er pulsslag som plutselig går raskere og raskere, i takt med vibrering i håndkontrollen. Selv om du vet at noe skal skje blir du nesten dobbelt så skremt som du ville blitt uten denne dunkingen. Musikken er også god, den setter en ytterligere spiss på spillopplevelsen. Men så var det denne stemmegivningen da. Darkworks er franske, og det er tydeligvis de fleste av stemmeskuespillerne også. Litt synd, siden tidvis dårlig engelsk tar bort noe av fokuset fra det som er bra.
En liten advarsel, spesielt til dere med en litt stor TV. Du vil bli sjøsyk, effektene er så gode at du risikerer å kjenne det på kroppen. Du merker det spesielt hvis du tar en pause fra spillingen, svimmelhet og svak kvalme var ikke uvanlig for mitt vedkommende. Dette til tross for at jeg tjenestegjorde 12 måneder i den Kongelige Norske Marine på en gjennomrusten fregatt fra 60-tallet.
Konklusjon
Hvis du ikke er av den skvetne typen, eller rett og slett bare liker å skremmes, så er Cold Fear midt i blinken for deg. Settingen og stemningen den skaper gjør dette til en av de sterkeste utgivelsene i sjangeren de siste årene. Jeg er selv en stor tilhenger av samtlige iterasjonen av Alone in The Dark, og på en måte kan Cold Fear karakteriseres som spill nummer fem i rekken. Velbalansert, vakkert, intenst, og uhyre skummelt er nøkkelord som beskriver tittelen ganske godt. Spørsmålet er om det kan hamle opp med sterke Resident Evil 4, spesielt med tanke på at utgivelsene er relativt nærme hverandre i tid.
