Spillindustrien har fått en vane der de nærmest spyr ut enkelte type spill, kun fordi man vet dette er sikre kort på markedet. Strategispill basert på hendelser fra andre verdenskrig er en slik type, og stadig flere titler virker totalt uinspirerte og direkte svake. Jeg har ofret mye av våren og sommeren for et strategispill som tilhører en utrydningstruet art. Codename Panzers Phase Two er nesten alt du kan ønske deg. Det byr på underholdning, lettfattelig action og ikke minst strategiske utfordringer. Videre er variasjonen satt i høysetet, noe som sikrer en interessant spillopplevelse.
Motstandsrørsla
Spillet skilter med tre kampanjemoduser (alliert, aksemakt, eller jugoslavene) i tillegg til enkeltkart og flerspiller. Det foreligger også et interessant redigeringsverktøy som du kan kose deg med, der kart og enheter kan forandres fritt etter din fantasi. Videre finnes en frivillig opplæringsdel som kan være nyttig for alle gamere, enten de er nye til serien eller ikke. Denne er svært verdifull rent pedagogisk og setter deg raskt i stand til å kjempe godt på slagmarken.
Slagene du får anledning til å utkjempe (som for øvrig skilter med presise og interessante briefinger) utspiller seg i Nord-Afrika, Italia og Jugoslavia. Forskjellen i de geografiske settingene gir en variert spillopplevelse, og som nevnt puffer dette varigheten i positiv retning. Alle brettene er interessante fra ulike strategiske perspektiv, men personlig falt jeg mest for kampanjen med motstandsbevegelsen på Balkan. En litt annerledes vri på hvilke enheter og taktikker du kan bruke med denne kampstyrken tilfører en helt ny dimensjon til spillet.
Mange muligheter
Strategiske og taktiske valgmuligheter florerer, detaljnivået i så måte er skyhøyt. Du kan for eksempel høre (!) dine fiender bak synshindringer, slik at bruken av list blir nødvendig for å kunne overraske. Lys kan brukes aktivt når mørket faller. Alle kjøretøyer er nemlig utstyrt med lykter som kan skrus av og på. Når de er på vil du ha større synsfelt, men blir samtidig lettere å oppdage. Er lysene av vil du kunne utføre spektakulære overraskelsesangrep mot dine intetanende rivaler. Du kan dessuten kutte strømmen hos fienden, slik at gatelykter og lignende ikke skal kunne avsløre deg. En annen detalj er flammekasteren, som blant annet kan brukes til å ”svette ut” besetningen i fiendtlige stridsvogner.
Spillet er svært utfordrende, og det bør du være klar over før et eventuelt kjøp. Til tider får du oppgaver som nærmest fremstår som umulige, og frustrasjonen kan svelle opp i ditt allerede hete topplokk. Heldigvis har du en rekke helter som kan hjelpe deg med vanskelige oppgaver. Disse heltene har unike og selvsagt fordelaktige egenskaper som du kan utnytte på slagmarken. Men det er ikke bare evner som gjør dette til et positivt aspekt, du blir også mer knyttet til spillets gang. Heltene skaper en historie som både er spennende og engasjerende, og der skiller Codename Panzers Phase Two seg fra de fleste av sine sjangerbrødre. Dessuten er det jo litt nervepirrende å måtte holde disse heltene i live mens striden pågår som verst.
Historien er for øvrig svært god, selv om man virker å ha tatt seg visse historiske friheter. Svake spill faller ofte tilbake på å i det minste å fremstille spillet som tro mot sin inspirasjon, nemlig andre verdenskrig. Siden Codename Panzers har så mange andre kvaliteter virker ikke det historiske å ha en slik tyngde. At utvikler Stormregion har valgt å satse på underholdning fremfor å slavisk følge historiske maler er egentlig like greit, opplevelsen blir så mye mer levende.
