Kampene som foregikk i det koloniale Afrika under andre verdenskrig har blitt bortglemt av mange de seneste årene. Filmer og ikke minst spill har konsentrert seg hovedsakelig om krigen i Europa og delvis om konflikten rundt stillehavet. Ja, vi har hatt titler fra Afrikakrigen før, men ikke mange som kan sammenlignes med spillene fra ungarske Stormregion og tyske CDV. Nytt for anledningen er muligheten til å følge den jugoslaviske motstandsbevegelsen i kamp, nok et friskt pust i en sjanger som vanligvis domineres av tyske og amerikanske tropper.
Andre fase
Et mål for utviklerne er å kunne tilby action, underholdning og ikke minst topp strategi i en og samme pakke. Det er utvilsomt en svært vanskelig oppgave, men tro det eller ei Codename: Panzers Phase Two lykkes så det ljomer etter. Spillet fremstår som svært lettfattelig i realistiske og pene miljøer, dessuten er det aldri et kjedelig øyeblikk i denne krigen. Venting og stille stunder er dermed en saga blott.
Spillet skilter med tre kampanjemoduser (alliert, aksemakt, eller jugoslavene) i tillegg til enkeltkart og flerspiller. Det vil også foreligge et interessant redigeringsverktøy som du kan kose deg med, der kart og enheter kan forandres fritt etter din fantasi. Videre er det en frivillig opplæringsdel som kan være nyttig for alle gamere, enten de er nye til serien eller ikke. Vi konsentrerte oss hovedsakelig om de tre kampanjene, og ble ikke skuffet over den lille virtuelle krigen vi fikk ta del i.
Partisaner
Slagene du får anledning til å utkjempe (som for øvrig skilter med presise og interessante briefinger) utspiller seg i Nord-Afrika, Italia og Jugoslavia. Forskjellen i de geografiske settingene gir en variert spillopplevelse, noe som helt klart puffer til varigheten i positiv retning. Alle brettene er interessante fra ulike strategiske perspektiv, men personlig falt jeg mest for kampanjen med motstandsbevegelsen på Balkan. En litt annerledes vri på hvilke enheter og taktikker du kan bruke med denne kampstyrken tilfører en helt ny dimensjon til spillet.
Enhetsdetaljene er kanskje ikke så utmerket som vi har blitt vant med den siste tiden, men spillet gjør mer enn opp for dette på andre områder. Antall ulike enheter er enormt, og den taktiske bruken av disse er veldig godt integrert i spillet. Som navnet antyder er stridsvogner mye av beholdningen, slettes ikke ulikt de fleste av sine sjangerfrender. En fare med dette er stagnasjon og begrenset spillbarhet, men igjen har utviklerne gjort en fenomenal jobb. De bryter opp med enkelte brett der individets historie sitter som et skudd, og spenningen er til å ta og føle på. Blant annet blir du på et av de tidlige brettene satt i rollen til en italiensk etterretningsoffiser som slippes over fiendtlig territorium på Balkan. Hans oppgave blir å overbevise motstandsbevegelsen om at Italia ikke lengre er deres fiender men allierte, genialt enkelt og meget spenningsfylt.
