Det er snart to år siden Firaxis og den legendariske spillmakeren Sid Meier ga oss Civilization V. Siden den tid har jeg brukt et tresifret antall timer på å bygge sivilisasjoner opp fra små steinalderkollektiv til verdensomspennende imperier. Jeg har spilt samtlige spill i serien, og jeg får fortsatt den samme gode følelsen jeg fikk første gang jeg startet opp Sid Meier's Civizilation.
Nå er den første store utvidelsespakken til Civilization V i salg. Kan den forbedre det som allerede er en svært god spillopplevelse?
Hva er nytt under solen?
Gods & Kings er en utvidelse som legges rett over det spillet du allerede har. Du starter spillet på vanlig måte og kan glede deg over å ha enda mer å velge mellom enn før. Her får du blant annet ni nye sivilisasjoner i listen, og kan ta kontroll over «søta bror» under Gustav II Adolf, Bysantinerne ved Theodora, eller min favoritt så langt, Mayaindianerne ved K'inich Janaab' Pakal. 13 nye bygninger og ni nye underverker kan du også sette opp. Blant disse finner du terrakottahæren, det skjeve tårn i Pisa, og også den store kinesiske brannmur.
Du vil nå også finne to nye typer bystater på kartet. Den ene er religiøse bystater som Jerusalem og Wittenberg, som gir den nye tro-ressursen til sine venner og allierte. Den andre nye typen bystater er merkantile byer som Genova og Antwerpen. Disse tilbyr unike luksusvarer som du ikke kan få tak i på andre måter. Dermed kan det raskt lønne seg å forbli alliert med dem i stedet for å dolke dem i ryggen. Bystatene vil mye oftere ha oppdrag du kan gjøre for å komme på godsiden deres. Et godt forhold til småstatene rundt deg vil altså være avhengig av mer enn bare størrelsen på pengesekken din.
Hvis du likevel skal ut på krigsstien er det gjort få endringer med kampsystemet. Firaxis har valgt å gå over fra et 10-poengssystem til et 100-poengssystem på styrken til enhetene. Dette gjør det mer fleksibelt og jeg føler man får bedre oversikt over utfallet av kampene. Det er i alt lagt til 27 nye enheter i Gods & Kings, blant disse finner du nå flere skip som har muligheten til å gjøre nærangrep. De er dermed svært egnet til å ta ut andre skip som fokuserer på langdistanseild. De nye nærkampsskipene kan plyndre kystlinjene og til og med angripe og overta byer.
Gudene er tilbake
Den mest markante endringen er gjeninnføringen av religioner. På samme måte som byene dine opparbeider seg rikdom og kultur, vil du nå på samme måte kunne opparbeide deg tro. Når du har samlet nok av denne lite håndfaste ressursen vil du kunne etablere det som er en grunnleggende trosretning. Du kan velge å la sivilisasjonen din tilbe moder jord, havet, ørkenen eller andre lignende trosretninger. Disse vil gi en liten bonus til byene som lar seg overbevise av denne troen. Etter hvert som du genererer enda mer tro vil du kunne tiltrekke deg en stor profet. Denne enheten kan endre din tidlige trosretning til en fullverdig religion.
Når en religion stiftes velger du mellom elleve symboler som representerer kjente verdensreligioner. Firaxis ønsker ikke å tråkke noen på tærne, så de ulike religionene har ingen særegenheter. Du står altså fritt til å kalle din religion for «dustemikkelkjerka» eller hva som helst annet, og kan velge selv hvilke bonuser du ønsker at religionen din skal gi deg. Her er det en fordel å være tidlig ute for når en bonus er satt til en religion, kan ingen andre velge den. Noen bonuser går spesifikt til den sivilisasjonen som er i kontroll over religionens utspringsby, mens andre går til hver enkelt by som følger religionen. Skulle du klare å ale opp enda en stor profet kan religionen din utbedres til å inkludere enda flere bonuser.
Når en religion er etablert starter kampen om å få spredd den og gjøre den til den mest dominante religionen. Religionene sprer seg automatisk til nære byer, men skal du bli dominerende må du ta saken i egne hender. Etter hvert som du fortsetter å produsere tro kan du bruke denne ressursen til å kjøpe misjonærer og inkvisitorer. Misjonærene kan du sende til dine egne og andres byer for å spre det glade budskap og konvertere byen til din religion. Inkvisitoren kan drive ut andre religioner enn den du ønsker å fremme.
Jeg opplever det religiøse aspektet som et godt tillegg. Det gir spilleren mer å fokusere på tidlig i spillet, og for oss som mener at pennen er mektigere enn sverdet får vi enda en streng å spille på på veien mot verdensdominans. Religionskampen gjør seg gjeldende fra tidlig i spillet og hele veien frem mot moderne tid og kan utgjøre en stor forskjell for din sivilisasjon. Det er underholdende å knive med naboene om hvilken religion byene skal følge. Det glir naturlig inn som en del av spillet og selv etter få timer med spillet føles det som om det alltid har vært der. Så kan man spørre seg hvorfor dette ikke var med i spillet da det kom for to år siden. Religionskonseptet ble tross alt introdusert i Civilization IV.
Jeg ser på deg og du ser på meg
Det andre konseptet som er gjeninnført er spionasje. Tidligere har spioner vært enheter man kan flytte rundt på kartet, men nå er de i stedet usynlige og flyttes mellom byer gjennom en egen spionasjemeny. Spioner kan brukes primært til å stjele teknologi, og selvsagt, spionere på dine rivaler. Du vil få nyttig informasjon om hva de planlegger og hvor de beveger troppene sine. Slik kan du få et forvarsel om din nærmeste rival planlegger et angrep på deg eller en av dine naboer. Antallet spioner vil være svært begrenset gjennom hele spillet. Du vil få din første spion når du trer inn i renessansen, og en ny for hver nye tidsalder etter dette. I tillegg til å sniktitte på hva dine rivaler driver på med kan disse skyggefolkene også settes i dine egne byer for å forsvare mot fiendtlig spionaktivitet.
Spionasjedelen av spillet fremstår som litt tam. Jeg skulle gjerne sett at man hadde muligheten til å gjøre flere operasjoner enn det som er tilgjengelig. Hadde man fått muligheten til å gå mer i detalj og sabotere spesifikke bygninger eller underminere bestemte produksjoner hos fienden ville dette blitt en mye mer nyttig og rikere opplevelse.
Derimot virker det som om diplomatibiten har fått en del småjusteringer som påvirker spillet positivt. Den kunstige intelligensen til dine rivaler føles nå ikke så schizofren som den gjorde tidligere. Du blir ikke fordømt like ofte, og hele det diplomatiske samspillet virker rett og slett mer problemfritt. Ambassader er også innført. Disse vil automatisk vise hovedstaden til nasjonen den befinner seg i på kartet, og den er nødvendig for å kunne inngå enkelte avtaler. Diplomatibiten er rett og slett merkbart forbedret. De har aldri klart å lage den like god som den var i Alpha Centauri, men det har jeg (nesten) gitt opp å frustrere meg over nå.
Alternative måter å spille på
Med Gods & Kings-utvidelsen får du også med noen nye scenarier du kan spille. Den ene omhandler Romerrikets fall. Her kan du spille som både Øst- og Vestromerriket, eller som de invaderende barbarene. Her blir spillopplevelsen snudd litt på hodet da de romerske nasjonene er tvunget til å velge politiske stier som svekker dem, i stedet for å styrke dem. Her handler det ikke om ekspansjon, men om overlevelse. Et annet scenario handler om å ta middelalderkongedømmene inn i renessansen. Fokuset her er på å sette opp religiøse kamper hvor kontroll over de hellige byene er særdeles viktig.
Jeg har aldri klart å leve meg ordentlig inn i de kvasihistoriske scenariene som Civilization-serien varter opp med. Spillserien er rett og slett for fattig på detaljer til å fungere i ekte historiske settinger. Når jeg vil utvikle min egen sivilisasjon fra grunnen spiller jeg Civilization. Når jeg vil sette meg inn i en bestemt historisk tidsepoke og utforske denne fra flere ståsteder spiller jeg Europa Universalis- eller Total War-seriene.
Denne tanken har kanskje Firaxis også tenkt siden de i tillegg har laget et scenario som er helt fjernt fra vår historie. Dette er satt til et fiksjonelt steampunk-univers. Med helt unike teknologitrær, og egne sivilisasjoner, enheter og mål for å vinne spillet, vil dette scenariet kunne gi deg en frisk opplevelse. Personlig er jeg veldig glad i viktoriansk steampunk og likte godt å utforske dette nye universet. Av de nye scenariene var dette helt klart det som var mest spennende. Likevel kommer jeg nok fortatt til å fokusere på den vanlige spillemåten. Det er det som er Civilization for meg.
Konklusjon
Når det tar to år før man kommer ut med en utvidelsespakke bør den inneholde noe skikkelig snacks. Spesielt med tanke på at Firaxis har vært beinharde på å selge knøttsmå ekstrapakker til blodpris helt siden lanseringen av Civilization V. Gods & Kings er heldigvis ikke en slik. Den inneholder en rekke nytt innhold som både beriker hoveddelen av spillet og byr på noen alternative scenarier du kan leke deg med.
Jeg satte nok mest pris på gjeninnføringen av religionene. Jeg skjønte aldri hvorfor dette var fjernet da det fungerte så bra i det forrige spillet. Dette gir en ekstra dimensjon til konkurransen med dine rivaler og et ekstra element du kan velge å fokusere på. Måten det er innført med bruk av en egen tro-ressurs virker veldig naturlig og fungerer bra. Utviklerne har også gjort en god jobb med å endre effekten til en del bygninger og de unike evnene til enkelte av sivilisasjonene slik at religionsaspektet glir sømløst inn i det allerede veletablerte Civilization V-universet.
Jeg synes også det er flott med mange flere nye sivilisasjoner å velge mellom, og en rekke nye bygninger, underverker og enheter. Civilization løper alltid en risiko ved at hver sivilisasjon føles lik å spille. Jeg foretrekker å kunne skreddersy min opplevelse til min egen strategi. Derfor er det deilig når vi nå får flere strenger å spille på. For de som er fans av serien og som fortsatt spiller Civilization V er denne utvidelsen nærmest en selvfølgelighet. Har du derimot blitt litt lei og ønsker en ny utfordring må du nok lete andre steder. Gods & Kings beriker den allerede gode Civilization-opplevelsen uten at den endres i særlig grad.
Civilization V: Gods & Kings er i salg nå og krever originalspillet for å installeres.
