Anmeldelse

Civilization Revolution

Verdenshistorien i lommeformat

Si farvel til kjedelige bussturer; Civilization har ankommet DS.

Hvis en blir bedt om å liste opp tidenes største spillserier, er sjansene små for at man kommer utenom Civilization. Denne serien med turbaserte strategispill har imponert og hektet spillere siden 1991, og for min del har den sannsynligvis slukt flere timer enn noen annen spillserie, noensinne. Men er det én ting Civilization aldri har klart, så er det å erobre konsollmarkedet.

Storstrategi i lite format.

Det er lett å forstå hvorfor. Civilization har et gameplay som favner bredt, samtidig som det er overraskende dypt. I tillegg er det stort – én enkelt gjennomspilling i normal hastighet kan ta flere uker, om den kombineres med et aktivt liv ellers. På grunn av tidkrevende gameplay og kompliserte brukergrensesnitt har avanserte strategispill generelt ikke fungert like godt på konsoll som PC, selv om vi nok kan finne noen unntak om vi leter.

Tidligere i år kom imidlertid gjennombruddet; Civilization Revolution ble lansert på Xbox 360 og PS3, og selv om spillet nok ikke ble noen gigantsuksess på markedet, la det et solid grunnlag for en fremtid hvor Civilization-serien ikke lenger holder seg til en enkelt plattform.

Nå også til DS

DS-versjonen av Civilization Revolution følger tett i de øvrige konsollversjonenes fotspor, men har naturlig nok en mye enklere presentasjon (som vekker nostalgiske minner om det første Civilization-spillet). På samme måte som de øvrige konsollutgavene er Civilization Revolution på DS et spill som tar utgangspunkt i PC-spillene, men koker det hele kraftig ned. Alt man kunne unnvære har blitt fjernet, og alt som kunne forenkles har blitt forenklet.

Skittent spill.

Samtidig har skalaen blitt redusert kraftig – på PC foregår handlingen på store landområder, over hundrevis av turer. På DS er landområdene krympet kraftig, og det å pløye seg gjennom verdenshistorien tar mye mindre tid enn i PC-spillene. Dessuten preges gameplayet i langt større grad av umiddelbare belønninger, og action i form av krig. Diplomatiet, handelen og fokuset på infrastruktur er i praksis borte.

Konseptet er imidlertid det samme som før. Det hele starter i det små, i tiden da de første sivilisasjonene dukket opp. Som sjef for en liten stamme må du lede denne til å bli et imperium som tåler tidens tann. Du må utforske og legge under deg verden rundt deg, bygge og utvikle byer, drive krigføring og vitenskapelig forskning og generelt gjøre det du kan for at din sivilisasjon blir den mektigste på planeten. Spillet tar deg fra steinalderen til atomalderen, og du får massevis å gjøre på veien.

Og la det ikke være noen tvil; reisen gjennom historien er både vanedannende og underholdende. Civilization Revolution er som en tidsmaskin som bare fungerer én vei, nemlig fremover. Du setter deg ned med spillet, og når du reiser deg opp etter det som føles som fem minutter viser det seg at du har spilt i én time. Det er alltid en krig å vinne, en teknologi å forske seg frem til eller et underverk som skal bygges ferdig, noe som gjør det vanskelig å avslutte spillet når du først er i gang.

Verdens underverker gir spesielle fordeler.

Men samtidig som spillet er svært vanedannende, mangler det mye av dybden som sikrer at PC-spillene i serien ikke bare er underholdende i korte perioder, men også er spill du kommer tilbake til om og om igjen. Civilization Revolution er nemlig uhyggelig moro når man setter seg ned med det, men det er ikke et spill jeg vil vie store deler av livet mitt til. Det egner seg utrolig godt til å få kjedelige reiser til å forsvinne med et knips, men om du trenger en tidssluker som varer i måneder og år, er Civilization på PC fortsatt spillet du må velge.

Krigshissige motstandere

Selvfølgelig deler du planeten din med andre sivilisasjoner, men de datastyrte motstanderne er uheldigvis ikke spesielt interessante, og det skal godt gjøres å oppdage forskjeller i spillestilen deres. I tillegg er de usedvanlig krigerske – på PC er det som regel en eller annen grunn til at noen erklærer krig mot deg, men på DS erklæres det krig i hytt og gevær. «Kontinentet er ikke stort nok for oss begge», sier de, uansett hvor mye ledig plass det er til fredelig utvidelse, og uansett hvordan de ligger an i forhold til deg.

I begynnelsen trodde jeg dette kun var et tegn på svak kunstig intelligens, men jo mer jeg tenker over det, jo mer tror jeg det er tilsiktet. Gameplayet i Civilization Revolution er faktisk ekstremt krigsfokusert, og hvis du ikke bruker store deler av turene dine på å krige vil du rett og slett ikke hatt særlig mye å gjøre. Mens du på PC bruker mye tid på å bygge veier, bondegårder, gruver og andre ting, er alt slikt automatisert eller fjernet i Civilization Revolution.

Krigersk verdenshistorie.

Resultatet er at selv om spillet tilbyr en del fredelige måter å vinne på, er det krig du kommer lengst med. For det første er det diplomatisk umulig å holde fred, og for det andre er det ikke særlig mye å gjøre utenom krigene, noe som gjør det kjedelig å spille som en fredelig «bygger». Mangelen på muligheter til å skreddersy omgivelsene dine ved hjelp av arbeidere gjør også at man ikke knytter noe spesielt forhold til landet sitt, slik som på PC hvor man gradvis utvikler og former omgivelsene akkurat slik man vil ha dem.

Men krigsfokuset har også positive sider. Det er nemlig ganske moro å slakte andre sivilisasjoner, og mens jeg har en tendens til å spille veldig defensivt i Civilization på PC, opplevde jeg her at jeg ofte startet kriger for moro skyld. Dette har nok noe med konsekvensene å gjøre; på PC er skalaen så mye større, og en feilslått krig kan ødelegge mange timers spilling. På DS er de potensielt negative konsekvensene langt mindre, noe som gjør at man ikke straffes for å spille impulsivt.

Den sannsynligvis største utfordringen utviklerne av Civilization Revolution har hatt, er å skape et kraftig grensesnitt som er enkelt i bruk. De har i stor grad lykkes med denne utfordringen, for Civilization Revolution er rimelig lett å spille og forstå, på tross av at det er langt mer omfattende enn vanlige spill på DS. Men helt perfekt er det ikke; kontrollene kan føles klumsete til tider, spesielt i forhold til det å flytte enheter rundt på kartet. Og er det én ting spillet virkelig mangler, så er det et minikart hvor man får se et oversiktsbilde over verden.

Nye teknologier.

Flerspiller og ekstraoppdrag

Civilization Revolution har også mulighet for flerspiller, både lokalt og over nettet. Dette fungerer enkelt og greit slik at alle spillerne tar turene sine samtidig, og i utgangspunktet fungerer det godt. Det er imidlertid noen problemer. Først og fremst, krever det at begge spillerne har en kopi av spillet. Civilization Revolution er nok et nisjespill på DS, og derfor kan det nok være vanskelig å finne motstandere i nabolaget.

Et minst like stort problem er at det ikke ser ut til å være mulig å lagre spillet underveis. Så for å spille lokal flerspiller, må du ikke bare ha en venn som eier spillet, men dere må også ha mulighet til å sette dere ned i noen timer før det i det hele tatt kan være aktuelt å starte på et spill.

Det er også en del småting som ergrer litt, slik som at man ikke kan gjøre noe som helst etter at man har avsluttet turen og venter på at medspilleren skal gjøre det samme. Man kunne vel i det minste fått kontroll over kameraet, slik at man kunne titte litt rundt? Vi opplevde det også veldig vrient å faktisk få kontakt med hverandre i flerspillermodus, og i ett spill måtte jeg gå til angrep på medspillerens by før jeg i det hele tatt fikk mulighet til å kontakte ham gjennom diplomatiskjermen.

Hvem tror du vinner?

I tillegg til muligheten til å spille sammen med andre, kan du også spille en rekke scenarier. For eksempel er det et scenario der du allerede har nådd den moderne tidsalderen, og er i ferd med å kolonisere en ny planet full av barbarer. Selv om jeg fortsatt foretrekker hovedmodusen, er disse ekstraoppdragene med på å øke varigheten til spillet.

Konklusjon

DS-versjonen av Civilization Revolution er ekstremt vanedannende i kortere perioder, men sliter litt med å holde interessen oppe i det lange løp. Skalaen og de mange strategiske mulighetene fra PC-versjonen har blitt tonet ned, og spillet fokuserer i stedet veldig på krigføring. Heldigvis er det moro å krige, og konsekvensene er uansett ikke så store om du skulle gå på en militær smell. Hvis du trenger et DS-spill som kan trylle bort kjedsomheten på bussen eller en lang togtur, er Civilization Revolution et ypperlig valg. Om du er ute etter et litt mer langvarig forhold, bør du heller ta en titt på fantastiske Civilization IV for PC, med Beyond the Sword-ekspansjonen installert.

Siste fra forsiden