Strategiåret 2016 skal visst ingen ende ta. Enten det er fantasikriger i Warhammer-universet, romutforskning i år 2200 eller storkrig under andre verdenskrig har året bydd på fantastiske spill i sjangeren så langt, og jammen skulle vi ikke få enda en godbit til før året er omme. Med Sid Meier’s Civilization VI håper utvikler Firaxis å bygge på det enorme fundamentet serien allerede har, ved å blant annet forandre på hvordan vi utvikler byene våre og andre taktiske aspekter.
Med tanke på hvor overveldende Civilization-spillene er, trenger jeg enda litt mer tid til å utforske alt spillet har å by. Jeg kan likevel på dette tidspunkt konstatere at Civilization VI er alt forgjengeren var, og mer. Med nye mekanikker, bedre kunstig intelligens og stilren grafikk demonstrerer Civilizations nyeste atter en gang hvorfor seriens titler regnes som konger blant likemenn.
Dyp strategi for Gud og hvermann
Elsk eller hat det, men det er et tydelig mønster i bransjen at flere tungvektere i sjangeren forsøker å bli så tilgjengelige for allmennheten som mulig. Kritikerne vil si at alt var bedre før, den gangen man måtte lese seg gjennom side på side med tekst og tall for å skjønne noe som helst av hvordan ting foregikk. De samme vil argumentere for at spillenes dybde og sjarm minsket i takt med økningen i antall spillere, og at utviklere derfor slipper unna med pene, men i realiteten dårligere spill. Visse aspekter ved denne kritikken kan jeg kjenne meg igjen i, men dette er absolutt ikke tilfelle her. Civilization VI er nemlig morsommere og mer taktisk enn noen gang.
Tradisjonen tro velger vi oss en fraksjon blant de mange valgmulighetene, og på en svært ahistorisk måte begynner vi vår reise i år 4000 f.Kr. Etter å ha blitt plassert på et tilfeldig punkt i et fremmed land er det opp til deg å bestemme hvor din første by skal grunnlegges. Hvor dette ender opp med å bli vet bare du, men før en avgjørelse er tatt er det lurt å ta visse ting i betraktning. Er det viktige ressurser i nærheten? Har du spesielle sjø- eller landenheter, og lønner det seg derfor å grunnlegge byen ved havet? Ettersom du med tiden vil komme til å reise flere byer må slike spørsmål besvares hver eneste gang, noe som gjør Civilization VIs taktiske spørsmål like viktige i første øyeblikk som 15 timer inn i spilløkten. Det er likevel først etter den første byen er ferdigstilt at spillet begynner på ordentlig.
Herfra skal du nemlig bestemme deg for hva byen skal produsere, noe som skal hjemsøke deg gjennom resten av spillet. Skal du starte så raskt som mulig med å gjøre hovedstaden klar for flere innbyggere, eller fokusere på det militære slik at barbarer og andre trusler må møte på motstand før de kan valse inn i landet ditt? Hva med teknologi og kulturelle nyvinninger? Skal du tilegne deg lærdom som vil la deg utnytte ressursene du har i nærheten, eller er det viktigst å kunne by på de beste krigerne før alle andre? Å si at man må velge og vrake blir feil da man etterhvert vil kunne forske frem så godt som alt, men i øyeblikket er ikke uttrykket langt fra sannheten. Civilization VI tvinger deg nemlig til å bestemme hva som er viktigst der og da. Å tråkke feil kan bety forskjell på himmel og avgrunn. Et slikt aspekt gjør at selv et meget tålmodig turbasert spill som dette blir i overkant spennende, og kanskje skulle man tro det er lett å bli for ivrig når det kommer til å trykke «neste runde»-knappen. I likhet med forgjengeren løser imidlertid Civilization VI dette potensielle problemet på en svært god måte.
Spillet lar deg nemlig ikke fullføre runden din før alt og alle er blitt gitt ordre. Skulle du ha glemt å bestemme hva byene dine skal produsere, eller oversett at en gruppe soldater står i faresonen, krever spillet at du takler disse problemene før du overhodet har mulighet til å gå videre. Det samme gjelder valg av forskning og utsendelse av diplomater. Du kan dermed ta deg all den tiden du trenger – eller stresse så mye du måtte orke – i trygghet om at du aldri vil overse de viktige avgjørelsene.
Med tid – visdom
Civilization VI er overraskende enkelt å bli kjent med, men etterhvert som tiden går blir det åpenbart at det kreves dyktighet og kløkt for å virkelig mestre spillet. For der man i begynnelsen kan klare seg med klubbebærere og steinkastere, får man snart et hav av forskjellige krigere å velge mellom. På mange måter følger de et stein-saks-papir-mønster der blant annet soldater med sverd slår spydbærere, men hester, bueskyttere og katapulter skal også tas i betraktning. Civilization VIs fraksjoner er også glade i å benytte seg av speidere, som er enheter som kan bevege seg over lange avstander raskere enn ordinære soldater. I potensielle kriger skal du dermed være forsiktig med hvilke av fiendens enheter du velger å jakte på, for kanskje ender du opp med å spre hæren din tynn nok til at motstanderen med enkelhet skjærer gjennom den. I tillegg er det nå slik at potensielle oppgraderinger av enhetene dine krever en hel runde med handlingspoeng, som legger enda et lag med taktikk på kampsystemet. Sverd- og spydkrigere er naturligvis eksempler på enheter man kan rekruttere tidlig i spillet, og jo lenger frem i tid du kommer, jo flere muligheter åpner seg for hva du kan gjøre.
Det samme gjelder spillets nye mekanikker for administrasjon og byutvikling. Alle fraksjonene begynner som tidlige høvdingssamfunn, men med tiden kan man videreutvikle dette styresettet. Når du endelig kan velge mellom å bli en republikk fra antikken, et autokrati eller oligarki, er det ikke bare navnet som endrer seg. Hvert styresett gir deg nemlig forskjellige bonuser, men om ikke det er nok benytter Civilization VI seg av en helt ny kort-basert mekanikk som ytterligere forandrer hvordan riket ditt fungerer.
Disse kortene kommer i forskjellige varianter, der noen fokuserer på det militære, mens andre tar for seg handel, utvikling og forskning. Det som gjør valg av styresett så viktig denne gangen er at visse styresett bare lar deg aktivere et visst antall type kort. Det er derfor viktig å tenke på hva du trenger nå, såvel som hva du vil trenge frem i tid før du tar en avgjørelse rundt hva slags rike du vil skape.
La oss bygge by, dere
Det beste med Civilization har alltid vært den gode progresjonsfølelsen man får av å utvide riket sitt. Dette innebærer selvfølgelig utstrekkingen av rikets grenser, men kanskje enda morsommere er det å bygge i høyden, med andre ord å virkelig utvikle landet sitt og se det blomstre. Noe av det beste ved Civilization VI i forhold til de tidligere spillene er at det nå virkelig føles ut som om man bygger en by og utvider den.
I likhet med forgjengerne bygger man fortsatt markeder og andre bygg som plasseres i byens sentrum, men det geniale med Civilization VI er introduksjonen av såkalte distrikter. Distriktene er egne bydeler som spesialiserer seg i forskjellige felt, blant annet religion, forskning og handel. I motsetning til ordinære bygg plasseres ikke distriktene midt i byen, men på kart-flisene rundt omkring i byens kontrollsone. Ikke bare er dette gjort på en elegant måte, men det bidrar til å gjøre at byene i Civilization VI faktisk føles ut som levende skapninger. Bortsett fra produksjonen som kreves for å reise slike distrikter, trengs det også at man har forsket frem de riktige teknologiske fremskrittene for å bygge akkurat det man ønsker.
Naturligvis tar det en god del tid å utbygge disse til det fulle, men å følge med på utviklingen og hva det gjør med nasjonen din er noe av det beste med spillet. Mer enn noen gang tidligere handler Civilization VI om byutvikling, og den vakre grafikken er med på å gjøre dette aspektet enda bedre.
Konklusjon
I begynnelsen skal jeg innrømme at jeg var skeptisk til Civilization VI. De første halvtimene føltes nemlig litt for likt forgjengeren til at jeg virkelig kunne nyte å trykke «neste runde», og jeg var en anelse skeptisk til den visuelle stilen som har beveget seg i en Pixar-retning fremfor realisme. Nå, etter et totalls timer, er stemningen en annen.
Civilization VI er definitivt sin storebrors lillesøster, men jo mer man spiller, jo mer merker man forskjellene mellom dem. Jammen er de også – heldigvis – så godt som utelukkende gode. På en meget behagelig måte leder spillet deg gjennom introduksjonstimene via hjelpsomme kommentarer og valgfrie opplæringstekster. Som alltid skal du reise en armé og knuse fienden, men at du må bestemme deg for å oppgradere enhetene dine fremfor å bevege dem er vanskelige valg å ta. Lydsporet er vakrere og mer mangfoldig enn noen gang. Teknologi, styresett og kort-mekanikkene er alle spennende aspekter ved spillet, og at byutvikling ved hjelp av de nye distriktene er så morsomt som det er, er bevis på at Firaxis fortsatt klarer å innovere 25 år etter oppstart.
Med andre ord koser jeg meg så langt med Civilization VI. Forhåpentligvis er ikke dette noe som endrer seg med tiden.
Skulle du være sulten på mer strategi kan du prøve XCOM 2 fra samme studio. Dersom du trenger noe litt mer krigsfokusert er Hearts of Iron IV et heidundrende strategispill om andre verdenskrig.
