Romerriket er i vinden om dagen. Glory of the Roman Empire er rett rundt hjørnet, Caesar IV kommer like etter, og her har du altså CivCity: Rome. Man kan jo spørre seg selv om det ikke er på tide at utviklerne ser seg rundt etter andre storsivilasjoner som fortjener sitt eget spill. Dette er nemlig Roma slik vi har sett det før, og det er ikke nødvendigvis positivt.
Veni, vidi, vici
CivCity: Rome er resultatet av et samarbeid mellom veteranutvikleren Firaxis og Firefly Studios (mest kjent for å stå bak Stronghold-spillene). Eller rettere sagt, Firaxis lot Firefly bruke Civilization-navnet og noen av spillets nøkkelfunksjoner for å lage et spill som tar Civilization-universet i nye retninger. Istedenfor å kontrollere flere byer samtidig, har du enkelt og greit ansvaret for å bygge en by. Du kan bare glemme å delta i store slag mot naboen. Her har du hendene fulle med å sørge for at Maximus Dacus og andre romere har nok å stri med.
Før man går i gang, har man valget mellom en kampanjedel og et utvalg av enspilleroppdrag som gir deg mer frihet til å bygge det du vil. Målene i kampanjedelen er nokså små og enkle, og det er snakk om marginale forskjeller i måten du spiller disse to modusene på. Det første man må gjøre, er å finne et noenlunde fornufttig sted å plassere bysenteret. Etter få sekunder vil de første innbyggerne komme strømmende. Som en av Romas utsendte guvernører har du ansvaret for å gi dem tak over hodet og sørge for at det finnes tilstrekkelig med arbeidsplasser.
De første brakkene minner kanskje ikke så mye om det vakre og storslåtte Rom, men gi folket en brønn å gå til, og du vil fort se at skurene oppgraderes til finere boliger. Men med mer luksus kommer også behovet for flere typer varer, og slik "tvinges" du hele tiden til å utvikle byen videre. Sykehus, offentlige bad, butikker, biblioteker og templer er alle bygninger som før eller siden må komme på plass. Til slutt sitter du kanskje igjen med en haug med rikmannsfolk som boltrer seg i digre palasser. Dette vil selvfølgelig være av din interesse, ettersom økt velstand fører til større skatteinntekter, som igjen får det til å klirre i pengepungen. Skulle det stå skikkelig ille til med økonomien, kan du alltids selge varer til nabobyen. Dessverre tar dette altfor lang tid, og er ikke til særlg hjelp i hastesituasjoner.
God oversikt
Byggedelen er forholdsvis ukomplisert og lett å sette seg inn i. Du får også god tilgang til informasjon om byen og eventuelt hva det står dårlig til med. Når ting begynner å bli kaotiske, har du også muligheten til å flytte på bolighusene for å rydde opp i infrastrukturen. Verre blir det når du skal begynne å rive ned ting. Musepekeren peker nemlig ikke alltid der den skal. Dette kan få katastrofale følger dersom du skal fjerne en vei, men ender opp med å rive Colosseum i stedet. Det har hendt. For ikke å snakke om alle de gangene prestene har kommet med advarsler fra oven fordi jeg ved et uhell klarte å rive ned Jupiters tempel. Det er vanskelig å forestille seg hvordan en slik glipp kunne komme gjennom betastadiet.
Det finnes også andre irritasjonsmomenter, men disse er det lettere å leve med. Som for eksempel at man ikke kan zoome ut tilstrekkelig for å få oversikt over hele byen, eller at utviklerne har slengt med en kampdel som ikke er stort å skryte av. Soldater blir i korte trekk brukt som beskyttelse mot barbarer. Du kan sende dem over land og strand for å innlemme nye byer i riket for å få en ekstra handelspartner. Her er det ikke mye strategi involvert, du gjør ikke stort annet enn å se på. Utvikleren har selv sagt at spillet ikke handler om kampene, men å ta seg av dagliglivet i byen. Man kan jo lure på hvorfor de er tatt med i det hele tatt.
CivCity: Rome klarer til gjengjeld å skape den rette romerstemningen hva bylivet angår. Innbyggerne løper rundt og lever sitt eget liv, og zoomer du langt nok inn, kan du også få øye på hva som skjer under hustakene i de forskjellige bygningene. Du kan selvfølgelig bygge gladiatorskoler og se kampene bli utkjempet i for eksempel Colosseum - ett av flere underverker som blir tilgjengelige etterhvert. Det er denne typen byggverk som virkelig får byen til å se storslått ut, men de tjener egentlig ingen andre formål enn å øke prestisjen din hos senatorene. Spesielt interesserte vil kunne sette pris på en Civilopedia, som kort forteller historien om de ulike bygningene og dagliglivet i datidens Rom.
Halvhjertet bruk
Som i Civilization-spillene, har du tilgang til et forskningstre som lar deg forske deg til forskjellige bonuser. Her finnes det mange ulike retninger, og en må hele tiden velge om man for eksempel vil prioritere oppgradering av veiene fremfor jordbruket. Forskningstreet er et fint tilskudd, men kan neppe sies å være noe nytt innenfor denne type spill. Ellers virker bruken av Civilization-navnet litt halvhjertet. Forskningstreet er ikke på langt nær like omfattende som det man finner i Civilization IV, og jeg skulle gjerne ønske at de ulike underverkene hadde større innflytelse på gameplayet.
Det finnes ingen flerspiller i CivCity: Rome, hvilket betyr at det ikke er stort å finne på når du har kommet deg gjennom kampanjen og enkeltoppdragene. Selv om disse kan ta tid å bli ferdige med, er det strengt tatt ikke så veldig spennende å måtte bygge opp mer eller mindre den samme byen om og om igjen. Spillet lider litt av at oppgavene fort blir for like og lite utfordrende.
Grafisk er det ikke til å stikke under en stol at CivCity: Rome ligger et par år etter. Teksturene er blasse, og selv om det er hyggelig å kunne zoome langt inn mot bygningene i byen, er det ikke det peneste synet som møter oss. Når det er sagt, er det lett å se på bygningene at vi har med Romertiden å gjøre. Sånn sett har utviklerne lykkes med å skape et troverdig bilde av Romerriket. Musikken er kanskje i overkant dramatisk, med tanke på at spillet tar for seg dagliglivet til romerne, men glir ellers fint inn sammen med det visuelle. Det er mer enn man kan si om stemmeskuespillerne, som ikke kan sies å passe settingen noe særlig bra med sine erkebritiske dialekter.
Konklusjon
CivCity: Rome blir aldri noe mer enn et ordinært byggespill. Det er synd, for hadde utviklerne utnyttet Civilization-navnet og alt det bringer med seg til det fulle, kunne vi for alvor ha pratet om et skikkelig romerspill. Akkurat nå minner spillet mest om en Caesar 3-klone, selv om forskningstreet og underverkene fra Civilization bidrar positivt til spillopplevelsen. Byggedelen fungerer godt, men preges av flere frustrerende feil. Noen vil nok være tilfredse med bare å få mer av det samme. Men med så mange andre alternativer rett rundt hjørnet, kan en gjøre lurt i å spare pengene. Sånn i tilfelle.
