Jeg er vel ikke den eneste som er en smule misfornøyd med kollektivtrafikken, og jeg er naturligvis overbevist om at jeg ville gjort en mye bedre jobb hvis jeg fikk ansvaret. Det vil si, jeg var overbevist. Nå som jeg har spilt Cities in Motion er jeg ikke så sikker lenger.
I Cities in Motion er du sjef for kollektivtransport i en europeisk storby. Byens innbyggere trenger å fraktes på kryss og tvers, og din jobb er å sørge for at de kommer dit de skal uten å bruke flere dager på reisen. Til rådighet har du en håndfull forskjellige transportmidler. Det enkleste er å lage bussruter, men du kan også bruke trikk og metro (enten under, på eller over bakken). Du får også et par litt mer eksotiske virkemidler, nemlig helikoptere og små passasjerferjer.
De ulike transportmidlene har forskjellige fordeler og ulemper. Bussruter er billige og lette å starte, men er avhengige av gode trafikkforhold for å fungere optimalt. Trikker er naturligvis avhengige av trikkeskinner, og må dessuten også ha god trafikkflyt for å fungere. Metrosystemer er rådyre, og krever mye tilrettelegging med mindre du velger å legge skinnegangen under jorden eller på «broer». Til gjengjeld har togene en langt høyere kapasitet, og er rimelig billige i drift. Passasjerferjene har også god kapasitet, men er naturligvis avhengige av vann. Helikoptre er kun for de rikeste borgerne i byen, og koster flesk. Men til gjengjeld kan du ta godt betalt.
Ikke noe nytt Transport Tycoon
Det er én ting som er viktig å få ut av verden med det samme. I motsetning til hva mange av oss trodde på forhånd, er ikke Cities in Motion noen Transport Tycoon-klone. Joda, sjangeren er den samme, og det handler fortsatt om transport, men fokus er ganske annerledes. Vi får ikke Transport Tycoons store kart med flere byer på, og vi får heller ikke lage veier eller transportere noe annet enn passasjerer. Vi får riktignok legge jernbaner, men dette er langt, langt enklere enn i Transport Tycoon (uten noen muligheter for å legge inn trafikksignaler og så videre).
Hvis du forventer et nytt Transport Tycoon kan du med andre ord bli litt ord skuffet over det Cities in Motion har å by på. Men det er ikke spillets skyld, og hvis du legger bort alle Transport Tycoon-aktige forventninger og tar spillet for hva det faktisk er, er det ikke vrient å la seg glede over spillet. Cities in Motion er nemlig velprodusert og intelligent, og tilbyr massevis av utfordringer.
Utfordringene kan faktisk være litt i overkant høye, for er det ett område hvor Cities in Motion har stort forbedringspotensiale, er det vanskelighetskurven. Spillet har en øvingsdel, men den fokuserer i stor grad på det mekaniske. Når du begynner å spille på ordentlig vil du nok raskt oppleve å tape store penger uten å egentlig skjønne hva det er du gjør galt. Dette er nemlig et spill hvor du må ta mange hensyn, og hvor tilsynelatende små beslutninger kan få store økonomiske følger.
Veteranbusser er treige
Det gjør det ikke særlig mye lettere at det første oppdraget i spillet i spillets kampanje foregår i 1920. Det betyr at du må slite med ekstremt lav kapasitet på de langsomme kjøretøyene dine. Det å tjene penger er veldig vanskelig – spesielt hvis du forsøker å løse jobbene du stadig får av sjefen. Jeg endte opp med å spille dette oppdraget om og om igjen, og det var ikke før jeg valgte å ignorere sjefen fullstendig, låne masse penger i starten og bare kjøre på med metrosystem i stedet for busser, trikker og alt det andre sjefen ønsket, at jeg faktisk klarte å tjene såpass med penger at jeg overlevde.
Metro er nemlig det mest lønnsomme du kan drive med i Cities in Motion. Det koster riktignok veldig mye å lage baner og stasjoner, spesielt hvis du vil gjøre det enkelt og lage undergrunnsbaner, men hva lønnsomhet og kapasitet angår kan ikke de andre transportformene sammenlignes engang. Og i alle fall ikke i 1920, hvor en buss kan ta åtte personer og en trikk kan ta ti, mens metroen tar førti i samme slengen – samtidig som den beveger seg mye, mye raskere.
En ting som gjør busser og trikker ekstra ulønnsomme er trafikk. Trikkene kan riktignok gå i midtrabatter og slikt, men stort sett må de holde seg til de samme gatene som busser og biler. Viktige gater er såpass tett trafikkerte at bussene og trikkene dine ofte bruker mer tid på å stå i kø enn å kjøre. Det tjener du heller lite på. Spillet har dessuten ingen busslommer. Busser som stopper for å ta på folk vil dermed stoppe opp trafikken bak dem. Du skal ikke ha så veldig mange busser på samme linje før de bidrar mer til trafikkproblemene enn de løser, og du får ytterligere forsinkelser.
Når du kommer litt fremover i tid, og får busser og trikker med høyere kapasitet, hjelper det selvsagt litt. Men det viser seg raskt at busser og trikker aldri kan være ryggraden i systemet ditt; det må metroen være. Samtidig lærer du at de i aller høyeste grad har sin funksjon.
Utvid nettverket ditt
Du kan ikke lage en undergrunnsbane som dekker hele byen og alle de mange rare destinasjonene folk har. Derfor må du bruke de andre transportmidlene til å «fore» metroen din. Lager du en bussrute fra en metrostasjon til en kino, vil folk fra resten av byen kunne ta metroen til denne stasjonen og så hoppe på bussen for det siste stykket. Dette skaper ikke bare et bedre tilbud, men det betyr flere kunder på metroen etter som folk får større grunn til å bruke den.
Når du først begynner å skjønne ting som dette, tar det ikke lang tid før Cities in Motion hekter deg. Det er uhyre moro å gradvis utvide systemet sitt, og spillet gir den samme følelsen av tilfredsstillelse over å se kreasjonene dine fungere som SimCity-spillene, Tropico-serien, Transport Tycoon, Theme Park, og andre konstruktive strategispill. Denne sjangeren har fått alt for lite fokus i det siste, og det er trist. Jeg vet jeg har sagt det før, men det er altså vel så moro å skape som det er å ødelegge.
Cities in Motion er en svært vanedannende affære. Det er alltid noe nytt som må gjøres, noe som må forbedres, eller kanskje til og med noe som må fjernes. Samtidig må du passe på spillets dynamiske økonomi. Renter går opp og ned (noe du for eksempel kan utnytte ved å refinansiere dyre lån på passende tidspunkter), prisene på de ulike formene for drivstoff varerer gradvis, og det samme gjør folks evne og vilje til å betale billettprisene dine. Cities in Motion er «hardcore».
For å hjelpe deg med alt dette leverer spillet massevis av informasjonsskjermer og fargekodede overlappinger på kartet, og du kan også zoome helt inn på kundene dine og for eksempel klikke på en person som står og venter på bussen for å finne ut hvor han har tenkt seg. Dette kan også hjelpe deg å studere hvor effektive rutene dine er. Når en buss stopper og 90% av passasjerene som kommer ut går rett inn på metrostasjonen ved siden av, vet du at overgangssystemet fungerer.
Bare fire byer
Cities in Motion lanseres med fire byer å spille i (samt en liten øvingsby), og dette virker litt lite. Det er riktignok slik at byene endrer seg over tid, så hvis du velger å starte i 1920 er opplevelsen ganske annerledes enn hvis du velger å starte i 2020. Spillet har også et innebygget og svært velfungerende redigeringsverktøy, og vi vil nok snart se mange gode byer fra folk i spillmiljøet. Men jeg hadde likevel gjerne sett at spillet kom med litt mer innhold ut av boksen.
De inkluderte byene er Helsinki, Amsterdam, Berlin og Wien, og alle tilbyr ulike utfordringer. Amsterdam er for eksempel preget av kanaler, med en håndfull broer hvor det raskt blir trafikkork. Berlin og Wien deles begge av elver, og har rimelig klare inndelinger mellom for eksempel boligstrøk, forretningsstrøk og industristrøk. Helsinki ligger ved kysten, og har store områder rundt (blant annet flere øyer).
Det er fortsatt noen ting jeg savner. Busslommer er for eksempel et åpenbart tillegg, og det samme er metrostasjoner med mer enn to spor. Det hadde også vært greit å kunne gi kjøretøyene dine ordre om å forsøke å holde seg på avstand. Hvis du har tre busser på samme rute hadde det vært fint om de kom med litt mellomrom, men i stedet ender det ofte opp med at når først én buss kommer, kommer hele gjengen. Dermed blir ofte folk stående lengre enn nødvendig på stoppene, og resultatet er sure miner. Dette er heldigvis ikke så kritisk som det kanskje høres ut.
Cities in Motion både ser og høres flott ut. Detaljnivået er overraskende høyt; når du zoomer inn på en fotballbane ser du for eksempel at det spilles fotball der, og selv om det naturligvis ikke ser så veldig realistisk ut kan du faktisk følge med på at de går i angrep, scorer mål og så videre. Lydeffektene holder følge, og du hører lyder fra det du holder kameraet over. Når du zoomer kameraet ut (som du vil gjøre mesteparten av tiden) får du naturligvis ikke med deg alle disse detaljene, men spillet har likevel et veldig pent visuelt uttrykk, og musikken fungerer godt i bakgrunnen.
Konklusjon
Cities in Motion gjør kanskje ikke noe forsøk på å ta opp arven etter Transport Tycoon, men det er et intelligent, utfordrende og svært dypt økonomisk strategispill. Det er veldig moro å gradvis bygge opp et velfungerende nettverk med buss, trikk, tog og til og med et helikopter eller ei lita ferje av og til, og se hvordan de ulike rutene arbeider sammen for å sørge for at byens innbyggere kommer dit de skal.
Spillet kan være svært utfordrende i starten, spesielt før du forstår hvordan du best bør bruke busser og trikker, og at metroen er det absolutt viktigste «våpenet» i arsenalet ditt. Spillet starter dessuten med et svært vanskelig oppdrag hvor du stadig får beskjed om å gjøre ting som egentlig ikke fungerer så bra (slik som å lage en gigantisk trikkelinje rundt byen). Men det er moro likevel, og hver gang du spiller lærer du noe nytt som du kan bruke i fremtiden.
Når du først kommer inn i systemet blir Cities in Motion svært vanedannende, og du har alltid fire-fem ting du har lyst til å få gjort før det kan være aktuelt å skru det av. Spillet har bare fire store byer å spille i, men de er kommer i flere utgaver (fra 1920 til 2020), og det inkluderer også et brukervennlig og morsomt redigeringsverktøy som lar deg lage dine egne byer. Likevel skulle jeg nok ønske vi fikk litt flere byer å leke oss i.
Det er flere andre småting som skurrer litt også, slik som at vi ikke kan bygge busslommer eller større metrostasjoner. Men de hindrer ikke Cities in Motion i å levere fryktelig mye moro. Dette er spillet for deg som liker en seriøs, strategisk og ikke-voldelig utfordring, og så lenge du ikke lar deg knekke av den høye inngangsterskelen vil du finne svært mye glede her.
