Riddick styres i førsteperson, dvs. at du ser det han ser. Oppsettet er nokså standard sammenlignet med andre førstepersonsskytere og bør være lett å bli kjent med for de fleste som har avgitt noen centiliter svette på kontrolleren sin. Den ene stikka styrer bena og den andre styrer blikket. Ryggknappene brukes for å skyte og slå, mens de andre knappene brukes til å lade, aktivere objekter og skifte våpen. Riddick har også mulighet til å bli tilnærmet usynlig ved å snike seg der det er mørkt. Da får alle farger et blåaktig skjær, i tillegg til at Riddick blir overfølsom på fiender. Er det en i nærheten, om det så er rundt et hjørne, hører Riddick hjertet hans banke.
Avansert grafikkteknologi
Det er vanskelig å bli imponert over grafikk etter å ha sett bilder fra Doom 3, men på Xbox er det få, om noen, spill som kommer i nærheten av Riddick. Grafikken er rett og slett fantastisk med skygger, lyssetting og detaljrike og godt animerte modeller. Starbreeze har brukt såkalt "normal mapping" som vi finner i Doom 3 også; en teknikk som går ut på å legge høytoppløslige teksturer på enkle polygoner, og på den måten få bildet til å se skarpt og fint ut - til og med skyggene ser meget bra ut. Den mørke, dystre stemningen er til å ta og føle på, og heldigvis blir Riddick etter hvert utstyrt med nattbriller ("EyeShine") så det er mulig å se i mørket (så og si samtlige lyspærer kan også knuses, et smart triks mot slutten av spillet). Kuttsekvensene er vel så imponerende, der alt er laget med den samme motoren som spillet selv, og grafikken flyter så og si uten hakking i det hele tatt.
Tyngdekraft og fysikk kjennes riktig ut, og det ryktes at Vivendi til og med har brukt et simuleringsprogram for å regne ut hvordan blodet oppfører seg i forhold til ulike type slag og treffpunkter. Og som om det ikke var nok med at grafikken var bra, er lyden også i særklasse. Allerede i introsekvensen høres et forferdelig brøl, som i hvert fall får kattene hjemme til å spisse ørene bakover. Vin Diesels stemme passer helt perfekt til tøffingen i hovedrollen, og lydeffekter og musikk er vidunderlig i surround. Spillet er også ganske omfattende når det gjelder karakterer - alle innsatte har et navn og ser forskjellige ut, og også resten av stemmegalleriet fungerer meget bra, med navn som Xzibit (fra MTV-serien Pimp my Ride) på rollelista.
Filmfølelse
Men det beste med Chronicles of Riddick er rett og slett følelsen av å spille hovedpersonen i en film. Balansen mellom spilling og kuttscener er helt perfekt, og man føler seg nesten like kul som Vin Diesel der man styrer fengselets desiderte badass, for å låne et ord fra Butcher Bay. Ikke nok med at han løper rundt og banker opp hvem som helst - han har også de tøffeste replikkene og den mørkeste stemmen. Chronicles of Riddick har viktige ingredienser fra et par av xbox' beste spill. Snikingen fra Splinter Cell, der vakter som kveles må gjemmes i mørket, møter actionscenene fra Halo der man kan gå amok med pumpehagle mens det skytes fra alle kanter.
Akilleshælen til Chronicles of Riddick er dets relativt korte varighet. Uten at jeg telte timene, tror jeg neppe det ble mer enn 10-12 effektive timer fra start til slutt, og det er i korteste laget. Spillet har ingen flerspillermodus heller, men når det er sagt ser jeg heller ikke helt poenget med å ha en - som nevnt er Riddick ingen typisk førstepersonsskyter, men mer et actioneventyr. Riktignok blir den vanskeligste innstillingen låst opp ved å spille igjennom på det nest vanskeligste, men for undertegnendes del frister det ikke å kjøre igjennom enda en gang bare fordi det er vanskeligere.
Konklusjon
Chronicles of Riddick: The Escape from Butcher Bay er en av årets store overraskelser, og er etter min mening et av de tre beste spillene til Xbox hittil i år. Spillet knuser den gamle myten om at spill basert på filmer er dårlige, og ut fra kritikkene jeg ser filmen får, ser det faktisk ut til at spillet i dette tilfellet er bedre enn filmen. Grafikken er sannsynligvis den beste som er laget til Xbox, lyden bidrar med sitt til den uhyggelige og mørke stemningen og det føles rett og slett ut som om du er med i en film der du sitter med en svett kontroller i hånda. Sommeren er over. Vi går en mørk høst i møte. Chronicles of Riddick bør bli det mørke halvårets første innkjøp.
