Children of the Nile foregår ved Nilens bredder for ca 5000 år siden. Spillutviklerne har lagt stor vekt på å være historisk nøyaktige og er veldig påpasselige med å ivareta den egyptiske historien. På sitt beste kan Children of the Nile anses som en historietime i Egyptiologi og det store imperiets historie. Hvorvidt datidens Egypt hadde blitt like suksessrik hvis du hadde trukket i trådene, gjenstår å se. Det er ingen lett jobb å innta rollen som en Farao/Gud-hybrid og bygge opp en mektig by som skal overleve allslags fare, disse være seg innbyrdes eller utenbys fra.
Hva mennesker angår, altså de forskjellige innbyggerne, er det ikke helt feil å anse spillet som et Sims-spill i stor skala, kombinert med en porsjon mangfoldig rollespill. I bybygger-genren er det vanlig at innbyggerne stort sett kun representerer folketall i mengden av et utvalg folkegrupper, langt fra den faktiske realiteten der alle og enhver har egne roller og personligheter. Dette har teamet i Tilted Mill tatt fatt i og gjort om, i noe man med rette kan kalle en stille revolusjon. Det er nå mulig å følge enkeltindiver i sin naturlige livssyklus, bevitne rangsomveltninger og deres evinnelige klatring langs karrierestigen. Alle bybeboerne har faktisk sitt eget liv og at så mange mennesker holder et slikt nivå på den kunstige intelligensen, er ikke annet enn veldig imponerende.
Children of the Nile skiller seg fra den veldige hop av bybygger-spill som legger opp til å skape en by som fungerer mest som en festning, der hovedmotivet egentlig utelukkende er å knuse fienden. Det store målet i dette spillet er rett og slett å bygge en mektig by. Måten man gjør dette på er å skape et godt miljø for innbyggerne og at selve byen blir et suksessfullt bygningskompleks. I tillegg til alle nødvendigheter som skoler, markedsplasser og templer, må byen også inneholde et godt arsenal utsmykninger i form av statuer og pyntegjenstander. Det anses som en selvfølge at byen også får produsert en pyramide i sin umiddelbare nærhet. Naboer som nærmer seg byen er det få av og de kommer sjelden i harnisk, snarere tvert imot. De kan med letthet vise seg å være gode kilder for et vellykket handelsmarked.
Spillet er utviklet med en kraftig 3D-motor som er såpass sterk at du kan tillate deg å gå detaljert til verks i denne store verden. Du kan trekke tredjepersonskameraet helt opp i ryggen på enkeltindivider og se hva de foretar seg, du hører landsbylydene forandre seg etter hvert som du avanserer i landskapet, for eksempel høres veven når du passerer teppebutikken og apene som underholder i gatene. Disse sistnevnte apene har en tendes til å skulle underholde spilleren og innbyggerne døgnet rundt, som sikkert vil være en tålmodighetsprøve for mange.
Children of the Nile fører høye forventninger før lansering, mest grunnet alt det selvtitulerte skrytet og oppspinnet rundt utviklingen av spillet. Selv mener Tilted Mills talsmann at spillet langt på vei er det mest avanserte innen bybygger-spill.
Tidsrammen for spillets ordinære enspiller-modus ligger rundt 50 timer. Skulle man ønske å gjøre det lille ekstra for å sprute ære og prestisje inn i byens utseende og maktposisjon, må man anslagsvis beregne det dobbelte. I tillegg kommer blant annet en karteditor som kan vise seg å bli et altomslukende tidsfordriv. Spillet forventes å være på markedet i november. For de ivrigste entusiaster har Tilted Mill åpnet muligheten for 1000 lykkelige spillere å prøvespille en tidlig beta-versjon av spillet. Meld interesse, så dumper kanskje dette tilsynelatende glimrende spillet ned i postkassen din.
