Anmeldelse

Championship Manager 4

Fotballmanagerspill er populære her til lands. I bunn og grunn er det en absurd suksess med tanke på spillenes grunnleggende premiss: Å plukke ut elleve spillere og lese tekst i håp om seier. Fra null til nitti minutter ligger voldelig biting av negler koblet med forløsende orgasmer etter avgjørende mål på overtid.

Side 1
Side 2
Side 3

Inne i kampene er det meste som det alltid har vært. Du følger med på handlingen via tekstbokser som dukker opp etter hvert som noe spennende skjer på banen. Nytt er derimot muligheten til å følge kampene i 2D. I stedet for å lese at spissen din snurrer vekk midtstoppere og hamrer ballen i krysset kan du nå skue ut over den flate, grønne banen og se en runding bevege seg forbi to andre rundinger for så å se en tredje runding havne i en hvitfarget firkant. Spennende? Kanskje ikke på papiret, men i praksis er det skikkelig moro å følge med på lagets pasningsspill og kunne banne høylydt over brente muligheter. Av og til kan du også se nettopp hvem som gjorde feilen som førte til de tidligere uforklarlige målene. Bestemmer keeperen seg for å rusle en tur utenfor 16-meteren for så å sende ballen til motstanderen går PC-skjermen en ublid fremtid i møte. Praktiske formål har også 2D-varianten siden du kan følge med på hvilke valg spillerne tar og hva som fungerer og ikke. Hvis vingen din alltid blir stoppet er det kanskje ikke så lurt å be han løpe med ballen, og hvis det alltid er en mann ledig på første stolpe er det en god ide å kommandere korte crossballer. Små nyvinninger som dette er det Championship Manager-serien avhenger av for å opprettholde en fersk følelse, og det lykkes de med nok en gang. Lydbildet er ved det samme gamle. Supportere hyler og hoier, men det blir aldri mer engasjerende enn det halvfulle fotballtilhengere på tape har potensiale til.

Utallige endringer
Statistikkene har som vanlig blitt oppdatert, og ved første øyekast later alt til å være i orden. Alle overgangene normale folk får med seg er representert i spillet og alle de store klubbene er representert med nøyaktig tallmateriale. Tar du over en storklubb kan du være sikker på at du styrer en rimelig nøyaktig representasjon av din prefererte stormakt. Velger du derimot å ta over en lokal klubb er det ikke like greit. Forståelig nok er det ikke like lett å nøyaktig modellere ukjente 2. divisjonsspillere, men lokale supportere kan irritere seg over de få feilene som faktisk eksisterer. En spiss kan for eksempel være sett opp en angripende midtbanespiller, mens andre igjen kan være oppført med feil fot. Det ser ikke ut til at det er mulig å unngå slike feil når en tar det massive området utviklerne benytter materiale fra i betraktning. Viktig å merke seg er derimot at dette ikke er noe de fleste spillerne noensinne vil legge merke til, og forholdsmessig er avvikene høyst marginale. Lar du noe slikt ødelegge spillegleden er nok ikke dataspill den mest passende fritidssysselen din.

Championship Manager-spillene er fotballmanagersimulatorer. I dette begrepet ligger det at en skal innta rollen som manager og kjenne dette på kroppen så realistisk som mulig. SI Games har alltid vært flinke til å fremheve de små detaljene fremfor noen av konkurrentenes mer arkadeaktige representasjon. For å lykkes som manager må du sørge for at spillerne dine utvikler seg skikkelig samt holde de fornøyde utenfor banen. Tar du en Teitur kommer du til å oppleve misnøye i spillergruppen, og bedrer ikke ting seg kan du oppleve spillere som ønsker seg vekk og et styre som gjør seg klar for jakten på en etterfølger. Livet som manager er hardt, men gleden over selvskapt suksess er verdt alt slitet. Når du endelig har ført den hardt prøvede 1. divisjonsklubben frem til gull og ære kan du lene deg tilbake i stolen og klappe dataskjermen mens du sier: Vi klarte det gutter, vi klarte det. Resultatene i matchene er som regel rimelig realistiske, men hvis du virkelig finner seiersoppskriften for laget ditt kan det bli litt for mye av det gode. Det har hendt at spissene minst scoret et par mål i hver eneste match med et halv dusin goaler som standard. Morsomt til å begynne med, men smått slitsomt etter en stund. I de store ligaene er det tross alt sjelden kost med total overkjøring, selv om det er bunnlag det spilles mot.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden