Sim Castle?
Vi har Sim City, så hvorfor ikke Sim Castle? Å kalle det en simulasjon vil være å gå for langt, men som navnet hinter litt om er det stor fokus på borgene i dette spillet. Opplæringen prenter inn i hodet ditt at det er minst like viktig med et godt forsvar, som med angrepsstyrker. Så snart arbeidsmaurene dine har bygget et pukkverk, kan du gyve løs på konstruksjonen av slottet ditt, altså forsvaret ditt.
Fra begynnelsen av er kun borgvegger og porter tilgjengelig, men fortvil ikke. Ettersom du forsker og oppdager nye ting, kan du utvide forsvarsverket ditt. Du kan plassere ut store tårn, eller små tårn. Disse tårnene kan bli stappet fulle av bueskyttere, katapulter og annet lignende. Om ikke dette faller helt i smak, kan alltids en beholder full av en glovarm, tjærelignende substans plasseres over porten. Dette kan bli en morsom overraskelse for din invaderende motstander. Alt etter ditt ønske.
Selv om lovordene spres om byggemulighetene i Castle Strike, må en ta med i beregningen at det ikke er rent sjeldent man aldri kommer så langt. De store slagene tar opp den meste av pengene og tiden din. Når det er snakk om prioritering, går ofte anskaffelse av nye krigere i første rekke. Spillets vaskeseddel og holdning generelt vitner om en stor variasjon i denne sentrale delen av spillet; borgkonstruksjonen. Jo da, sammenlignet med andre deler av spillet er anskaffelsen av prektige murbygg en stor del av opplevelsen. Likevel skulle variasjonen vært mer tilgjengelig, og mer påkrevd. Egentlig trenger en ikke mer enn et tårn eller to plassert på strategiske steder, stappet fullt med bueskyttere. Noe mer avansert enn dette behøves ikke. Det er fint med mange muligheter, så lenge utnyttelsen av disse ikke bare er til bry.
Krigføring
Når en ikke leker borgherre og sysler med de hardt arbeidende undersåttene, skal man da altså gå til krig. Den ene store delen av spillet er oppbyggelsen av et forsvarssystem, den andre hoveddelen er det stikk motsatte: nedbrytelsen av et forsvarssystem. Forhåpentligvis ikke ditt.
Variasjon – et stikkord for Castle Strikes krigføring. Spillet har rundt 20 bygninger totalt, hvorav flesteparten er nødvendige for å fremstille en variert hær. Blir de riktige bygningene bygd, får man tilgang på flere ulike krigere. Riddere, sverdmenn, lansekrigere, bueskyttere og munker, for å nevne noen. Det største strategiske elementet her ligger i nærkampsenhetene. Når du har et halvt dusin å velge mellom, er det viktig å velge de rette. Noen er gode mot krigere, andre mot bygninger, så det er vitalt å velge de riktige krigerne til de riktige situasjonene.
Slagene i Castle Strike er mer monumentale enn i mange andre spill. Med andre ord; to grupper flyr på hverandre i et massivt slagsmål, og gir seg ikke før den andre gruppen er tilintetgjort. I andre sanntidsstrategispill er det større fokus på mikromanøvreringen, at man skal organisere enhetene optimalt for å få mest ut av kampen. Her er det ikke mye annet å tenke på enn å ha skytterne og de helsebringende munkene i baktroppen.
Når det er sagt, den største variasjonen ligger i hjelpemidlene en har til angrepene. Blant et titalls forskjellige slike finnes blant annet ”Catapult”, ”Siege Tower”, ”Body Shield” og ”Battering Ram”. Utviklerne har lagt fokus på variasjon i oppbyggelsen av borgene, men de har sannelig frydet seg med å bryte de ned igjen også. Hver eneste av disse kan bemannes med et ulikt antall soldater. For å ta et eksempel, ”Siege Tower.” Dette er et høyt, mobilt, tårn, laget for å kunne innta andre borger fra murene. Ved å fylle opp i bunnen kan en bevege tårnet, og for å toppe kaka plasseres gjerne en liten gruppe skyttere på toppen. Bueskytterne dine fyrer av skudd etter skudd, mens soldatene skyver tårnet inn til muren. Når den er fremme, faller lemmen fram, og dine drapslystne krigere kan invadere borgmurene. Herlig.
