Akkurat like lineært
En hadde kanskje håpet på at Gray Matter ville prøve seg på noe mer vågalt i United Offensive. Du har som spiller veldig liten frihet til selv å velge hvordan man vil konfrontere fienden, som forresten alltid dukker opp på de samme stedene. Det er fortsatt et veldig lineært spill, hvor spilleren fanges i et "prøve og feile"-mønster fremfor å ta taktikkerier i bruk. Hurtiglagringstasten er stikkordet her. Oppdragene er også gamle kjente slagere i ny innpakning, men til tross for dette blir en sjeldent lei. De er engasjerende og spennende utformet med fokus på hundre prosent action hele tiden. Enkelte øyeblikk kan få selv den mest hardbarkede spilleren til å få gåsehud og en tåre i øyekroken. Det er vanskelig å plassere fingeren på akkurat hva, men det er noe som gjør Call of Duty til noe helt eget.
Det nye partikkelsystemet gjør også underverker for spillet. De til dels ødeleggbare omgivelsene og røykeffektene som eksplosjonene etterlater seg overgår det meste jeg har sett tidligere. De gir virkelig stemningen i spillet et ordentlig løft og får slagmarkene til å se ut som nettopp slagmarker. Ikke minst merker man dette i flerspillerdelen, hvor kampene nesten kommer på høyde med de største slagene i enspillerkampanjen.
United Offensive introduserer hele tre nye spillmoduser til flerspilleren. "Capture the Flag" er en gammel klassiker som de fleste kjenner til, hvor hvert lag må snike seg inn i fiendens base, stjele med seg flagget deres for så å returnere tilbake til sin egen med flagget i god behold. "Domination" minner på mange måter om Battlefields "Conquest"-modus, hvor det gjelder å ha kontroll over flest mulig soner når tiden renner ut. Min personlige favoritt ble imidlertid "Base Assault", hvor hvert lag har tre baser og motstanderens oppgave er å ødelegge disse. Dette er en todelt affære, hvor du først må bryte ned basens forsvar ved hjelp av rakettkastere, stridsvogner, o.l. Deretter må soldater ta seg inn i ruinene og plante eksplosiver for å ta seg av resten.
Nytt i flerspilleren er muligheten for å hoppe inn i ulike kjøretøy, som for eksempel jeeps og stridsvogner. Disse føles aldri for dominerende da de utgjør et nokså enkelt mål og det ligger antitankvåpen spredd utover hele brettet. De legger likevel en helt ny taktisk side til spillet.
En ny runde er sjeldent lik den forrige, mye takket være det fabelaktige brettdesignet og balanserte gameplayet. United Offensive inneholder hele elleve nye brett å boltre seg på, det ene større enn det andre. Her finnes det store, åpne områder for de som møtte ønske det, og trange gater og hus for gode, gamle nærkampdueller. Samarbeid oppmuntres ved hjelp av et meget effektivt rangsystem. Du får poeng for å hjelpe dine lagkamerater med å oppnå målet, og desto mer poeng du får, jo høyere rang mottar du. Med høyere rang kommer ulike bonuser, som for eksempel flere granater eller muligheten til å bære mer ammunisjon. På det aller høyeste nivået har du muligheten til å tilkalle flyangrep når du har valgt ut et mål med kikkerten.
Som kjent tar Call of Duty den etterhvert litt utdaterte Quake 3-teknologien i bruk, og presser motoren til det ytterste. Teksturene kan riktignok fremstås som en smule fargeløse og grå, men på en annen side (om det var hensiktsmessig eller ei) passer det settingen glimrende. Jeg har allerede så vidt nevnt de imponerende røykeffektene og eksplosjonene, som er en sann fryd for øynene. Det er ganske imponerende hvor mye som kan vises og skje på skjermen samtidig og grafikerne har gjort en meget god jobb med å fange følelsen av slagene, med tanke på hvilket utgangspunkt de hadde.
Den visuelle siden forsterkes av et fantastisk lydbilde og episk orkestermusikk. Det river virkelig i ørene når skuddene fyker forbi og du hører lyden av innkommende stridsvogner og flyangrep i det fjerne. Det er rett før du kaster deg under bordet om en eksplosjon skulle dukke opp i nærheten. Når du hører orkestermusikk begynner å bygge seg opp mot slutten av et oppdrag kribler det nærmest i magen.
Konklusjon
Spillets feil og mangler virker langt verre på papiret enn de er i virkeligheten. Jeg ville løyet hadde jeg sagt at jeg ikke hadde det moro med United Offensive. Når alt kommer til alt, er det absolutt en solid utvidelsespakke med mer av det som gjorde originalen så populær - og litt til. Flerspillerdelen inneholder riktignok ingen grensesprengende nyheter, men føles akkurat forfriskende nok til å holde spillere opptatt i lang tid framover.
